Samfunnsvirkninger av boligpolitikk

Lokale boligsatsinger kan virke positivt både på boligmarked og lokalsamfunn, og styrke kommunen som samfunnsutvikler. Det viser en studie «Samfunnsvirkninger av boligpolitikk – Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner».

Tidligere kartlegginger og analyser har vist at boligmarkedet kan være en «vekstbrems» i mindre distriktskommuner. Evalueringer viser også at lokale boligsatsinger har bidratt til et økt og mer variert boligtilbud. Denne studien går ett steg videre, og forsøker å dokumentere betydningen av boligsatsinger for lokal samfunnsutvikling i bred forstand. Det inkluderer virkninger for offentlige tjenester, næringsutvikling, bostedsattraktivitet og inkludering av innvandrere.

Helhetlige boligsatsinger

Studien viser at flere kommuner jobber aktivt og helhetlig for å legge til rette for mer velfungerende boligmarkeder. Det handler både om å se boligpolitikk som virkemiddel for å trekke til seg flere innbyggere, men også om boligutvikling som kan bidra til bedre livskvalitet for ulike befolkningsgrupper, samt et effektivt kommunalt tjenestetilbud.

NOVA står bak rapporten, der ti norske casekommuner inngår i det empiriske grunnlaget: Hasvik, Hamarøy, Herøy, Grong, Ringebu, Ullensvang, Kvam, Bø, Vegårshei og Iveland. Boligsatsingene i disse kommunene blir analysert og beskrevet bl.a ut fra hva som har vært motivasjon og innhold i satsingen, hvordan kommunen styrer eller påvirker boligpolitikken, og hvilke virkninger kommunene erfarer.

Noen funn og konklusjoner

Rapporten understreker at boligsatsingene i casekommunene generelt er brede og helhetlige. De dekker hele det kommunale ansvarsområdet i boligpolitikken, inkludert areal- og reguleringsplanlegging, videreformidling av statlige låne- og tilskuddsordninger, samarbeid med private, allmenn boligforsyning og fremskaffelse av boliger til vanskligstilte. Flere av boligsatsingene er også en del av bredere kommunale attraktivitetsprosjekter med fokus på omdømmebygging, næringsutvikling, inkludering av innvandrere og stedsutvikling.

Alle kommunene benytter seg av en rekke virkemidler for å styre eller påvirke boligutviklingen. De styrer eller påvirker gjennom gulerøtter, kjepper og prekener. «Gulerøtter» er her økonomiske insentiver som oppfordrer ulike aktører til handling. «Kjepper» er lover og regler, eller planer, som forbyr eller pålegger aktører å handle på bestemte måter. «Prekener» er kommunikasjon som tar sikte på å anbefale og/eller overtale aktører til handling.

Analysen viser at økonomiske tilskudd eller investeringer blir brukt i alle case-kommunene, med unntak av Ringebu, Bø og Kvam. Bø og Kvam skiller seg ut ved et tydeligere fokus på styring gjennom plan, noe som blir satt i sammenheng med et mer selvgående boligmarked. Analysen slår også fast at kommunikasjon med utbyggere, eksisterende befolkning og potensielle tilflyttere er et viktig virkemiddel i casekommunene. Det synes det også å være for gjennomføring av samarbeidsprosjekter mellom private utbyggere og kommunen. Å synliggjøre markedspotensial er en viktig del av kommunikasjonsrollen.

Boligsatsingene har hatt positive ringvirkninger, bl.a ved at de har ført til mer velfungerende boligmarkeder og økt «ringvirkningsmekanismer». Det betyr at private aktører gjennomfører nye prosjekter, som følge av at kommunens satsing har gitt økt optimisme og synliggjort boligbehov.

Boligsatsinger har også bidratt til økt bostedsattraktivitet og positive virkninger for lokalt næringsliv, ved at det er blitt enklere å finne boliger til nytilsatte. Analysen viser også at kommunen selv ser positive effekter av satsingen, både ved betre og mer effektive velferdstjenester og at kommunen blir styrket i sin rolle som samfunnsutvikler.

Politikkanbefalinger

Flere faktorer blir pekt på som avgjørende for realiseringen av boligsatsinger i distriktskommuner:

  • betydningen av kompetanse
  • engasjement og ressurser hos private aktører
  • godt samarbeid mellom kommune og utbyggere
  • stedets utviklingskultur

Særlig avgjørende synes likevel det statlige engasjementet å ha vært. Det handler både om midler, men også om kompetansen og legitimiteten som slike satsinger gir. Denne erfaringen taler for en videreføring og videreutvikling av Husbankens boligøkonomiske og rådgivende rolle som verktøy for boligsatsinger i distriktene.