Nasjonal arkitekturpolitikk
For tre år siden ble en nasjonal arkitekturpolitikk lansert av regjeringen med mål om å løfte arkitekturen og heve kvaliteten på det som planlegges og bygges i Norge. Satsingen fikk navnet arkitektur.nå.
En bred definisjon av arkitektur ble lagt til grunn. Arkitektur er alle menneskeskapte omgivelser, bygninger, anlegg, uterom og landskap. Visjonen for satsingen har vært at god arkitektur skal gi helhet og sammenheng i fysiske omgivelser.
Hvorfor satse på god arkitektur og gode fysiske omgivelser?
Gode fysiske omgivelser skaper trivsel for innbyggerne og er viktig for vekst i næringslivet.
Formgiving er et verktøy som kan skape gode og byggbare svar på komplekse utfordringer. Arkitekturen kan benyttes som et strategisk verktøy for å fremme lokalt næringsliv, turisme, kultur og naturopplevelser i hele Norge.
Et godt eksempel på dette er satsingen Nasjonale Turistveger fra Statens Vegvesen. 18 særpregede vegstrekninger i ulike deler av Norge er blitt lagt til rette med utsiktspunkter, serviceanlegg og parkering. Mange unge norske arkitekter har skapt dristig og nyskapende arkitektur som har høstet beundring og oppmerksomhet i inn og utland.
Bildet av utsiktspunktet Stegastein på Aurlandsfjellet i Sogn og Fjordane, som er en del av Nasjonale Turistveger, er det mest sette bildet av Norge i utlandet det siste året. Utsiktspunktet bygd i limtre og stål, løfter de besøkende 30 meter ut i luften og 650 meter over fjorden og har fått en rekke arkitekturutmerkelser.
Statens pris for attraktivt sted
I 2012 opprettet Kommunal- og regionaldepartementet en pris for å kåre Norges mest attraktive sted. Målet er å sette fokus på hva som skaper attraktive steder – små som store – og trekke frem gode forbilder som andre kan lære av. Ulsteinvik ble vinner i 2012, og Norheimsund i 2013.
– Det er en sterk sammenheng mellom arkitektur og attraktive steder, sier Erling Dokk Holm som leder juryen for Statens pris for attraktivt sted.
– For det første er det slik at god arkitektur i seg selv gjør steder vakrere og mer interessante visuelt. For det andre så er det slik at god arkitektur også er preget av at den har stedsutviklende og urbane kvaliteter, og kan gjøre at handel og andre aktiviteter får gode kår. For det tredje så skaper god arkitektur også lokal stolthet og tilhørighet. Folkene på en plass eller en by får økt selvrespekt og blir flinkere til å framsnakke sine egne omgivelser, avslutter Dokk Holm.
Så hva skal bør kommunene gjøre?
Distriktssenteret mener:
- beslutningstakere i mange norske kommuner trenger mer kunnskap og bedre grunnlag for å gjøre gode vedtak om fysisk utforming av byer og tettsteder. Kompetansemiljøer vi vil trekke frem er fylkeskommunene, Husbanken, Norsk Form og Norske arkitekters landsforbund (NAL).
- det er viktig å få på plass en veileder/verktøykasse for kommunal arkitekturpolitikk slik som Norsk Form foreslår.
- utforming av steder må ta utgangspunkt i stedet sitt særpreg og lokale forutsetninger.
- private, offentlige og frivillig sektor kan sammen utvikle mere attraktive steder.
Publisert i Kommunal Rapport 26.02.2014.