Tugushan Alp, salatgründer og Jørn Heggertveit, hoppid.no-kontakt tilsatt i Protomore Kunnskapspark AS. Foto: Møre og Romsdal Fylkeskommune.

De siste årene har det lokale og regionale næringsapparatet i Møre og Romsdal – hoppid.no – opplevd at stadig flere innvandrere søker råd om hvordan de kan starte bedrift. Selv om det er forskjeller innad i gruppa, har innvandrere gjennomgående lite kjennskap til regelverk, forretningskultur og marked. De mangler gjerne nettverk og kapital i tillegg til kunnskap om hvor de kan gå for å få hjelp.

Disse utfordringene er på mange måter de samme som norske gründere møter, men innvandrere møter dem med forsterket kraft uten norsk kultur og språk under huden. hoppid.no har tatt tak i disse utfordringene og satt i gang et prosjekt for å gi bedre veiledning til innvandrere som ønsker å starte bedrift.

– Møre og Romsdal er avhengig av innvandrere for å øke og opprettholde verdiskapingen og vekst i folketallet. Vi må sørge for at folk kommer til fylket og at de blir. Derfor er arbeidet med integrering en viktig prioritering i fylkesplanen. En viktig nøkkel er nok arbeidsplasser. Vi må legge til rette for at flere innvandrere skal kunne starte sin egen bedrift, sier fylkesrådmann i Møre og Romsdal Ottar Brage Guttelvik.

Les også: Bonden i bomberommet – NRK-artikkel om salatgründer Tugushan Alp.

Todelt satsing

Til sammen har hoppid.no 50 rådgivere fordelt på 30 kontorer i alle 36 kommuner i Møre og Romsdal. Rådgiverne, også kalt hoppid-kontaker, er finansiert av kommunene og som regel ansatt i næringsselskaper, næringshager eller inkubatorer.

hoppid.no har angrepet utfordringene innvandrerne møter fra to kanter. For det første skal hoppid.no-kontaktene i kommunene få opplæring i å veilede gründere med innvandrerbakgrunn. For det andre skal hoppid.no utvikle og gjennomføre et tilpasset etablererkurs for innvandrere.

Opplæring av veiledere

Gjennom en workshop lærer hoppid.no-kontaktene om personlige relasjoner, kommunikasjon og kulturforskjeller. Veilederne lærer å bygge relasjon og tillit til den som veiledes, og skape forståelse for hverandres kultur, både i hverdagen og på jobb. Hvordan kan de hente frem ressurser og talent i gründeren og styrke selvtilliten. Et mål for veiledningen er at gründerne får bruke sine erfaringer og utdanning fra hjemlandet, enten de ønsker å starte et gatekjøkken eller en teknologibedrift. Da øker sjansene for å lykkes. Workshopen ser også på forretningsfaglig veiledning og gode verktøy.

Tilpasset kurspakke for innvandrere

Kurspakken ‘Starte bedrift i Norge’ består av fem moduler med tema som oppstart, forretningsmodell, skatt/moms, norske regler og lover og forretningsskikk. Serien bygger på hoppid.nos basiskurs i kombinasjon med Skatteetatens kurs for skatt og moms. Den siste modulen er basert på et kurs utviklet av Jæren gründerarena. Veilederen bruker i tillegg lokale og regionale eksempler for at deltakerne skal bli kjent med næringslivet i fylket.

Kurset legger til rette for at deltakerne skal bli kjent med og knytte varige kontakter med hverandre, lokalt næringsliv og andre innvandrere som har startet bedrift.

De to hovedgrepene i satsingen knyttes sammen når kursdeltakerne får veiledning av en hoppid.no-kontakt som har fått opplæring i å veilede gründere med innvandrerbakgrunn.

– Kurset og den personlige oppfølgingen skal bidra til at flerkulturelle gründere kjenner seg tryggere når de starter bedrift. Rådgiverne får styrket sin kompetanse til å møte og veilede dem videre. For oss er det viktig å gi innvandrere en mulighet til å bruke sine egne ressurser og finne seg til rette i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Det er god integrering og god regional utvikling, sier May-Britt Roald, hoppid.nos prosjektleder i fylkeskommunen.

Målet for satsingen er flere levedyktige bedriftsetableringer i Møre og Romsdal. IMDi har gitt støtte til satsingen.

Gode grep fra hoppid.no

En tydelig førstelinjetjeneste. gründerhjelpen er et naturlig startpunkt for den som skal etablere bedrift. Lav terskel for å spørre om hjelp i lokalsamfunnet.

Samarbeid mellom hoppid.no-kontor. 50 rådgivere samarbeider om prosjekt, deler kompetanse og skaper felles møteplasser for gründere på tvers av kommunegrenser.

Øke kompetansen til rådgiverne. Opplæring av rådgivere gjør dem bedre til å håndtere og møte utfordringene som gründere med innvandrerbakgrunn har. Alle rådgivere har gjennomført kurs i etablererveiledning (sertifisering) utviklet av hoppid.no og samarbeidspartnere. I tillegg har de fått opplæring i veiledning av gründere med innvandrerbakgrunn, i samarbeid med Senter for flerkulturell verdiskaping.

Øke innsatsen i etablereropplæringen. Etablererkurs for innvandrere bidrar til at gründerne tar mer kunnskapsbaserte og kvalifiserte valg når de etablerer bedrift.

Nettverk. Ved å tilby og legge til rette for møteplasser, som gründerfrokoster, seminar, festivaler og kurs, har vi en unik mulighet til å drive god integrering. Det hjelper gründere med innvandrerbakgrunn å bygge nettverk.

hoppid.no-midler. Gründere kan søke om midler til å undersøke markedet og kundegrunnlaget for sin forretningside. I tillegg får de personlig veiledning av en hoppid.no-kontakt.

Gründermobilisering. hoppid.no i kommunene kan søke om penger til møteplasser og aktiviteter for gründere. Midlene har ført til flere gründerarrangement, kompetansedeling og økt kjennskap til hoppid.no.

Entreprenørskap i introduksjonsprogrammet. Møre og Romsdal fylkeskommunen har gitt støtte til å utvikle en lærerveiledning til UEs (Ungt Entreprenørskaps) program i grunnskolen. Hensikten er å kunne drive entreprenørskapsopplæring i introduksjonsprogrammet i kommunene. Fylkeskommunen har også støttet lokale prosjekt for etablererveiledning, som ‘entreprenørskapslab’ i Sunndal og Volda og Virvelvind i Halsa.

Fra Harare til Sunndal

Støtte fra hoppid.no har gjort det mulig for Tendai Malvine Makurumbandi, en profesjonell danser fra Zimbabwe, å etablere egen virksomhet mellom fjella i Sunndal.

– Jeg har mange baller i lufta. Prosjektene henger sammen. Det å se muligheter har jeg fått hjelp til av hoppid.no. Det gjelder å tørre å la ting vokse, sier Tendai.

Den profesjonelle danseren har arrangert to internasjonale dansefestivaler og etablert et eget produksjonsselskap i ei bygd med 7000 innbyggere. Han får stadig spørsmål om det er realistisk, så langt fra byene? Tendai svarer umiddelbart nei.

– Men det er her gode støtteordninger, veiledning og kurs kommer inn i bildet. Når du møter mennesker som tar ideene dine på alvor, stiller konstruktive, kritiske spørsmål og samtidig bidrar med det nettverket du trenger for å knytte kontakter, da er det faktisk ikke utenkelig å få til en internasjonal dansefestival mellom høye fjell.

Tendai har siden 2013 mottatt nyttig støtte fra hoppid.no. I dag deltar han i ordninga Kulturmentor for kreativ næring, som inkluderer kurset Bygg Bedrift og tildeling av mentor for et år framover. Tendai ser fram mot å få egen mentor, som han håper skal utvikle både han og bedriften framover.

Nå holder han på å gå fra et enkeltpersonforetak til å etablere AS. Navnet på det nye selskapet blir Dance Link. Det skal koordinere arbeidet med produksjon og koreografi av forestillinger, festivalarbeid og salg/markedsføring. Ved å koordinere drift og utvikling i ett selskap, ønsker Tendai å leve av dansen. Som ledd i å utvikle lønnsom drift, har Tendai satt sammen et profesjonelt styre. Målet er å bli flere ansatte.

Tendai. Foto: Tommy Rustad. Montasje: Sunndal Næringsselskap.

Å skape på bygda – rådgivning betyr mest

Han snakker varmt om hoppid.no, samtidig kaller han det for en hodepine.

– Det er de som gjør at drømmer tar form. Samtidig stiller de kritiske spørsmål du må besvare. Det at du hele tiden skal finne løsninger selv gjør at du vokser, sier Tendai.

Rådgivningen og oppgavene han fikk ved hoppid.no-kontoret ga prosjektene hans en plattform. Nå sitter Tendai på sponset kontorplass, i et areal som ble realisert via fylkeskommunen sine midler til integreringstiltak, og i samme bygg som veilederen sin.

Foruten rådgivning og kurs har Tendai fått økonomisk støtte til prosjektene sine. Han kaller det en uslåelig kombinasjon. Å oppleve at noen har tro på han har gjort at han føler en stor lojalitet til plassen han bor på.

For Tendai er det uansett rådgivningen som har betydd aller mest.

– Det at det finnes hjelp å få er spesielt for oss som er ny i landet. Vi kjenner ikke til tilskuddsordninger, regelverk og kultur. Vi mangler det nødvendige nettverket. Alt dette har jeg funnet bak døra med hoppid.no-skiltet.

Nye mennesker, nye muligheter

Tendai mener at mange kan bli enda flinkere til å se innvandrere som en ressurs. Her får han støtte fra ordfører i Sunndal, Ståle Refstie:

– Jeg er veldig imponert over det Tendai har fått til. Å få til en dansefestival med profesjonelle dansere fra 10 land er enormt på et så lite sted. Tendai er en kjemperessurs for Sunndal, og arbeidet han gjør er til stor inspirasjon. Vi trenger folk som skaper muligheter og engasjement i bygda, sier Refstie.

Tendai tenker ikke lenger at han er ny i Sunndal. Nå hilser han på folk på butikken. Han stikker innom kultursjefen og hoppid.no-kontoret.

– Barna mine skal vokse opp her, det hadde jeg aldri sett for meg, men det kjennes godt. Dette er vårt hjem nå.

Mentor utenfor det kommunale næringsapparatet

Det finnes ressurser også utenfor næringsapparatet. Personer med næringslivserfaring kan kanskje tenke seg å stille opp som mentorer eller veildere for innvandrere som vil starte engen bedrift. Det kan for være eksempel pensjonister, eller andre du ikke har tenkt på fra før.

Edgar Austli og Oranut Rennemo. Foto: Eilen Austli.

Pensjonert bedriftsleder ble mentor på Steinkjer

Støtte fra en pensjonert bedriftsleder har gjort det mulig for Oranut Rennemo fra Thailand og Steinkjer å utvikle nye forretningsideer samtidig som hun driver og er medeier i flere restauranter.

Oranut har det meste som skal til for å være både gründer og bedriftsleder, men behersker ikke det norske språket fullt ut, og mangler en del kunnskap om systemet og mulighetene som finnes. Edgar Austli ble kjent med Oranut og så hennes talent for å drive egen virksomhet gjennom at han var regnskapsfører for hennes mor. Edgar ville gjerne bruke pensjonisttilværelsen på noe fornuftig, og sa ja til å bli en mentor for Oranut. Nå er hun i ferd med å etablere det nye selskapet Thai-Tham som skal levere prefabrikkert thai-mat til egne og andres restauranter.

Mentorhjelpen fra Edgar Austli har gjort det mulig for Oranut å drive restauranten Thai-Thai, samtidig som hun utvikler nye forretningsideer. Austli har lang erfaring som bedriftsleder og har kompetanse innen regnskap og økonomisk rådgiving. Han får trivsel tilbake og sier at det viktigste bidraget er å være en positiv medhjelper som bidrar til å flate ut motbakkene. Han bruker minimum fem timer pr. uke til å delta på møter, forklare/oppklare når det trengs, være støttespiller og heie frem. Han hjalp også Oranut med å få kontakt med det kommunale næringsapparatet og Innovasjon Norge.

Ekstra trygghet for næringsapparatet

Næringsrådgiver Gunn Tangstad i Steinkjer næringsselskap bistår med veiledning, og sier at det gir svært god trygghet at mentoren er tilstede. Da trenger hun ikke å lure på om budskapet har nådd frem og blitt forstått. Både gründer, mentor og næringsrådgiver  er enig om at tillitsfullt samarbeid, og oppfølging og veiledning over tid er den aller viktigste suksessfaktoren.

Skaff oversikt over mulige mentorer

Det lokale næringsapparatet i samarbeid med blant annet Voksenopplæring, Flyktningetjeneste, NAV og andre Næringsaktører i Steinkjer kommune jobber nå med å få på plass et system der de blir bedre til støtte og veiledere innvandrere med etablererplaner. Å få til en ordning der det jobbes mer systematisk for få oversikt over mulige veiledere og mentorer inngår i dette arbeidet. Egdar og Oranut er en inspirasjon for å få dette til. Her har føstselinjetenester for næringsutvikling i andre kommuner mye å lære. Å skaffe en oversikt over mulige mentorer og veiledere kan være et godt tiltak for å hjelpe innvandrere både i startfasen og når bedriften er etablert.