Motivasjonen for å gå inn i et regionalt samarbeid er gjerne å oppnå synergier der alle kommuner vinner på å delta, uansett om de er store eller små. Det er også lett å tenke at det er de små som har mest nytte av å delta i samarbeidskonstellasjoner – fordi de har minst kapasitet på egen kjøl og mest å vinne på stordriftsfordeler. Men er det nødvendigvis slik? Og hva skal til for at småkommuner opplever reell nytte?

Magert utbytte – for noen

Å delta i nettverk, samarbeidsarenaer og i samarbeidsprosjekter tar tid og ressurser. En studie av åtte småkommuner viser at de opplever et forventningspress fra stat, fylkeskommune, nabokommuner og eget næringsliv om å delta i regionalt utviklingsarbeid. Gevinsten av samarbeidene oppleves derimot som beskjeden. Mange sier antakelig ja til mer samarbeid enn de har kapasitet til å håndtere – og dermed kan resultatene bli deretter. Hvis de kunne velge, ville de heller foretrukket å få ressurser til å øke kapasiteten i egen kommune. Da ville de også hatt større forutsetninger for å gjøre seg nytte av regionale samarbeid.

Samarbeid med nabokommuner kan være en måte å øke egen utviklingskapasitet på, og det kan gi grunnlag for å få til større utviklingstiltak. Det kan igjen bidra til å øke attraktiviteten for innbyggere, bedrifter og besøkende. Men det gjelder å ikke spre ressursene for tynt utover – og å prøve å ta vare på «smådriftsfordelene», som kort vei mellom idé og handling.

Likeverdige partnere

Det fremmer nytten av regionalt samarbeid når gevinsten av samarbeid er åpenbar og når kommunene har én stemme hver – uavhengig av størrelse.

Berg og Torsken deltar i samarbeidet mellom åtte kommuner i Midt-Troms. Næringsarbeidet koordineres av regionrådet, og hver kommune har tre satsningsområder som hele regionen stiller seg bak. Regionsenterkommunen Lenvik har ikke tatt noen dominerende plass, slik at alle partene i samarbeidet opplever seg som likeverdige. Småkommunene er bevisste på hvilke samarbeid de har nytte av å delta i, og prioriterer ut fra egen kapasitet og kompetanse. De har også etablert rutiner som sikrer at representanten i det regionale næringsarbeidet holder sine kolleger i hjemkommunen godt orientert om det som skjer i næringssamarbeidet.

Studien av småkommuners nytte av regionalt samarbeid viser også at det fremmer nytten når det samarbeides på faglig nivå, og når det bygger på tidligere positive erfaringer og tillit. Erfaringene fra Byregionprogrammet (2014-2018) er at det regionale samarbeidet har gitt bedre tilrettelegging for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap i halvparten av de 37 deltakerregionene. Halvparten av regionene samhandler også bedre om profilering, infrastruktur og attraktivitet. En tredjedel av regionene sier at de har fått bedre tilpasset utdanning for regionalt næringsliv. Småkommuner deltar i mange av disse regionale samarbeidene.

Kan svekke smådriftsfordelene

En av småkommunenes største fordeler er at det er kort vei mellom ide og beslutning, og mellom gründer og kommunal tilrettelegger. Noen ganger kan det som gir fordeler regionalt, svekke disse smådriftsfordelene lokalt.

I regionale samarbeid kan det oppstå mellomsjikt av ledere: Ordførergrupper, rådmannsgrupper, etatsjefsgrupper og blandinger av disse. Gruppene skal sikre større gjennomslagskraft og bedre regionale løsninger, men noen ganger oppleves beslutningsstrukturene som uklare for førstelinjen. Kommunale saksbehandlere eller andre som driver næringsutvikling forteller at det blir vanskeligere å vite hvor de skal henvende seg for å få sin sak gjennom. Det tar også lengre tid å forankre utviklingsideer på denne måten, og det blir en større jobb å selge inn ideer.

Lettere samarbeid i funksjonelle regioner

Samarbeid om næringsutvikling ser ut til å fungere best når regionene utgjør et felles bo og arbeidsmarked. Det er enklere å samarbeide om næringsutvikling i regioner der det er lett å se at flere arbeidsplasser eller flere tjenestetilbud i en kommune kan komme innbyggerne i nabokommunen til gode. Samarbeid knyttet til felles infrastruktur og kystsoneplanlegging oppleves også å være nyttig.

Informantene i studien sier at samarbeid med andre kommuner i regionen kan bety mindre oppmerksomhet om relasjonene ut av regionen. Fylkeskommune og Innovasjon Norge kan oppleves som viktigere enn samarbeid med andre kommuner i samme region, fordi slike aktører bidrar med finansiering og kompetanse småkommunene selv ikke har.

Dette fremmer nytten av regionalt samarbeid

• at fylkeskommunen og andre eksterne deltar
• at gevinsten av samarbeid er åpenbar
• at regionen er en funksjonell arbeidsmarkedsregion
• at kommunene har én stemme hver – uavhengig av størrelse
• at det samarbeides på faglig nivå
• at samarbeidet det bygger på tidligere positive erfaringer og tillit

Dette hemmer nytten av regionalt samarbeid

• å si ja til for mange samarbeid
• at ressurs- og maktforholdene mellom kommunen blir veldig skjeve
• at beslutningsstrukturene blir uklare
• at småkommunene føler at de samarbeider mer av plikt enn fordi det tjener egne interesser