Distriktssenteret har tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt som skal prøve ut metoder for å styrke distriktskommuner i samfunnsutviklerrollen. Prosjektet kalles Veiledningspiloten, og skal gi inspirasjon og læring lokalt.

Erfaringene fra det 18 måneder lange samarbeidet skal brukes til å videreutvikle verktøy kommunene kan bruke for å styrke sin egen kompetanse og kapasitet innen samfunnsutvikling. Fylkeskommunene på sin side får mer systematisk kontakt med kommunene gjennom forpliktende samarbeid. De skal også dra nytte av erfaringene og kunnskapen i arbeidet overfor kommunene i sitt fylke.

Tar utgangspunkt i reelt utviklingsarbeid

Kommunene som deltar har selv valgt problemstilling eller utviklingsområde de skal gjennomføre lokalt. Tema spenner vidt fra tettstedutvikling, tilflytting og inkludering, planarbeid, omdømmearbeid, tilpasning til aldrende befolkning, styrking av samhold på tvers av grender og tidligere kommunegrenser, til bedre samarbeid mellom kommune og næringsliv. Felles for alle er at utviklingsarbeidet skal foregå over tid og i flere faser.

Ønsket resultat for kommunen i pilotperioden kan være et delmål på veien mot et samfunnsmål som kommunen skal jobbe mot over flere år. Omfang og innhold vil den enkelte kommune tilpasse til hva den har gjort fra før, og allerede igangsatte prosesser. Arbeidet påvirkes også av hvor i kommunens planverk dette hører hjemme, og av eventuelle pågående planprosesser.

Last ned bordduk som PDF.

Bred involvering gir utviklingskapasitet

De fleste kommunene planlegger involvering av innbyggere, frivillighet og næringsliv. En prosjektleder eller en enkelt kommuneansatt skal ikke gjøre jobben alene. God forankring og engasjement både i politisk og administrativ ledelse er en viktig premiss og forutsetning for å få resultat av samarbeidet og utviklingsarbeidet.

Utviklingskapasiteten skal styrkes ved å invitere relevante aktører i kommune og lokalsamfunn med på laget. Distriktssenteret og fylkeskommunene bidrar med veiledning, prosess-støtte og fagkunnskap. Eventuell økonomisk støtte fra fylkeskommunene kommer i tillegg. I sum skal dette gjøre kommunene bedre i stand til å utnytte handlingsrommet de har til å påvirke samfunnsutviklingen i den retningen de selv ønsker.

Målet legger føringer for prosessen

Kommunene er fremdeles (medio 2020) i en tidlig fase. Oppstartsmøter har foregått fysisk, digitalt eller i kombinasjon. I disse møtene har kommunene presentert hva som er deres mål med utviklingsarbeidet, og hva de ønsker skal komme ut av pilotperioden.

Å få tilført fagkompetanse og prosesskunnskap er et behov som går igjen hos alle. Kommunens behov og mål med utviklingsarbeidet legger føringer for hvordan prosessen planlegges. En klar og presis forståelse, og formulering av hva som er ønsket resultat er et nødvendig utgangspunkt for alle valg i prosessplanleggingen. Det gir retning for alt som skal skje.

Prosessplanleggingen starter med et klart definert ønsket resultat. Deretter velger deltakerne faser og aktiviteter som skal inngå i en prosessplan for å oppnå dette resultatet. En del kommuner er kommet godt i gang med detaljerte prosessplaner, og både fylkeskommunene og Distriktssenteret er tett på dette arbeidet. Erfaringene så langt er at kommunene har behov for å bruke tid på å lande hva som skal være målet og det faktiske resultatet av det valgte utviklingsprosjektet.

Sentrale spørsmål som stilles i starten:

• Hvem er vi? Har kommunens politiske og administrative ledelse tilstrekkelig innsikt og en omforent forståelse av situasjonen i dag, utfordringsbilde og behovene fremover? Hvilke prosesser trenger vi eventuelt for å få denne innsikten og felles forståelsen?
• Hvilket kunnskapsgrunnlag har vi? Hva trenger vi eventuelt mer kunnskap om?
• Hvor vil vi? Hva er fremtidsbildet? Hva ønsker vi å få til?
• Hva gjør vi? Hvilke konkrete tiltak skal realiseres underveis, og i etterkant?
• Hvilke ressurser trenger vi? Hva finnes av relevante nettverk, fag- og prosesskunnskap?
• Hvilke aktører bør vi involvere?

– Dette med prosesser er noe jeg nesten har vært allergisk mot. Det er utfordrende å ta seg tid – vil gjerne rett i konkret handling. Å rigge prosesser lokalt og finne den riktige måten å gjøre det på blir viktig. Jeg liker dette med å synliggjøre ønsket resultat i starten, da blir det konkret og tydelig.

Karl André Birkhol, kommunedirektør Fjord kommune

Disse kommunene deltar

Distriktssenteret er initiativtaker, men koordineringen skjer i nært samarbeid med de tre fylkeskommunene Troms og Finnmark, Møre og Romsdal, og Innlandet. Samarbeidet skal styrke både kommunene, fylkeskommunene og Distriktssenteret i arbeidet med lokal samfunnsutvikling. Kunnskapen og resultatene skal Distriktssenteret ta med seg i kontakten med øvrige fylkeskommuner og distriktskommuner.  Veiledningspiloten avsluttes ved årsskiftet 2021/2022.

Følgeforskning skal gi kunnskap underveis og til slutt

Det gjennomføres følgeforskning der hensikten er å tilføre kunnskap underveis, sammenstille og formidle brukereffekter. Forskerne skal komme med anbefalinger for hvordan Distriktssenteret og fylkeskommunene kan bruke kunnskapen og erfaringene fra Veiledningspiloten til å styrke samfunnsutviklingsarbeidet lokalt. Rapport og anbefalinger kommer våren 2022. Kunnskapsuthentingen skjer likevel fortløpende og erfaringer deles underveis.