Fagområde: Bolig og bomiljø

Boligsatsing bygger bygda

Boligsatsinger virker positivt både på boligmarked og lokalsamfunn i distriktskommuner, viser en ny rapport. Boligtilbudet er blitt bredere og i bedre balanse, og kommunen samspiller bedre med private. Ikke minst har en aktiv boligpolitikk bidratt til bedre steder å bo, der det også er enklere å flytte til.

Bilde av butikker og kai.

Boligsatsingene kan utløse optimisme i lokalsamfunnet og bidra til at kommunene og private utbyggere finner gode løsninger sammen.
Foto: Dan-Erik Aggvin/Distriktssenteret

Økonomisk risiko, lav sirkulasjon, begrenset boligbygging og et ensidig tilbud er kjennetegn på vanskelige boligmarked i norske distriktskommuner. Tilbudet oppleves å være dårlig tilpasset endrede behov og nye muligheter. Samtidig er boligtilbudet i en kommune avgjørende for at folk og bedrifter kan etablere seg og bli værende.

Studie av lokale boligsatsinger

Flere kommuner har tatt grep om boligpolitikken, med mål om å styrke samfunnsutviklingen på flere områder. En tidligere evaluering av Husbankens satsing «Boligetablering i distriktene» viste at en aktiv lokal boligpolitikk, kombinert med statlig innsats, ga flere og mer varierte boliger i kommunene. Den nye studien «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk» går ett steg lengre og ser nærmere på hvordan lokale boligsatsinger har virket på boligmarked og lokalsamfunn i ti distriktskommuner. Forskningsinstituttet NOVA har gjennomført studien på oppdrag fra Distriktssenteret, i samarbeid med Husbanken.

Satsingene virker

Studien slår fast at satsingene har hatt flere positive virkninger. De har ført til mer velfungerende boligmarkeder, med større variasjon av eide og leide boliger, mer sirkulasjon i boligmassen og flere etableringsmuligheter. Kommunen behøver ikke selv å stå for alle de ulike tiltakene. Vi ser at boligsatsingene har utløst optimisme i lokalsamfunnet og at kommunene og private utbyggere finner gode løsninger sammen. Det er bra, både for kommuneøkonomien og for næringslivet.

Gjennom satsingene har kommunene også blitt mer attraktive. Et bredere boligtilbud tilpasset ulike grupper i befolkningen har gjort det enklere for flere å flytte til, og bli boende. For eksempel har flere utleieboliger gitt nye etableringsmuligheter for arbeidsinnvandrere, og gjort rekrutteringen til lokale bedrifter enklere. Kommunene har slik også bosatt flere flyktninger.

Boligsatsinger kan også ha positive effekter for folkehelsa. Vegårshei og Iveland er kommuner som bevisst jobber med bolig- og sentrumsutvikling, også ut fra et folkehelse- og omsorgsperspektiv. Gjennom bygging av sentrumsnære og universelt utformede leiligheter i «tøffel-avstand» til offentlige og private tjenester og funksjoner, vil Iveland og Vegårshei kunne tilby flere omsorgstjenester i brukernes egne hjem. En strategisk sentrumssatsing har motvirket sosial isolasjon og ensomhet blant eldre som tidligere bodde langt fra tettstedet. Det samme kan tenkes å gjelde for andre befolkningsgrupper, for eksempel flyktninger og arbeidsinnvandrere.

Novas studie viser også at boligsatsinger har styrket kommunene som samfunnsutviklere. Gjennom satsingene har kommunene tilegnet seg verdifull kompetanse på en rekke områder. Det har bidratt til nytenking og ytterligere utvikling innenfor boligfeltet, og har fungert som katalysator for nye satsinger.

Kommunen må ta initiativ

Et viktig kjennetegn ved kommunene i analysen er at alle har jobbet strategisk med å knytte boligpolitikken til kommunens øvrige utviklingsarbeid. Helhetlig boligpolitikk brukes som virkemiddel for å trekke flere innbyggere til kommunen og å styrke livskvalitet og gi gode, effektive tjenestetilbud til ulike befolkningsgrupper. Kommunen står frem som sentral endringsagent, som tar en lederrolle i et boligmarked med liten privat investeringsvilje.

Boligforsyningspolitikken gir et mulighetsrom, dette må distriktskommunene utnytte. Det innebærer imidlertid at kommunene må evne å se utover og sprenge forståelsen av det boligsosiale ansvaret og rammene for markedsbasert boligbygging. Det offentlige må ta initiativ og gå inn med tiltak i «tynne boligmarkeder». Det vil ikke nødvendigvis si bygging av boliger eller investeringer i tomter eller infrastruktur, det kan også handle om strategier som kan «sparke i gang markedsmekanismene» eller fungere som bindeledd mellom boligsøkere, entreprenører og Husbanken.

Det er likevel ikke slik at alle kommuner kan legge de samme strategiene til grunn for sin boligpolitikk. Betingelsene er ikke alltid til stede. Man kan derfor heller ikke forvente at alle boligsatsinger vil lykkes like bra. For å lykkes med å få samfunnsvirkninger av boligsatsinger i distriktskommuner, er det avgjørende med støtte fra politisk ledelse. Kommunen og private må ha kompetanse og ressurser – og nye initiativ må bli møtt med velvilje. Vi ser også at kommuner som lykkes, kombinerer økonomiske virkemidler, reguleringer og god kommunikasjon.

Ulike former for statlig engasjement gir ifølge studien legitimitet og et ekstra løft. Flere kommuner har nytt godt av statlig tilskudd, men ikke alle. Erfaring- og kompetanseoverføring trekkes fram som avgjørende i flere kommuner. Sammen med fleksibel og helhetlig bruk av Husbankens virkemidler ser vi eksempler på gode resultater.


Fakta om studien

Kommunene i studien er Hasvik, Hamarøy, Herøy, Grong, Ringebu, Kvam, Ullensvang, Iveland, Vegårshei og Bø i Telemark. Alle boligsatsingene kjennetegnes av å være brede og helhetlige. De består for eksempel av fremskaffelse av leieboliger, behovskartlegginger, boligpolitisk organisering, bedre utnyttelse av eksisterende boligmasse. I flere tilfeller er boligsatsingene del av et bredere arbeid med omdømmebygging, næringsutvikling, inkludering av innvandrere og stedsutvikling.

Kommunene har hatt ulike prioriteringer:
Hasvik: Inkludering av arbeidsinnvandrere
Hamarøy: Boligfremskaffing med nye samarbeidsmodeller mellom kommune og private utbyggere
Herøy i Nordland: Boligutvikling som strategi for fast bosetting av arbeidsinnvandrere
Grong: Kommunen som aktiv boligbygger
Ringebu: Kommunen som kobler i markedetTA
Kvam: Boligutvikling integrert i tettstedsutviklingen
Ullensvang: Sterkere utleiemarked og stimulere til mer profesjonelle utleiere
Iveland: Boligsatsing som motvekt til sosial isolasjon og svar på «samfunnets aldring»
Vegårshei: Boligpolitikk som første ledd i helse- og omsorgspolitikken
Bø i Telemark: Boligpolitikk som del av sentrumsstrategi

Denne kronikken stod først på trykk i Nationen 13.7.2017.