Fagområde: Omdømme

Omdømme er mer enn salgskampanjer

Omdømmearbeid er noe annet enn kortsiktig markedsføring overfor sentrale myndigheter eller andre eksterne aktører. En kommunes omdømme skapes ikke av slagord og logoer.

Omdømmet til en kommune eller et sted kommer som et resultat av det daglige arbeidet som skjer overfor innbyggere, næringsliv og de som kommer på besøk for å handle eller som turister. Historiene disse forteller om sitt møte med kommunen, skaper omdømmet.

God utvikling gir positivt omdømme

Kommunene på Helgeland deler en felles ambisjon om å vokse gjennom å få flere innbyggere og arbeidsplasser. For å lykkes med dette må kommunene arbeide systematisk med utvikling av sitt sted. Innbyggerne må oppleve kommunen som et godt sted å bo slik at de kan anbefale andre å flytte hit. Næringslivet må oppleve kommunen som en god tilrettelegger for nyskaping og videreutvikling. Folk som kommer på besøk må oppleve en handelsstand med mangfold og god service. Når alt dette fungerer godt, får kommunen også et godt omdømme.

Omdømmearbeid i kommuner

Omdømmearbeid handler om å kartlegge stedets kvaliteter, definere mål for hvordan en vil utvikle lokalsamfunnet, og hvilke målgrupper en vil rette seg mot for å lykkes. Dersom omdømmearbeid skal påvirke attraktiviteten og veksten til et sted, må de ulike utviklingstiltakene være forankret i en overordnet strategi for hva lokalsamfunn skal være kjent for. Når kommunen arbeider kontinuerlig for å bedre stedskvalitetene og samtidig er flinke til å fortelle om de bedringene som skjer, kan omdømmet til et lokalsamfunn påvirkes.

Kommuneansatte er omdømmeagenter

I kommunalt omdømmearbeid er kommunens egne ansatte en svært viktig målgruppe. Når kommunens folk møter innbyggerne gjennom ulike tjenester eller som saksbehandlere, skapes det samtidig en fortelling om kommunen som organisasjon. De ansatte i kommunen må være med på å skape innholdet i fortellingen om kommunen. Det motsatte kan føre til at de ansatte ikke kjenner seg igjen i den fortellingen politikere og kommuneledelse presenterer. Ofte er de ansatte også innbyggere i kommunen, og som privatpersoner kan ansatte bidra både positivt og negativt til omdømmebygging.

Innbyggere og næringsliv må involveres i omdømmearbeidet

Kommunen utvikler hverken omdømme eller lokalsamfunn alene. I Distriktssenteret ser vi både gjennom forskning og erfaringer fra hele landet at det handler om å få kommune, næringsliv og innbyggere til å jobbe sammen om utvikling i en felles retning. Kommunen må ta ansvar for å sette i gang prosesser som kan gi svar på flere sentrale spørsmål:

  • Hvilke overordnede mål ønsker lokalsamfunnet å nå?
  • Hvilke kvaliteter kan lokalsamfunnet posisjonere seg med?
  • Hvilke utviklingstrekk i samfunnet vil påvirke lokalsamfunnet?
  • Hvilke målgrupper er lokalsamfunnet avhengig av å være attraktive for dersom målene skal nås?
  • Hvilke posisjon bør lokalsamfunnet ta for å appellere til de prioriterte målgruppene?
  • Hvem må stille seg bak posisjonen for å få til utvikling i ønsket retning?
  • Identitet – hva mener egne innbyggere?
  • Omdømme – hva mener personer utenfor kommunen?

Stedsutvikling og omdømmebygging tar tid

Norheimsund, som vant Statens pris for attraktivt sted i 2013, startet sitt arbeid med stedsutvikling tidlig på 1990-tallet. Distriktssenteret anbefaler kommuner å starte prosessene med bevisstgjøring blant en rekke aktører og ha åpne prosesser. Prosesser som mobiliserer kommunen, innbyggere og næringsliv til et felles løft, kan styrke lagånd og sosiale nettverk samt skape optimisme og stolthet blant stedets innbyggere. Det må settes av ressurser i form av både penger og folk. Sørg for at det hele tiden er noe å feire og vis til konkrete resultater av utviklingsarbeidet, slik Herøy har gjort gjennom www.heroyfjerdingen.no.

Praktisk verktøy for omdømmearbeid

Distriktssenteret har jobbet med omdømmebygging gjennom flere år. I perioden 2009-2013 deltok 82 kommuner på Omdømmeskolen, blant disse helgelandskommunene Herøy og Hemnes. Gjennom Omdømmeskolen har kommunene lært å bruke 10-punktsmodellen, som setter omdømme i sammenheng med stedsutvikling og lokalt utviklingsarbeid. Metoden er bygd på erfaringer fra omdømmearbeid i kommuner og er utviklet av TIBE Samfunn. Kommuner kan bruke metoden i arbeid med samfunnsplaner, næringsplaner, reiselivsplaner og lignende.