Fagområde: Inkludering

Inkludering som samfunnsutvikling i Gloppen kommune

For Gloppen kommune er inkluderingsarbeid en viktig del av kommunens rolle som samfunnsutvikler. 7 % av innbyggerne i kommunen er innvandrere. Arbeidsinnvandrere utgjør halvparten av disse, og familieinnvandrere og flyktninger resten. Kommunen vet at det gjenstår mye før innvandrerne er godt inkludert i lokalsamfunnet. Gloppen kommune jobber derfor helhetlig og langsiktig med inkludering.

Utnytt handlingsrommet

Innen samfunnsutvikling har kommuner et særlig ansvar for å kjøre helhetlige prosesser, og sørge for at alle grupper i samfunnet blir hørt og representert. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler blant annet om:

  • samarbeid med innbyggere, lag og organisasjoner
  • miljø og folkehelse
  • næringsutvikling
  • stedsutvikling
  • areal- og samfunnsplanlegging

Mye av den kommunale samfunnsutviklingen skjer på områder der statlige føringer er begrenset og den lokale friheten er stor. Gloppen kommune utnytter dette handlingsrommet i arbeidet med inkludering. Ansatte i kommunen samarbeider med den enkelte innvandrer, næringslivet og frivillig sektor for å identifisere utfordringer og problemer. Sammen finner de gode lokale løsninger.

Kontaktinformasjon

Beate Kornberg
Rådgiver samfunnsutvikling, Gloppen kommune
[email protected]
+47 416 39 230

Samarbeid med aktører og befolkningen i kommunen

Lag og organisasjoner er gode og viktige arenaer for sosial kontakt. I Utfordringsdokumentet 2015 blir utenforskap nevnt som en særlig utfordring for arbeidsinnvandrere, flyktninger og andre utsatte grupper. Gloppen kommune peker på at det er viktig å inkludere innvandrere i idrettslag, turlag og andre sosiale arenaer som dugnader og lignende.

Kommunen er nå i gang med et prosjekt som skal gjøre innvandrere i Gloppen bedre i stand til å ta vare på sin egen helse gjennom fysisk aktivitet, mer kunnskap om kosthold og bedre inkluderingen i lokalsamfunnet. Samarbeidspartnere i prosjektet er Gloppen opplæringssenter, NAV, Midtre Nordfjord Turlag og ulike idrettslag i kommunen. Prosjektet skal bidra til en dobbel effekt – fremme både inkludering og en sunn livsstil hos den enkelte.

Kontaktinformasjon

Åslaug Haugset
Folkehelsekoordinator, Gloppen kommune
[email protected]
+ 47 910 06 182

Mange flyktninger har lite kunnskap om kosthold og aktivitet, og i tillegg er de ikke vant med den type fysiske aktiviteter som etniske nordmenn tar som en selvfølge. Derfor er det viktig med et tilrettelagt tilbud.

– Det vi tar for gitt med en spinningtime, kan være veldig fremmed for en innvandrer. De har kanskje aldri har lært seg å sykle, aldri vært i et treningsstudio eller forholdt seg til fysisk aktivitet tidligere, sier folkehelsekoordinator Åslaug Haugset i Gloppen kommune.

Røde Kors er også en viktig samarbeidspartner for kommunen. I tillegg til å drive med tradisjonell besøkstjeneste, har Røde Kors ulike arrangement på omsorgssenteret og i bofelleskapene i kommunen. I samarbeid med frivilligsentralen og flyktningetjenesten i kommunen, ble det etablert en møteplass for tilflyttere i kommunen. Med utspring i denne møteplassen, ble det blant annet etablert en turgruppe som ble med på integreringsprosjektet Til Topps på Galdhøpiggen.

Næringsvirksomhet og sysselsetting

Gjennom lokalkunnskap har kommuner gode forutsetninger for å være førstelinje for bedrifter, gründere, samfunnsentreprenører og ildsjeler.

Bruk nettverkene som en liten kommune kan tilby

Nettverk gir sysselsetting

Rapporten Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering (2015) viser at innvandrer som har norske venner har lettere for å få seg jobb.

Rapporten viser blant annet at det er viktig at kommunene tenker utradisjonelt og bruker det handlingsrommet som fins for å skape gode arenaer og tiltak som kan kople innvandrere med etnisk norske, frivillige organisasjoner etc. I tillegg til språkopplæring, kvalifiseringstiltak, bolig og lignende, handler inkludering om kommunikasjon, samarbeid og det å bry seg og bli sett.

Flyktningkonsulent i NAV Gloppen, Ann Iren Festervoll, mener dette er lettere i en liten kommune enn i en by kommune, hun kaller det småkommunefleksibilitet.
– Det har selvsagt vært mye jobbing utad mot bedrifter for å få tillitt og forståelse for at nye innflyttere kan være positiv arbeidskraft, nå opplever vi at bedrifter ser dette som en samfunnsoppgave, noe som hele bygda må støtte opp om.

Rekruttering, kvalifisering og arbeidspraksis

Kontaktinformasjon

Ann Iren Festervoll
Flyktningkonsulent, NAV Gloppen
[email protected]
+47 99 44 39 82

Gloppen kommune har lykkes godt med å kvalifisere innvandrere til jobb som helsearbeidere.

For flyktninger i introduksjonsprogrammet er praksisplassen under språkopplæringen en viktig arena for å bli kjent med og for det lokale arbeidslivet. Alle flyktningene gjennomfører arbeidspraksis. Flyktningekonsulentene samarbeider godt med Gloppen opplæringssenter (GOS), som har ansvar for språkopplæringen. Flyktningene er i arbeidspraksis i 6 uker når det er ferie på opplæringssenteret. Flyktningekonsulentene ber markedskontaktene i NAV om tips til aktuelle praksisbedrifter. Kommunen prøver å tilby praksisplasser som passer til det den enkelte flyktnings ønsker og tidligere erfaringer, men lykkes ikke alltid.

Muaath legger konfeksjon på et bord.

Muaath fra Syria hadde eigen bedrift i hjemlandet, og har erfaring og interesse innen konfeksjon. Han er no i praksis i klesbutikk.

Arbeidspraksis betyr for de fleste en bratt læringskurve, og det hjelper dem i inkluderingsprosessen. Ann Iren Festervoll mener praksisplassen har betydning for hele innvandrerfamilien. Lærerne på skolen hører ungene i skolen si: i helga jobba mammaen min ilag med mammaen din. Dette gir tilhørighet og styrket samhold, og det gir familien en god innfallsport til lokalsamfunnet. Flyktninger som er i praksis føler tilhørighet til bedriften de jobber i.

Flyktningekonsulenten besøker flyktningen på arbeidsplassen minst en gang i løpet av praksisperioden. Når perioden er over har flyktningkeonsulenten og arbeidsgiver felles evaluering. Når praksisen har fungert godt fører dette ofte til at flyktningen jobber videre i bedriften en dag i uka og har språkopplæring resten av uka. – Dette er ein vinn vinn situasjon og det gjør at vi nå er inne i ein god sirkel i forhold til praksis, sier Ann Iren.

Langsiktig og bredt tverrsektorielt arbeid

I 2008 ble flyktningekonsulentene flyttet fra Opplæringskontoret i kommunen og over i NAV. Ann Iren Festervoll, mener dette har vært med på å gi inkluderingsarbeidet et bredere og tettere samarbeid mot andre fagmiljø. Der flyktningekonsulentene tidligere var organisert under opplæringssenteret og det meste ble besvart med opplæring, jobber de nå bredere. Det er dermed mulig å bruke ulike virkemidler i arbeidet med inkludering, for eksempel mentorordninger, arbeidspraksis og språkoppfølging.

Flyktningekonsulentene i NAV arbeider aktivt for å koble offentlig ansatte, næringsliv, politisk ledelse, frivillig sektor og lokalbefolkningen for øvrig i inkluderingsarbeidet.

Stedsutvikling

Stedsutvikling handler blant annet om fysisk utforming av landskap og bebyggelse. Det handler også om utvikling av kommunes boligstruktur, gode oppvekstvilkår og god kommunikasjon.

Å eie egen bolig

Kontaktinfo

Roar Henden
Boligkonsulent, Gloppen kommune
[email protected]
+47 95 24 70 92

Gloppen kommunes boligkonsulent, Roar Henden, har ansvar for informasjon og veiledning til nye tilflyttere og andre som har behov for bolig. Roar jobber i kommunens servicetorg og er slik lett tilgjengelig for besøk. Noen av innvandrerne trenger hjelp til å søke lån og få informasjon om mulige tilskudd. Startlån fra Husbanken samt Husbankens tilskudd til etablering et viktig virkemiddel for inkludering, hvor kommunen bruker det de får tildelt i sin helhet. Denne låne- og tilskuddsordningen mener Roar er helt nødvendig for at innvandrere skal klare å få egen bolig. Kommunen har i dag 5 mill i startlån og kr. 500.000 i tilskuddsmidler, som de fordeler etter beste til de som søker om lån og støtte.

At innvandrere og tilflyttere kjøper egen bolig blir ofte oppfattet som et ønske om å bli boende over tid. Dette er óg med på å inngi tillitt hos lokalbefolkningen, og øker tilflytternes tilhørighet til kommunen.

Ønsker å eie egen bolig

Rapporten Derfor blir vi her – Innvandrer i Distrikts-Norge (2015) viser at innvandrere har høy motivasjon for å eie egen bolig.

Flyktninger i kommunesenteret, arbeidsinnvandrere bor landlig

Utfordringsdokumentet 2015 viser at noen deler av kommunen ikke har innvandrerbefolkning. Flyktningene bor i små leiligheter i kommunesenteret Sandane. Dette er ikke positivt for inkludering, fordi det utenom hybelboere er få andre som bor i sentrum. I Planstrategi 2016 – 2020 foreslås det derfor å få flere boliger i sentrum og å bosette flyktninger i flere sentra i kommunen. Det handler blant annet om at alle barn av innvandrere ikke skal gå på samme skole og barnehage.

Utenfor sentrum er det bedre mulighet for å få leid eller eid en større bolig, som kan være bedre for barnefamilier. Utfordringen da handler om mangel på kollektivtransport. Mange innvandrere har ikke sertifikat og derfor vurderer kommunen at innvandrere helst bør bo der det er busstilbud.

Kommunale boliger

Kommunen har 40 kommunale leiligheter og 35 leiligheter på framleie. Høsten 2016 bygger kommunen fem nye utleieboliger. Kommunen ønsker å behandle alle søknader om bolig likt, og bolignemda i kommunen består av hjemmetjenesten i kommunen, NAV og boligkonsulenten.

Hyppige møter i bolignemda og gode beslutninger, samtidig som kommunen tenker framover og jobber med utvikling av kommunens boligstruktur har gitt en positiv utvikling.

Kommunal planlegging

Kommunene skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne.

Behovet for å forankre inkluderingsarbeid sentralt, administrativt og politisk i kommunen, har først kommet det siste året. Gjennom høsten 2015 og vinteren 2016 laget en tverrfaglig kommunal gruppe Utfordringsdokumentet 2015. Arbeidet har vært organisert gjennom fokusgrupper med enhetsledere fra hver sektor i kommunen. Kommunestyret behandlet dokumentet i april 2016, med vedtak om at dokumentet er viktig faktagrunnlag for planstrategien. Dokumentet er hjemlet i folkehelseloven og skal å gi et løft i det tverrsektorielle arbeidet med å skape et helsefremmende lokalsamfunn, hvor flyktninger og innvandrere er en viktig gruppe.

Planstrategi 2016-2020 har Inkluderande lokalsamfunn som ett av fem satsningsområder med flere strategier. Kommunen skal ha fokus på gode møteplasser og å utforme sentra og boligområder som innbyr til kontakt mellom folk. De vil i tillegg bosette kommunens flyktninger i flere av kommunens sentra. I tillegg ønsker kommunen å øke samarbeidet med lag og foreninger og næringsliv.

Utdanning og arbeid skal være den viktigste arena for å inkludere voksne. Folkehelsekoordinator Åslaug Haugset mener at prosessen fram mot et endelig dokument har vært vel så viktig som selve dokumentet, forankring av felles utfordringer handler om kommunikasjon og enighet om strategi og handling.