Ny kommune – sterkere ungdomsmedvirkning

Ungdom har en viktig stemme i lokaldemokratiet i kommunene. Derfor må disse stemmene også bli hørt når den nye kommunen skal planlegges. I arbeidet med kommunereformen har unge engasjert seg, og mange kommuner har jobbet godt med ungdomsmedvirkning. Disse erfaringene er verdifulle å ta med seg.

Unge i mange kommuner har arrangert og deltatt på folkemøter, verksteder og konferanser i forbindelse med kommunereformen. Samtidig blir manglende informasjon og manglende mulighet til å medvirke påpekt av flere unge. En ny kommune bør involvere unge i arbeidet med å bygge og utvikle kommunen.

Allerede i starten av sammenslåingsprosessen kan det være lurt å tenke igjennom ungdommens plass og rolle i det nye lokaldemokratiet. Start for eksempel med å tenke ungdomsinvolvering i utformingen av kommunikasjon- og tiltaksplaner for sammenslåingsprosessen. Hvordan skal kommunene nå – og involvere – ungdommene når de skal bygge en ny kommune? Punkter det kan være nyttig å tenke igjennom i denne sammenhengen er:

  • Hvilke kanaler og arenaer kan brukes?
  • Hvordan kan kommunen tilpasse informasjons- og kommunikasjonstiltak rettet mot ungdom?
  • På hvilke områder er kommunen spesielt opptatt av at ungdom skal høres?

I denne artikkelen finner du eksempler fra kommunereformprosessen som kan være nyttige når en ny kommune skal uforme sitt lokaldemokrati, spesielt med tanke på unges muligheter til medvirkning. Hvordan vil den nye kommunen gi ungdom mulighet til politisk medvirkning, samfunnsengasjement og dialog med politikerne?

Diskutér ungdomsmedvirkning i kommunen

Når kommuner har bestemt seg for å slå seg sammen, bør ungdomsmedvirkning være tema i diskusjonene om hvordan lokaldemokratiet skal fungere. Dersom det er omtalt i intensjonsavtalen er det et godt utgangspunkt. Det bør videre være en del av diskusjonene i en fellesnemnd. I arbeidet er gode erfaringer og utfordringer fra dialog og samspill mellom kommune og ungdom verdt å bringe på banen.

For å få innspill fra ungdom, er ungdomsrådet et lurt sted å starte. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan rådsordningene fungerer idag, og hvordan de skal fungere i en ny kommune. I lokaldemokrativeilederen står det noen aktuelle spørsmål kommunen og ungdomsrådet kan diskutere, som for eksempel:

  • På hvilke måter vil sammenslåing påvirke unges rolle i lokaldemokratiet og mulighet til reell medvirkning i kommunen?
  • Hvordan vil en kommunesammenslåing påvirke unges engasjement i lokalsamfunnet?
  • Hvordan skal ungdomsrådet organiseres og representanter velges?

Ungdomsrådene er viktige for medvirkning

Ungdomsrådene har vært viktige aktører i mange kommuner sitt arbeid med kommunereformen. Innspill fra fremtidige innbyggere er sentrale når framtidens kommuner skal utformes. Flere steder har ungdomsrådene vært representert i referansegrupper, deltatt på møter og framtidsverksteder og selv arrangert informasjonsmøter.

Velfungerende ungdomsråd er en nødvendig betingelse for å lykkes med barn og unges medvirkning på kommunalt nivå. Det viser en studie om ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Samme studie trekker frem betydningen av voksenkontakten som en organisatorisk hjelpefunksjon, interesserte ordførere og rådmenn og et uutnyttet potensiale for å bruke skolene som medvirkningsarena. Dette er viktig kunnskap når ungdomsrådene i nye kommuner skal etableres.

Mobilisér og skap engasjement

Erfaringer fra mobilisering i forkant av folkeavstemningene kan brukes i annet medvirkningsarbeid. I flere kommuner deltar 16- og 17-åringer i folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser om kommunesammenslåing.

Forsøkene med stemmerett for 16- og 17-åringer ga gode indikasjoner på at unge vil, og ønsker å stemme. Erfaringer fra forsøket med stemmerett for 16- åringer viser at det er viktig å bruke lokale nettverksressurser og ungdomsskolemiljøer og skoler for å mobilisere unge velgere. Noen tips:

  • Få frem unge stemmer som uttaler seg om politiske saker.
  • Praktisk info om hvordan man stemmer. Tilgang til valglokalene er viktig.
  • Politikere kan invitere seg inn på arenaer der unge er, for eksempel i skolene, ungdomsklubben eller 4H.
  • Skap gode trygge rammer.
Skaper engasjement med quiz og Instagram-konkurranse

Sju ungdommar på ein kai. Foto.

Ørsta ungdomsråd. Foto: Rebecca Christina Riise Bjerknes.

Ungdomsrådet i Ørsta ønsker å engasjere ungdom i forkant av folkeavstemmingen om kommunesammenslåing mellom Ørsta og Volda. De har laget en quiz som skal gjennomføres på de tre ungdomsskolene i kommunen, og de skal arrangere en instagramkonkurranse. Ungdomsrådet er skeptiske til sammenslåing av Ørsta og Volda, og vil at ungdom skal gå til stemmeurnene for å si sin mening.

Ungdomsrådet har fått 50 000 av fylkesmannen i Møre og Romsdal til arbeidet. I forkant av gjennomføringen av quizen oppfordrer ungdomsrådet klasseforstanderne til å gi informasjon om kommunereformen. Spørsmålene tar utgangspunkt i geografi, medieoppslag og informasjonsvideoen om kommunereform på 1 min, som fylkesmannen i Møre og Romsdal har laget.

På videregående skal ungdomsrådet stå på stand sammen med ordførerne i de to kommunene. Der lanseres instagramkonkurransen. Konkurransen går over to uker og er for ungdom i aldersgruppen 13-20 år. Selfie med en av ordførerne og hashtag kan eksempelvis være et bidrag.

Ungdomsrådet har jobbet mye med kommunereformen, og det har vært tema på alle møtene deres siden arbeidet startet. De har også vært ute i avisa og frontet sine meninger. I Volda skal ungdomsrådet holde eget ungdomsfolkemøte i forkant av folkeavstemmingen, hvor også ungdom fra Ørsta er invitert.

Politikerne har vært flinke til å involvere ungdomsrådet i prosessen. Tidlig i prosessen var ungdomsrådet med på et felles kommunestyremøte. Der jobbet de i gruppearbeid sammen med resten av kommunepolitikerne. Ungdomsrådet deltok på felles kommunestyremøte mellom Volda og Ørsta, og de var med på signeringen av intensjonsavtalen.

Rebecca Christina Riise Bjerknes, koordinator for ungdomsrådet i Ørsta.

Ørsta og Volda: – Dette blir veldig spennende.

Laget video med oppfordring om å stemme

I forkant av folkeavstemningen mellom Hå, Time og Klepp laget ungdomsrådet i Hå kommune en video for å mobilisere unge til å stemme. Videoen ble postet på kommunens Facebook-side.

I den påfølgende folkeavstemningen i Hå kommune deltok flere ungdom enn voksne. Nesten 72 prosent av alle 16- og 17- åringene stemte, mens deltakelsen totalt sett i Hå var på 60 prosent.

Informasjonsmøte for ungdom om folkeavstemning

I forkant av folkeavstemningen, arrangerte Rauma informasjonsmøte om kommunereformen i forkant. Et slikt møte bidrar til å samle ulike aktører, gi informasjon fra ulike perspektiv, skape engasjement og mulighet til å diskutere med andre. De holdt en uhøytidelig avstemming for å se hva de fremmøtte mente om de ulike sammenslåingsalternativene.

Sentrale stemmer på møtet var ungdomsrådet i Rauma, ordførerne i de aktuelle kommunene og prosjektmedarbeider hos fylkesmannen. Møtet var åpent for alle ungdom, og ungdomsskolene og videregående ble inviterte. Møtet ble i tillegg strømmet direkte.

Informér om det som skjer

God kommunikasjon og lett tilgjengelig og forståelig informasjon er viktig når en ny kommune skal bygges. Gode erfaringer fra arbeidet i forkant av sammenslåingen kan videreføres i planleggingen av den nye kommunene.

Sosiale medier er nyttige verktøy, selv om de ikke kan erstatte ansikt til ansikt kontakt. Internett og sosiale medier gir muligheter i arbeidet med mobilisering og medvirkning fra unge, selv om bruken fortsatt er i støpeskjeen.

I april arrangerte Ungt Entreprenørskap workshop om kommunereformen i Åfjord. Budskapet fra ungdommene var klart; de ønsker helst å involveres via sosiale medier og spørreundersøkelser. De hadde hørt litt om reformen fra før, men ville gjerne ha mer informasjon.

Debattheftet som Kommunaldepartementet har laget i forbindelse med kommunereformen trekker blant annet frem disse punktene som kan diskuteres:

  • Hvilke kanaler og arenaer bruker kommunen i dag, og hvilke ønsker man å videreføre og utvikle i en ny kommune?
  • Hvordan arbeider kommunen for å tilpasse informasjons- og kommunikasjonstiltak til ulike målgrupper og behov?
Bruk Snapchat og Facebook til å involvere

Ungdom er hyppige brukerne av sosiale medier. For å nå, og for å skape engasjement, kan det være nyttig å ta i bruk arenaer hvor ungdommen allerede er. Åfjord kommune i Sør-Trøndelag prøver akkurat dette. Via sosiale medier som Snapchat og Facebook kan ungdom påvirke hverdagen.

Leder og nestleder i Åfjord ungdomsråd har ansvar for å bidra til at ungdommene i kommunen kommer på banen. De ønsker alle slags innspill, men har fokus på det ungdommen vil ha, og ønsker av kommunen sin. Gjennom å bruke Snapchat kan ungdommene sende bilde av noe de ønsker å få fikset. På denne måten slipper ungdommene å ta direkte kontakt med kommunen, men kan rette henvendelsen sin til ungdomsrådet, som tar det videre til kommunen.

Eksempler på bilder eller saker ungdommene kan sende inn til ungsområdet, kan være alt fra småsaker til mobbing i og utenfor skolen. Ungdomsrådet lover full diskresjon.

Kontaktinformasjon

Kim Roger Asphaug
Informasjonsmedarbeider i Åfjord kommune
[email protected]

Gjennom å bruke sosiale medier som Snapchat og Facebook mener ungdomsrådet det vil bli lettere å skape flyt i kommunikasjonen mellom kommunen og ungdommene. Hjernen bak ideen om å ta i bruk sosiale medier for å nå ungdommen var Kim Roger Asphaug, informasjonsmedarbeider i Åfjord kommune.Han gir ros til ungdommene for jobben de legger ned: –  responsen blant ungdommene har vært bra. De tar oppgaven på alvor. De oppretter egen Snapchat- og Facebook-konto, her kan man formidle det man vil.

Innspillene fra ungdommene (Snapchat) går først til ungdomsrådets leder og nestleder, som bringer dem videre til kommunen. Herfra går innspillene til de rette ansvarlige, enten det er i kommunens administrasjon eller til politikerne. Innspillene blir samtidig diskutert på ungdomsrådets Facebook-side, samt i etterkant i ungdomsrådet. Med utgangspunkt i innspillene bli politikerne  jevnlig oppdatert på hva ungdom er opptatt av.

Ungdommene kan gi både ros og ris, samt komme med konstruktive ønsker. En viktig nøkkel er  at innspillene går via ungdomsrådet, før de videresendes til kommunen. Da blir terskelen for dialog er lavere. Det er gjerne mer fristende for ungdom å ha ungdomsrådet som kontakt på sosiale medier, i stedet for kommunen. Å bruke ungdomsrådet som mellomledd kan derfor bidra positivt for alle parter. I tillegg får ungdomsrådet styrket sin egen rolle.

Nettside med ideer til barn og unge

https://formdinframtid.no

Skjermdump fra formdinframtid.no

I Jevnaker, Ringerike og Hole ønsker de en aktiv og åpen tilnærming til kommunereformen. På nettsiden formdinframtid.no (nede pr 17.04.2018 red. anm) har ungdomsrådene i de tre kommunene samplet ideer til hvordan barn, unge og elever i videregående skole kan skaffe fakta om kommunereformen.

Folkemøte for ungdomsrådene i Sunnfjord

Folkemøte for ungdomsrådene i Sunnfjord.

Folkemøte for ungdomsrådene i Sunnfjord. Foto: Trond Ueland.

I februar 2016 ble det arrangert folkemøte for ungdom om kommunereformen i Sunnfjord. Ungdomsrådene fra Solund, Hyllestad, Fjaler, Askvoll, Gaular, Førde, Jølster, Naustdal og Flora var samlet. Dette er en god måte å samle ungdomsråd i en region for å få informasjon og diskutere muligheter og utfordringer på tvers av kommunegrenser.

I gruppearbeidene diskuterte ungdommene kjennetegn på en god kommune, argument for og imot kommunesammenslåing og hvordan kommunen kan bli bedre enn i dag. Betydningen av lett, god og forståelig informasjon ble løftet frem. I tillegg ble skolen som arena trukket frem i forbindelse med hvordan man kan skape større engasjement blant unge.

Vi er godt fornøyd med samlingen. Både de som deltok og prosjekt-/ styringsgruppen har evaluert samlingen som vellykket, sier Øystein Høyvik, prosjektleder kommunereform Firda kommune

Les mer om kommunereform i Sunnfjord.

Bruk skolen som medvirkningsarena

Flere ordførere og rådmenn har brukt skolen som arena for å gi informasjon, få innspill og mobilisere til å stemme i forbindelse med kommunereformen. Det ligger et potensiale i skolene for økt deltakelse i arbeidet med lokal samfunnsutvikling. Det viste studien Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Erfaringene kan brukes i forbindelse med andre saker.

I Bryne valgte de for eksempel å arrangere et debattmøte om Jæren kommune på den videregående skolen i forkant av folkeavstemningen 25. april. De fremmøtte ble oppfordret til å bruke stemmeretten

Møte på Sogndal videregående skole

Elever fra Sogndal og Årdal videregående skole ble i januar 2016 invitert til et verksted for å få informasjon, og diskutere kommunereformen. Elevrådet på skolen var koplet på, og bisto i arbeidet med å informere om opplegget. Diskusjonene om en eventuell Sogn kommune skapte engasjement, og det var mange argumenter og tanker både for og imot.

Det er viktig at Sogn regionråd og kommunene følger opp innspillene og tar disse med i sitt videre arbeid.

Personer rundt bord - grupparbeid. Foto.

Versted på Sogndal videregående. Foto: Roar W. Vangsnes, Distriktssenteret.

Ungt Entreprenørskap som ressurs

Ungt Entreprenørskap jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Dette gjør de i samspill med blant annet utdanningssystemet og næringslivet. De er ute i mange skoler og har prosessverktøy som kan brukes for å involvere unge i lokalt utviklingsarbeid. I sin årsmelding for 2015 viser Ungt Entreprenørskap til gode tilbakemeldinger og at i løpet av 2015 ble det gjennomført 27 økter i 15 kommuner i Nord- Trøndelag om kommunereformen. Over 2500 elever har deltatt og ungdom er blitt løftet som en viktig stemme i debatten om framtidas kommuner.

I Akershus har også Ungt Entreprenørskap bidratt til å gjennomføre gründercamper med kommunereform som tema.

Ungdomsutvalg på fylkesnivå

For nye kommuner kan ungdomsutvalg eller ungdomspanel på fylkesnivå være en ressurs i arbeidet med ungdomsmedvirkning. De har kunnskap og erfaringer som er nyttige. I starten av reformen jobbet blant annet ungdomspanelet i Møre og Romsdal for å åpne dørene for ungdom, og at unges stemmer skulle bli hørt i prosessen.

Ungdommens fylkesting er ungdommenes sitt øverste politiske organ i fylkene. De har årlige storsamlinger og tilhørende arbeidsutvalg. Arbeidsutvalgene kan ha gode råd til nye kommuner i utviklingen av ungdomsmedvirkning. De både kjenner fylket og har kunnskap som trengs.

En studie som undersøkte hvordan ungdom involveres på fylkeskommunalt nivå viste at flere arbeidsutvalg til ungdommens fylkesting har engasjert seg i arbeidet med å få etablert velfungerende ungdomsråd i alle kommunene.

Fremtidsverksted på ungdommens fylkesting

 

På ungdommens fylkesting i Hedmark var kommunereformen tema på et framtidsverksted. Identitet, utdanningstilbud, skole og kollektiv- og fritidstilbud ble diskutert. Innspill og oppsummering fra gruppearbeidene er sammenstilt i rapporten Kommunereformen – angår den meg?

Noen råd politikerne kan ta med seg i det videre arbeidet:

  • Politikere må bruke arenaer der ungdommen allerede er.
  • Spør hva innbyggerne tenker og mener og ikke bare gå etter eget hode!
  • Utviklingen kan ikke stoppe med følelsene. Vi må ha fokus på bygdefølelsen, ikke sitte igjen i 50 årene.

Fylkesting for ungdom i Sogn og Fjordane

Fylkesting for ungdom i Sogn og Fjordane. Ungdom ser på presentasjon. Foto.

Fylkesting for ungdom i Sogn og Fjordane. Foto: Inga Marie Skavhaug, Distriktssenteret.

Kommunereform var et tema for gruppediskusjonen på Ungdommens fylkesting i Sogn og Fjordane i april 2016. Andre tema var integrering, opplæring og arbeidsplasser/ næringsutvikling.

I gruppediskusjonen om kommunereform delte representanter fra ulike ungdomsråd erfaringer fra hvordan de har blitt involvert og fått informasjon om kommunereformen. Det var variasjon mellom kommunene. Noen eksempler:

  • Dobbeltime på skolen om kommunereform.
  • Politikere på besøk i skolen som ga informasjon.
  • Kommunereformdag på skolen, men undervisning, opplegg med ungdomspolitisk utvalg og debatt med politikerne.

Representantene diskuterte kjennetegn ved godt fungerende ungdomsråd. Det er viktig kunnskap i den videre utviklingen av ungdomsrådene. Det ble påpekt at sekretærfunksjonen til ungdomsrådene er sentral. Opplæring av representanter i ungdomsrådene, midler til disposisjon, regelmessighet på møtene og gjennomføring av valg ble også diskutert.

Fylkesting for ungdom (FFU) er det øverste talerøret for ungdom i Sogn og Fjordane og arrangeres årlig. Ungdomspolitisk utvalg (UPU) er arbeidsorganet til FFU og arbeider med å følge opp vedtak som blir gjort på FFU. Det overordna teamet for fylkestinget 2016 var «Framtidsfylket Sogn og Fjordane». Tanken var at ungdommen skulle få sagt hvordan de ønsker at fremtiden i fylket skal se ut.

Ungdom i fremtidens lokaldemokrati

Kommunene som har sendt søknad om sammenslåing sier at de skal jobbe med å utvikle lokaldemokratiet. Larvik og Lardal skriver at de skal ha et aktivt lokaldemokrati med gode medvirkningsprosesser. I sammenslåingen mellom Rissa og Leksvik skal fellesnemnden ta ansvar for informasjonsarbeid og involvering av innbyggerne under utvikling av den nye kommunen. På nettsiden til nye Sandefjord kommune har de skissert utvalgene de skal ha i kommunen. De har bestemt at det skal etableres ungdomsråd. Sammensettingen skal fastsettes etter innspill fra barn og unge.

Arenaer for deltakelse og meningsytringer mellom valg er sentralt i demokratiet. Når sammenslåtte kommuner skal utvikle lokaldemokratiet i en ny kommunen har de mulighet til å videreføre gode erfaringer, samtidig som de kan tenke nytt.

Oppsummert er altså følgende punkter nyttige å tenke gjennom for at den nye kommunen skal sikre ungdom muligheten til å medvirke i det nye lokaldemokraktiet på en meningsfylt måte:

  • Sørg for velfungerende ungdomsråd, og bruk disse aktivt i for å få inn innspill fra ungdom og for å skape engasjement.
  • Informer godt om det som skjer i arbeidet med å bygge en ny kommune. Bruk både sosiale medier og nett, men arrangér også folkemøter for ungdom.
  • Bruk skolene som arena for medvirkinig.
  • Bruk ungdomsutvalgene på fylkesnivå som en ressurs.

Som vist, har mange kommuner gjort godt og grundig involveringsarbeid av ungdom i forkant av folkeavstemningene. Ta i bruk erfaringene fra dette arbeidet også i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet i ny kommune. Tenk også over hvordan kommunen kan involvere ungdomsrådet tidlig i prosessen.