For å bygge livskraftige lokalsamfunn i hele landet, må også småstedene fremme grønne reiser. Grønne reiser handler om å øke andelen reiser, og deler av reiser, tatt med kollektiv, sykkel, spark, eller til fots. Gjennomført på en gode måte, kan steder som tilrettelegger for grønne reiser bli mer attraktive og bærekraftige.
En helhetlig arealpolitikk med god tilrettelegging for sykkel og gange ligger i regjeringens forventninger til kommunal og regional planlegging. I studien «Attraktiv og bærekraftig? Småbyers erfaring med nasjonale retningslinjer for by- og tettstedsutvikling» ble småbyers håndtering av målsetting om grønnere reiser undersøkt. Småbyene i studien har i tråd med de nasjonale forventningene, og med økonomisk støtte fra staten, lagt til rette for at veksten i transportbehov skal kunne tas gjennom tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtrafikk og økt fleksibilitet mellom disse.
Likevel det er en rekke forhold som skiller småbyene fra storbyene. Mindre befolkningsgrunnlag og spredt bebyggelse gjør veldig gode kollektivtilbud vanskeligere, og bilavhengigheten større. Under kan du se opptak av tre webinarer temaet som Distirktssetnerte gjennomføret i løpet av 2019.
Smarte kollektivløsninger
Distriktsmobil Vevelstad
Ordfører i Vevelstad kommune, Kari Anne Bøkestad Andreassen, forteller om ordningen DistriktsMobilen. Hvordan fungerer det, hva er erfaringene og hva betyr ordningen for innbyggerne?
«Hent meg»-ordningen i Sauda
Mathias Molden i det fylkeskommunale transportselskapet Kolumbus A/S forteller om erfaringer med «Hent meg»-ordningen i Sauda, spesielt om det digitale systemet som ligger bak ordningen.
Bærekraftig mobilitet i Västerbotten
Bianca Byring, kollektivstrateg i Region Västerbotten i Sverige, snakker om deres arbeid med bærekraftig mobilitet. Hvordan jobber regionen med nye løsninger for de minste kommunene, og hvordan kan både person- og varetransport løses på nye måter?
I Vindelälvens biosfæreområde har de laget en løsning med tilrettelegging for bærekraftig transport, reiselivsnæring, lokalmatproduksjon og innbyggere i bygdene. Under kan du se hvordan Vindelälvsbussen fungerer.
Tilrettelegging for sykkel, gange og spark
Det er viktig å få oversikt over hvilken type trafikk som preger småbybildet. Ofte viser det seg at bilen rår også ved korte avstander. Erfaringene fra Bygdepakke Bø og hovedprosjektet Tettstedspakker, viser nettopp at interntrafikk kan stå for stor del av trafikkbelastningen.
Småbyene kan bruke både gulrot og pisk for å fremme gange og sykkel. Pisk handler mye om parkeringsregulering. Gulrøttene er: Anlegning av sammenhengende sykkel- og gangstier og «snarveier», gjerne med belysning, flerbruksfelt slik at sykkel får plass i veibanen, sykkelparkeringshus, bysykkelutleie, støtte til kjøp av elektrisk sykkel, samarbeid med store arbeidsplasser om sykkelparkering og garderobeforhold.
Under kan du se opptak av webinar der Statens Vegvesen, Alta kommune og Lyngen kommune deler sine erfaringer.
Statens vegvesen
Statens vegvesen har laget en nasjonal gåstrategi og har hovedansvaret for å følge opp den nasjonale sykkelstrategien. Det er mye oppmerksomhet på tilrettelegging for grønne reiser i de største byene, mens de fleste byer er små.
Her er referanseliste til dokumentene som er vist til i webinaret over:
- Tiltakskatalog for transport og miljø
- Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023
- Bystruktur og transport. TØI-rapport 2011
- Sentrumsnær turveger. Universell utforming i Sogn og Fjordane utarbeidet av asplan viak 2013.
- Gåboka
Alta
Fra 2010 til 2015 kjørte Alta prosjektet «Sykkelbyen Alta». Prosjektet ble finansiert av Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Alta kommune. I løpet av perioden har Alta økt sykkelandelen, og kommunen har valgt å satse videre på sykkelbyen som tiltak for folkehelse også etter prosjektslutt. Alta har, tross sin lange vinter, greid å vise at sykkelandelen kan gå opp.
Alta fikk Statens bymiljøpris i 2014, og Samferdselsdepartementets trafikksikkerhetspris og ble Årets trafikksikkerhetskommune i 2015.
Folkehelsekoordinator Gjermund Abrahamsen Wik forteller i sin presentasjon at satsingen handler om både planlegging, «hardware» (fysisk utforming og materiell), men også «software» som ofte blir undervurdert. Software handler om motivasjon og holdninger.
Blant mange gode tips fra Alta er sykkelopplæringen av 1.-3.-klassinger, der Alta har brukt et opplegg der oppmerksomheten er på å gjøre foreldrene gode. Se webinaret for hva det handler om, samt andre gode erfaringen med bl.a. snarveier, kampanjer, elsykler, og evalueringer.
Lyngen
Mange snakker om 10-minuttersbyen som et ideal for byutvikling. Lyngen satser på 5-minuttersbygda.
I webinaret forteller kommuneplanlegger Daniel Høgtun om sammenhengen mellom nasjonale forventninger og retningslinjer, kommunal planlegging og de fysiske resultatene.
Omgivelsene påvirker om vi ønsker å ta beina fatt framfor bilen. Desto finere – desto mer får vi lyst til å gå. Lyngenløftet handler om til dels om det, men også mye mer. I et helhetlig stedsutviklingsprosjekt ønsker kommunen å gjøre Lyngen til et bedre sted å bo, besøke og drive næring – og ta sin del av miljøansvaret. Pakken inneholder satsing på bolig, næringsutvikling, turisme og sentrumsutvikling.
Første realiserte prosjekt var rehabilitering av det som fungerer som bygdas ”grønne” hjerte, Prestelvparken. En gammel gangbro som ikke lengre var forsvarlig å ferdes på, ble rehabilitert. Det grafiske uttrykket i broa er inspirert av «Drømmeseilet» laget av ungdommer i bygda i en tidlig fase i prosjektet: Et storseil med mange håndavtrykk på som signaliserer framtidens Lyngseidet. I den ferdige broa er håndavtrykk til alle 416 barn i Lyngen, med fornavnene deres.
Foto: Lyngen kommune
Ifølge prosjektleder i Lyngenløftet, Line van Gemert, har rehabiliteringen av parken bidratt til økt aktivitet i alle aldersgrupper. «Lyngenbenker» og sittemuligheter gjør det lett å ta en pust i bakken, samtidig som det har en sosial funksjon. Stiene er ferdselsårer til og fra jobb for en del, og utbedring av dem har også gitt mer handel i butikkene. Stien holdes åpen på vinterstid, og teknisk drift har fått midler til brøyting. For å tilrettelegge for spark, som er spesielt viktig for de eldre, strøs bare ene siden av gangstiene.
Et suksesskriterium i Lyngen har vært tett samarbeid mellom politikk og administrasjon, fra starten. Det har vært workshops med idemyldring i tidlige faser, og jevn informasjonsflyt for å holde prosessen i gang. Lyngenløftet er et langsiktig prosjekt. I en liten kommune er slike satsinger sårbare for utskifting av folk. Det er viktig med små synlige resultat tidlig og god informasjonsflyt, slik at politikerne og innbyggerne ser at det skjer noe.
Prosjektleder for Lyngenløftet forteller at det er aksept i hele kommunen for en sentrumssatsing. I starten av prosjektet ble også grendeutvalgene tatt med i idedugnader. Lyngenbenkene som er satt ut en del plasser i sentrum, er også plasser langs turstier i grendene og turstinettverket i grendene er utbedret. Utvalgene har også økkonomisk støtte av kommuen til å gjennomføre egne tiltak.
Parkeringsstrategi for bedre stadutvikling
Parkeringspolitikk er et verktøy for å utvikle levende og bærekraftige småbyer og tettstader. Under kan du se opptak av et webinar der Asplan Viak og Vågan kommune deler råd og erfaringer om hvordan parkeringsstrategi bidrar til mer levende og bærekraftige steder i distriktene.
Gorm Carlsen frå Asplan Viak gode råd om korleis mindre kommunar kan utvikle parkeringspolitikk- og strategiar, og kva tiltak som kan vere aktuelle. I tillegg får vi høyre frå Vågan kommune i Nordland, som deler sine erfaringar med å lage og gjennomføre parkeringsstrategi for småbyen Svolvær og tettstadene Kabelvåg og Hemingsvær.