Hvordan grønne møteplasser samskapes

For at offentlige møteplasser skal fungere, bør de ha et mangfold av aktiviteter og tilbud. Dette mangfoldet sikres ved å la mange aktører bidra med å utforme og drifte innholdet. Et suksesskriterie i dette arbeidet er ildsjeler som kan koordinere og inspirere.

Gode byrom fungerer som byens lim og gjør stedene mer levende og inkluderende.
Fra Byromshåndsboka, KMD

Gode byrom gir muligheter for nye relasjoner

Mennesker har et grunnleggende behov for gode sosiale relasjoner. Utformingen av de fysiske omgivelsene våre har betydning for hvilke muligheter vi har til å skape relasjoner til andre mennesker. Gjennom å tilby møteplasser gir det offentlige rom muligheter til å bygge nye relasjoner og vennskap (Høyland et al., 2018).

Et viktig kjennetegn ved gode nærmiljø, er at de inneholder møteplasser som innbyr til liv, lek, samvær og tilhørighet. Møteplasser er inkluderende når de tilrettelegger for møter mellom mennesker på tvers av ulikheter (Helsedirektoratet, 2016).

Frydenlundparken i Sortland er et godt eksempel på et slikt byrom. Parken er skapt på tross av trang økonomi – eller rett og slett som en følge av begrensede økonomiske ressurser. På grunn av knappe kommunale ressurser kom ideen om å benytte lokale bidrag til å fylle parken med innhold. Gjennom samskapingen har parken fått et innhold som gir flere positive effekter utover det sosiale. Parken bidrar til bevissthet om økologisk landbruk, kosthold, fysisk aktivitet, kulturhistorie, og integrering.

Prosjektet er ikke stort i omfang. Men det viser hva som er mulig gjennom gode måter å arbeide på. Mange kommuner kan lære av Sortland og Frydenlundparken.

Mennesker med spader, jobber med jorda. Foto.

Dugnad under etablering av parsellhagen. Foto: Krisitien Røiri.

Grønne møteplasser i Sortland: Utvikling av Frydenlundparken

Kontaktinformasjon

Kristine Røiri
Byplanlegger, Sortland kommune
[email protected]
+ 47 76 10 90 58

Byplanlegger i Sortland kommune, Kristine Røiri, tok initiativ til prosjektet «Samskaping om de grønne møteplassene i den blå byen». Grunntanken er at Frydelundparken skal inneholde mange delprosjekt og aktiviteter eid og gjennomført av innbyggere. Sortland har en lang historie med sterk dugnadsånd, som viser at de får til mye når folk samles om et felles engasjement. Kommunens oppgave i prosjektet har vært å engasjere, organisere delprosjekt, koordinere og ivareta helheten.

Området som utvikles er Frydenlundparken, øvre og nedre del. Frydenlundparken på 12 dekar ligger sentralt, og var før prosjektet startet et stort grøntområde uten innhold. Prosjektbeskrivelsen viser til Sortland sitt mål om å skape en attraktiv by med gode møteplasser for lokalbefolkningen og besøkende. Videre at Sortland vokser innover og det skal fortettes med kvalitet, der folkehelse og en grønnere fremtid står sentralt.

Barn som jobber med jorda. Foto.

4.-klassingene jobber på i parsellhagen! Foto: Kristine Røiri.

Samskaping og idémyldring

Samskaping handler både om å øke ressurstilfanget, og om en demokratisering av utviklingen. Frydenlundparken er utviklet i tråd med det som gjerne omtales som tykk samskaping (Kobro 2018). Det vil si at profesjonelle og aktører i sivilsamfunnet både planlegger sammen, og produserer sammen. Det er ikke kommunen som utformer innholdet i parken på bakgrunn av innbyggernes ønsker – men innbyggere og kommunen som sammen produserer og drifter innholdet. Noen deler av parken er utformet av profesjonelle – som stier og belysning, mens andre deler er samprodusert.

Et viktig tidlig steg var at byplanlegger Kristine Røiri inviterte lag, foreninger og innbyggere til samarbeidsmøte med idémyldring rundt spørsmålene:

  • Hva kan parken inneholde?
  • Hva vil du bidra med?

Deltagerne forteller om at byplanleggerens evne til å inspirere og engasjere i møtet var viktig. Ideene var mange, og noe av det som er gjennomført er:

Parsellhage, bocciabane, klatretårn og multiclimber, grillhytte, utvidelse av hundepark, frisbeegolf, gang- og sykkelstier, gapahuk, og markedsplass.

Under beskrives hvordan de ulike samproduserte bidragene har kommet til. Rundt om i parken er det satt opp skilt som viser hvem som har bidratt til de ulike delene av parken. Dette har de gjort fordi det er viktig å anerkjenne jobben som er gjort, og fordi det kan bidra til å inspirere andre. Mediedekning og offisielle åpninger av hvert delprosjekt er også bevisst benyttet for å anerkjenne bidragene.

Planskisse tegnet av byplanlegger Kristine Røiri

Prinsipper for inkluderende uterom

Sintef sin rapport om inkluderende områdeutvikling og Helsedirektoratet sin sjekkliste for gode nærmiljø har mange gode råd for hvordan uterom kan tilrettelegge for de gode sosiale relasjonene.

Uformingen av Frydenlundparken har vært i tråd med disse prinsippene. De kan oppsummeres slik:

  • Sørg for innhold i parken som oppfordrer til å sette seg ned eller tilbringe tid.
  • Det å delta i eller se på aktiviteter gjør det enklere å inngå i samtaler med fremmede.
  • Variasjon av aktiviteter og tilbud fremmer møter mellom ulike mennesker, og motvirker samtidig at området blir dominert av en bestemt bruk eller gruppe.
  • Tenk helårsbruk. I Norge med tydelige årstider er det spesielt viktig å hensynta.
  • Gjentatte møter over tid danner grunnlag for sterkere sosiale relasjoner. Møteplasser i nærhet av der folk bor og oppholder seg er derfor viktig.
  • Universell utforming er en selvfølge.
  • Medvirkning fra lokalsamfunnet sikrer lik tilgang og deltagelse.

Bylpanleggeren tegnet planskisser som er aktivt brukt hele veien. Hvor skal de ulike elementene plasseres for å skape god sammenheng, og bli et godt inkluderende uterom? Planskissen har vært viktig i medvirkningsprosessene for å kommunisere godt om hvordan innspillene blir ivaretatt, og hvordan resultatet skal bli.

Viktige avklaringer om ansvarsfordeling

For å sikre at ansvarsfordelingen mellom kommune og frivillige er tydelig, skriver de enkle avtaler. I avtalene nedfelles frivilliges bidrag, kommunens bidrag, og evt. andre betingelser. Det kan for eksempel være behov for at kommunen stiller krav til at dersom «tiltaket» – enkle bygg eller installasjoner – ikke vedlikeholdes av eier av tiltaket skal det fjernes. Det er viktig for å sikre at parken holdes i orden dersom entusiasmen som ofte det er mye av tidlig i prosjekt svekkes i «driftsfasen». Selv om det skal være lav terskel for å skape egne ting i parken, skal parken også være fin og ordentlig.

Et annet dilemma kan være uklarhet om sikkerhetsansvar under dugnader. Om ulykker skulle skje i – hvem har ansvaret? Sortland har løst det ved å være tydelig på at kommunen ikke har ansvar under dugnader som er initiert av frivillige. I spesifikke delprosjekt som kummunen selv har organisert,  for eksempel der 20 flyktninger og pensjonister bygget benker, har kommunen opprettet en 5 dagers forsikring for de enkeltpersonene det har vært aktuelt for.

Tyngre anleggsarbeid, der tunge maskiner er inne, er det som regel kommunen som driver og har ansvar for. Som for eksempel montering av klatretårn, eller arbeid med infrastrukturen.

Samproduserte delprosjekter i parken

Et av målene med parken er at den skal ha være mange ulike aktiviteter. En skoleklasse eller en barnehage har parsellhagen sin der, samtidig som de kan leke og klatre i klartrestativer, for så å sette seg å spise nistpakken i gapahuken.

Tegning av parsellhage

Skisse til parsellhagen

Parsellhage. Foto.

Parsellhagen. Foto: Kristine Røiri.

Parsellhage

Urbant landbruk handler om hvordan byer og tettsteder kan brukes til å dyrkes mat i og at «alle» kan bidra til at byens befolkning blir mer selvforsynt med mat. Det handler om å bli bevisst hvor maten kommer fra, og om veien fra jord til bord. Det har en sosial side, men handler også om individuell rekreasjon.

En av ildsjelene bak parsellhagen i Frydenlundparken er Sunniva Birkeland. Hun brenner for økologisk landbruk og bærekraftig utvikling, og ønsker å gi sitt samfunnsbidrag gjennom å spre kunnskap og muligheter for folk i Sortland til å drive urbant landbruk. Sunniva har båret på idéen en stund, og idémyldringsmøtet om Frydenlundparken ble forløsende. Sortland parsellhagelag er stiftet. I styret sitter blant annet Sunniva som jobber som jordmor, kunstnere, en ansatt i integreringstjenesten, og politikere. Felles er at de interesserer seg for urbant landbruk.

Person ved siden av insektshotell. Foto.

Sunniva Birkeland viser fram insekthotellet, som ble lagd under Åpen gård i Fyrdenlundparken. Mange ulike barn og voksne har lagd de forskjellige rommene. Foto: Hildegunn Nordtug

Allerede i idémyldringsmøtet begynte de å tegne parsellhagen. Kompetansen til byplanlegger Kristine Røiri, som er utdannet arkitekt, var avgjørende.

Det går med mange dugnadstimer. Våren 2019 da grunnarbeidet ble gjort, var det en uke der hele styret la ned over 20 arbeidstimer hver. Næringslivet har også bidratt med materiell.

Parsellene er leid ut til skoleklasser, barnehager og enkeltpersoner. Skolene bruker parsellen direkte i undervisningen, både i matfag og naturfag, men også historie og samfunnsfag for eksempel om potetens betydning i Norge. Dette gleder ildsjelene bak parsellhagen stort. Ungdomsrådet har sin egen «tacokasse».

Skilt med påskrift: "Sortland Barnskole, Her dyrkes poteter". Foto.

Foto: Hildegunn Nordtug, Distriktssenteret.

Skilt med påskrift "Granbuska sine poteter". Foto.

Foto: Hildegunn Nordtug, Distriktssenteret

Hasiba Alsayed sitter i styret og har en parsell. Hasiba jobber i integreringstjenesten og i frivillighetssentralen, og er en nøkkelperson mht. å introdusere innflyttere fra andre land til Frydenlundparken og parsellhagen. Hun forteller at de er opptatte av å formidle dugnadskulturen til innvandrere, og at Frydenlundparken og parsellhagen er en god anledning til det. I parsellhagen utveksles mye kunnskap. Hva kan dyrkes i subarktisk landbruk? Hvordan dyrke økologisk – og hvorfor det?

Mange barn har deltatt på dugnader i parsellhagen. Hasiba forteller at det gir stolthet, og at barna også passer godt på hagen i etterkant.

I tillegg til parsellene som enkeltpersoner eller grupper har ansvar for, har hagen også bærbusker og et jordbærtårn som alle kan forsyne seg fra.

Barn og gårdsdyr. Foto.

Barna koser seg under Åpen gård. Foto: Kristine Røyri.

Åpen gård

Sortland bondelag arrangerer Åpen gård hvert år for å spre kunnskap om næringen. Erik Jensen i bondelaget forteller at de har savnet å ha et sted for å gjennomføre Åpen gård nærmere der folk bor. For dem er Frydenlundparken er god arena å bruke. Det handler om å la barn bli kjent med dyr og lære hvor maten kommer fra. Ved å arrangere Åpen gård i Frydenlundparken, blir arrangementet mer tilgjengelig enn om det arrangeres på en gård.

Folk kombinerer besøk på Åpen gård sammen med andre ærend i byen. Folk som ellers ikke ville oppsøkt Åpen-gård arrangement kommer. Jensen skryter av rollen kommunen har tatt. Han forteller om en kommune som er på hugget og vært framsynt mht. hvordan de kan realisere det sammen. «Noen må se helheten» – og det gjør kommunen. Bondelaget ønsker også å bidra med å sette opp buer som kan brukes i markeder – av de som måtte ønske det, og slik bidra til å gjøre stedet til en trivelig park. Bondelaget tar på seg vedlikeholdskostnader, og kommunen svarer opp med å gjøre det som er kommunalt ansvar.

Nedre del av parken het fra gammelt av «Hesthagen», og det bruker Bondelaget. Kulturhistorien holdes i livet ved at fortellingen om Hesthagen lever. Hvorfor het den det og hvordan var livet i Sortland før? Det blir en anledning til å fortelle om historien, ved å referere til Hesthagen nå.

Mange personer ser på opning av bocciabane. Foto.

Åpning av bocciabane. Foto: Kristine Røiri

Bocciabane

Det var lenge et ønske fra en gjeng pensjonister å etablere en bocciabane – slik de har opplevd i utlandet. Boccia er et sosialt spill som passer alle, og er spesielt tilpasset funksjonshemmede. Frivilligsentralen tok ansvar for å etablere denne i Frydenlundparken. Kommunen har blant annet bidratt med et lass sand og belysning, men det meste er gjort på dugnad.

Banen ligger lett tilgjengelig ved omsorgsboligene (som ligger mellom de to delene av parken), og fra gangveien og HC parkeringsplassen. Den ligger også i nær tilknytning til grillhytta som er universelt utformet. Frivilligsentralen arrangerer spill hver uke, med premiering av av de tre beste hver gang, samt kårer bocciavinner ved sesongslutt. Samtidig skal dette ikke være en «voksenkrok».

Noen av pensjonistene ønsket ikke å ha andre lekeapparater nær bocciabanen, da de var bekymret for støy o.l. Kommunen holdte på formålet med at parken var fungere for alle brukergrupper samlet, og at området er lekeplass både for voksne og barn. Problemstillingen løste seg gjennom god dialog med gruppene.

To personer snekrer en benk. Foto.

Benker snekres. Foto: Kristine Røiri

Bord og benker

Gode offentlige uterom har mange sittemuligheter. Flyktningetjenesten med 15 innvandrere har bygget bord, benker og informasjonsskilt. Fem snekkerkyndige pensjonister var med å planlegge og styre arbeidet. Materialene ble finansiert av Sortland Røde kors.

Integreringstjenesten forteller at arbeidet gikk så bra at de endte opp med å bygge flere benker enn planlagt, og flere steder i Sortland fikk nye benker. Det å bidra med å utvikle parken skaper eierskapsfølelse og stolthet. Flere av innvandrerne som var med og snekret involverte seg også i dugnad for parsellhagen.

Pensjonistene var en uvurderlig ressurs i arbeidet, og dette er et godt eksempel på å bruke kapasiteten som finnes i denne gruppen. NyAnalyse har funnet at samfunnsbidraget gjennom frivillig innsats av pensjonister er betydelig (Strøm, Sivam, Vinje, og Bredesen, 2017). Samtidig er potensialet for ytterligere bidrag stort. Dersom bidraget fra pensjonister økes, sett sammen med veksten av pensjonister framover, kan verdien av innsatsen være så mye som 47 mrd. kr. i 2030. Det krever målrettet rekruttering, god tilrettelegging, og kobling mellom behov og ressurs.

Barn som leker i klatrestativ. Foto.

Barn liker klatrestativ! Foto: Kristien Røiri.

Klatretårn og multiclimber

To store klatrestativ gir utfordringer for barn og unge. Parken er planlagt slik at ulike funksjoner ligger nært inntil hverandre. Klatretårnet ligger ikke langt fra parsellhagen, og multiclimberen er i nærheten av grillhytte og bocciabanen. Da kan barn klatre mens far steller i parsellhagen og farmor spiller boccia – eller man kan gjøre ulike ting på et besøk. Å etablere store lekestativ er kostnadskrevende og kan ikke gjøres på dugnad. Det var derfor avgjørende at Nordland fylkeskommune bidrog med Stedsutviklingsmidler for at lekestativene skulle kunne monteres.

Grillhytte og gapahuk

Sortland Rotaryklubb har gjort et stort arbeid i øvre del av Frydenlund-parken gjennom flere år. Granskogen ble fjernet og området har blitt ryddet og sådd til en åpen og lys gresslette. Det var dette arbeidet som åpnet muligheten for å utvikle denne delen av parken og fylle den med innhold. Rotary har i lang tid jobbet med å få på plass en flott og romslig grillhytte for byens befolkning. Det er også et viktig grep mht. til helårsbruk – spesielt på kalde og regnfulle dager.

Grillhytta eksisterer etter godt samarbeid fra mange ulike aktører. Sortland Rotaryklubb skal drifte og vedlikeholde grillhytta. Grillhytta er finansiert av Sortland Rotary klubb med støtte fra Rotary international og lokale givere. Grunnarbeidet gjort med støtte fra Buldozer Maskinlag. Støping av såle og oppsett av hytta er gjort av Byggfaglinja på Sortland videregående skole. Asbjørn Høgden har laget langbordet av gran felt på plassen.

3 personer jobber med å sette opp en grillhytte. Foto.

Bygging av grillhytta. Foto: Kristine Røiri.

Gapahuken er bygd med tømmer fra parken. Tømreren har hatt med seg Joakim som har fått arbeidstrening gjennom prosjektet. Gapahuken skjermer for vær og vind. Her kan alle fyre bål, eller bare ta seg en pust i bakken, mens de ser utover parken.

Gapahuk. Foto.

Foto: Hildegunn Nordtug

Utvidelse av hundepark

På idémyldringsmøtet var det ønske om at det kunne legges en hundepark i Frydenlundparken. Dette viste det seg lite hensiktsmessig, da det både er arealkrevende og det er heller ikke i Frydenlundparkens ånd med et høyt gjerde som stenger av deler av parken. I direkte tilknytning til parken lå et kommunalt restareal og en klimavernsone som viste seg egnet for formålet og på kort tid ble deler av området ryddet.

Organisasjonen Sortland hundepark ble etablert og det ble opprettet “Spleis“ for å samle inn penger. Det kom raskt inn 20.000.-, nok til gjerde, inngangssluse og adkomststi som ble bygget på dugnad. Det ble også satt opp midlertidig belysning koblet til strøm fra en vennlig nabo.

Hundeparken åpnet høsten-18 og er mye brukt. Mange gode møter mellom hunder og hundeeiere har funnet sted. Delt kunnskap og nye vennskap både gjennom dugnadsarbeid og bruk av selve parken. Parken drives av “Sortland Hundepark” og er åpen og kostnadsfri for alle. Hundeparken ligger i direkte tilknytning til Frydenlundparken og er en del av det grønne parkdraget som ender i Sortland idrettspark

Frisbeegolf

På idémyldringsmøtet kom det også opp ønske om å etablere en frisbegolfbane i parken. Dette viste seg for arealkrevende. Som følge av dette ble det funnet areal langs Selnesstien, litt utenfor sentrum og det jobbes med finansiering. I Frydenlundparken er det satt opp tre frisbeegolfkurver for å trene og teste ut aktiviteten. Informasjon om spillet og arbeidet som pågår henger i parken, der det også er frisbee til utlåns. En lokal sportsforretning sponset kurvene.

Andre bidrag

Et prosjekt som er åpent for ideer og innspill i hele prosessen har ført til flere små uventede tiltak som beriker parken. Da det var tid og materiale igjen etter delprosjekt med benker og bord, ble kappbiter benyttet til å lage en kunstnerisk trebenk. I tillegg ble informasjonsskilt som beskriver aktiviteten i parken bygget. En lokal entreprenør ønsket å montere skiltene som sitt bidrag til parken.

Hestehagen er den nedre del av parkens historiske navn og en lokal håndverker laget i den forbindelse et flott hestehode som pryder informasjonstavlen. En lokal beboer henvendte seg til oss med ønske om å adoptere en av grøftene langs parken for å holde den ryddig og fin gjennom året. En lokal fotograf og en grafisk designer ønsket å ta ansvar for parkens facebook-side og informere og dokumentere hendelser underveis.

Suksesskriteriet: Ildsjelene i og utenfor kommuneorganisasjonen

Ulike bidragsytere i parken peker på at den viktigste årsaken til at prosjektet lykkes er ildsjelen i kommunen, byplanlegger Kristine Røiri. Bidragsyterne forteller at hun inspirerer, får folk sammen, får de til å se mulighetene, og tilrettelegger. I samskapingsprosjekter må noen noe ta rollen som tilrettelegger, kobler og inspirator. Det gjør Røiri. Det finnes mange ildsjeler i Sortland, og de får brukt sitt engasjement bedre når noen bidrar med å koordinere innsatsen slik kommunen har gjort i dette prosjektet.

Røiri, på sin side, understreker at i dette prosjektet er det flere ildsjeler. I alle delpreosjektene er det ildsjeler som til sammen har gjort prosjektet til virkelighet.

– De som har vært der uansett om det har blitt vanskeligere og mer tidkrevende enn planlagt. De som holder ut bølgedalene fordi de virkelig vil- det er de som har gjort at vi nå har en levende park. Det er jeg så stolt og glad for, forteller Kristine Røiri.

Alt arbeid som er avhengige av ildsjeler må være obs på hva som fremmer og hemmer motivasjon hos ildsjeler. Ildsjelstudien (Vestby, 2014) viste at den viktigste fremmeren for ildsjelers engasjement i miljøet er det sosiale fellesskapet, et aktivt frivillig miljø, og at det er flere sammen om oppgavene. Måten Røiri jobber på er med å fremme dette, og dermed viktig for at ildsjelene skal fortsette å brenne. Blant individuelle faktorer er den viktigste drivkraften å faktisk få realisert det de brenner for. Det å forene krefter gjennom samskaping bidrar til realisering av ildsjelenes visjoner – som nesten bestandig handler om fellesgoder.

Ildsjeler kan brenne ut. Ildsjelstudien peker på at negativitet, motarbeiding, og mangel på positive tilbakemeldinger bidrar til å drepe engasjementet. Kommunen kan adressere dette ved å sette framsnakking og positiv oppmerksomhet på agendaen, samt bidra i samarbeidet. Kommunen kan ikke engasjere seg i alle initiativ som kommer, men være obs på at stadig avvisning kan drepe engasjementet. Det er også fare for at mange blir vant til at ildsjelen alltid bærer ansvaret og tar innsatsen for gitt. Ildsjeler kan slokne av ikke å få nok avlastning. Dette gjelder ildsjeler både i og utenfor kommunehuset.

Samskaping om de grønne møteplassene i Sortland er et godt eksempel på at de fysiske strukturene kan fremme fellesskapet. Både prosessen med å skape parken og resultatet legger til rette for at folk treffer folk.

To personer. Den ene holder en gullfarget spade. Foto.

Byplanlegger Kristine Røiri får «gullspaden» av parsellhageleder Sunniva Birkeland får sin innstas for anlegget. Foto: Sunniva Birkeland.

Stikkord: