Dersom etableringen kommer i stand vil det innebære en stor omveltning med en befolkningsvekst på mellom 12-20 % avhengig av hvor mange som kommer til å bosette seg i kommunen. For å gjennomføre dette trenges arbeidskraft som ikke finnes i kommunen i dag og mye ny boligbygging.

Suldal kommune tok med seg disse problemstillingen inn i innovasjonsprogrammet Gnist i 2022. Kommunen ønsker å ta ut ringvirkningspotensiale ved en stor industrietablering, og finne ut hvordan kommunen kan styrke sin attraktivitet og øke bolyst hos innbyggerne.

Innovasjonsprosessen startet med at kommunen arrangerte skaperverksteder. Ryfylke Næringshage i samarbeid med kommunen kartla deretter tidligere innovasjonsprosjekter kommunen hadde vært involvert i. Dette er anbefalt i Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Høsten 2021 deltok to fra kommunen i det digitale kurset Gnist kompetanse, som er spesielt innrettet mot ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Innholdet i kurset er designmetodikk og ulike innganger til innovativ steds- og næringsutvikling. Etter kurset søkte Suldal kommune og ble utvalgt deltaker i Gnist innovasjon, som gir utvalgte kommuner mulighet til å arbeide med en stedsspesifikk utfordring, og teste ut designmetodikk i praksis. Suldal var med i Rogalandsmodellen der samme type metodikk praktiseres før Gnist. Innfallsvinkelen med Rogalandsmodellen var næringsutvikling med søkelys på næringsutvikling i Jelsa. Nordic Edge var en pådriver til at Suldal etter hvert søkte seg inn i Gnist-programmet, i samråd med fylkeskommunen. Det var en naturlig å gå fra deltagelse i Rogalandsmodellen til Gnist, sier daglig leder av næringshagen i Ryfylke, Laila Steine.

Designfirma Prosjektil ble engasjert til å lage en forstudie av steds- og næringsutvikling i Gnist. Kommunen og Prosjektil gjennomførte en omfattende medvirkningsprosess med ulike målgrupper i befolkningen. Prosjektil anbefaler kommunen å styrke sin bo- og besøksattraktivitet ved å:

• Lage en boligstrategi
• Utvikle Sand og Jelsa sentrum
• Integreringstiltak for innvandrere
• Lage et Bolystforn
• Markedsføre kommunen bedre

Kommunen har på bakgrunn av anbefalinger i rapporten fra Prosjektil laget konsekvens- og beredskapsanalyse for næringsetablering. Kommunen har også fått utarbeidet rapport fra Menon Economics om ringvirkninger av næringsetablering i Suldal.

– Det må gjøre litt vondt før vi kommer i mål, sier leder for Ryfylke næringshage Laila Steine, etter erfaringen med å ha deltatt i DOGA og Nordic Edge sitt GNIST program. Kommunen og næringshagen sier de har hatt en positiv opplevelse med kunnskapspåfyll både fra DOGA og Nordic Edge og fra designfirma Prosjektil.

GNIST har bevisstgjort oss på hvordan vi kan tenke på fortrinn og utfordringer og samarbeide på tvers av avdelinger og med frivilligheten og næringslivet sier kommunalsjef Øyvind Stueland. Problemstillingene som kom fram med hjelp av bred involvering av innbyggerne, blir mer og mer aktuelle, sier rådgiver Silje Helen Færøy i Suldal.

Elementer fra prosessen i GNIST er tatt inn i en ny samfunnsanalyse som kommunen selv har stått for og i kommuneplanens samfunnsdel. Et eksempel på dette er at kommunen legger opp til at det skal være ledige, attraktive, byggeklare tomter i alle grender i kommunen for å flytte til kommunen og bli boende. Informantene i Suldal mener at Rogaland fylkeskommune kunne fått deltatt mer gjennom Gnist-prosessen i kommunen. Fylkeskommunen var god kompetansepartner før kommunen søkte om å bli med i GNIST programmet og fulgte godt opp og vært på tilbudssiden etter GNIST deltakelsen sier også informantene.

Suldal har også fått god hjelp av eksterne designmiljøer og Nordic Edge i sitt utviklingsarbeid. Etter prosessen med Nordic Edge, GNIST og fylkeskommunen sier kommunen at de viktigste læringspunkter er at samarbeid er nøkkelen til å få til utvikling. Næringsliv, innbyggere og sivilsamfunnet må involveres. Kommunen må få folk med seg, også de som bor i de ulike grendene i kommunen. Kommunestyret i Suldal har diskutert hvordan de skal ta alle anbefalingene fra Prosjektil og Menon sine rapporter videre.

Kommunen jobben nå med en ny arealdel i kommunen som setter rammer og legger premisser for videre arbeid med tiltakene som ble satt i gang gjennom deltakelse i GNIST. Med å være med i Rogalandsmodellen og Gnist-programmet fikk Suldal metoder og verktøy til å jobbe med steds- og næringsutvikling på en annen måte, og ta det med i det videre utviklingsarbeidet. Gjennom deltagelse i begge programmene har administrasjonen og samarbeidspartnere i Suldal fått økt kompetanse gjennom informasjon, tjenestedesign og innovasjonsmetodikk. De har fått prøvd ut og øvd seg på konkret innovasjonsarbeid.

Kvitsøy har kopiert handlingsplanen fra Rogalandsmodellen i programmet, lært av metodikken og vært tro mot denne. Målet er å utvikle et attraktivt kommunesenter. Telemarksforsknings teorier og analyser om steders attraktivitet har også vært viktig for arbeidet.

Arbeidet i Kvitsøy 360° er organisert i flere delprosjekter:

• Framsnakk Kvitsøy
• Besøksstrategi
• Kulturhistorisk stedsanalyse av Ydstebøhavn, Leiasundet og Grøningen

I Framsnakk Kvitsøy har kommunen hatt god dialog med innbyggerne, for å få innspill til konkrete tiltak og videre arbeid. Kommunen engasjerte innovasjonsklyngen Nordic Edge til å gjennomføre gjestebud blant innbyggerne.  10 verter inviterte 53 gjester, det vil si at 10 % av befolkningen deltok. Gjestebudene ble samtaler med mening, hvor en også oppnådde økt forståelse og toleranse for samfunnet rundt seg, sier tidligere prosjektleder Ronny Gundersen. Resultatene fra gjestebudene er innsikt som kommunen bruker i videre utviklingsarbeid.

Arbeidet med besøksstrategien ble ledet av konsulentselskapet PWC. Kvitsøy ønsker å være rustet for økt besøk, og utvikle reiselivsnæringen og lokalsamfunnet. Her har representanter fra Rogaland fylkeskommune vært representert i arbeidsgruppen med Kvitsøy kommune, Region Stavanger og Kvitsøy 360. Den overordnede ambisjonen er bærekraftig utvikling av Kvitsøy som reisemål og lokalsamfunn gjennom følgende strategier:

• Tåleevne og styring av ferdsel
• Infrastruktur for gode opplevelser
• Planverk som sikrer ønsket utvikling
• Økt lokal verdiskaping gjennom kvalitetsopplevelser
• Markedsføring av Kvitsøy som et kvalitetsreisemål

Den kulturhistoriske stedsanalysen ble gjennomført av Trafo arkitektur. Besøksstrategien med tiltaksplan ble vedtatt i kommunestyret 21. mars 2023.

På Kvitsøy er det grupper som arbeider konkret med de tre temaene attraktivitet for bosetting, bedrift og besøk. Gruppene sine mandat er vedtatt av kommunestyret, og det rapporteres med tertialrapportering og årsmelding til kommunestyret. Innkalling til møter og referat finnes på kommunens hjemmeside under aktive utvalg.

Kvitsøy 360 har styringsgruppe bestående av 5 politikere og varamedlemmer fra de politiske listene, og en observatør fra hver av arbeidsgruppene med tale og forslagsrett i alle møter. Kommunestyret sitt vedtak i 2021 følger tre konkrete målsettinger:

1. Kvitsøy kommune skal ha flere bosatte innbyggere pr 1.1.24 enn per 1.1.21
2. Kvitsøy kommune skal ha flere reiselivsbedrifter pr 1.1.24 enn pr 1.1.21
3. Kvitsøy kommune skal ha en forbedring på minst 12 prosentpoeng på respondenter fra næringslivet som er helt enig i påstanden «kommunen håndterer saker som gjelder næringslivet raskt og effektivt». Dette er en av indikatorene Kvitsøy har identifisert når de har sendt ut en undersøkelse til det lokale næringslivet om hvordan de opplever den kommunale næringsutviklingsrollen. Mer informasjon om undersøkelsen finnes her.

I årsmeldingen for Kvitsøy kommune for 2022 står det at prosjektet har styrt etter vedtatt handlingsplan, og alle delprosjektene er fullført og rapportert inn. Det har vært aktiv gjennomføring på 13 av de 15 delprosjektene i handlingsplanen. Handlingsplan for 2023 er også omfattende.

Ordfører Stian Gill Bjørsvik sier at Kvitsøy kommune er godt fornøyd med samarbeidet med Rogaland fylkeskommune, og at fylkeskommunens arbeid fremstår som koordinert overfor kommunen. Det å knytte seg så tett opp mot eksterne fagmiljøer muliggjør både tilgang på kompetanse og finansiell støtte, påpeker han videre. Ordføreren mener denne type samarbeid med fordel kan videreføres, og kanskje også utvikles videre. Han forteller at prosjektet Kvitsøy 360 bruker malen for handlingsplaner som følger Rogalandsmodellen, og er tro mot selve metodikken.

Bjørsvik mener Rogalandsmodellen er et godt verktøy fordi den er tydelig på at arbeidet skal forsterke og realisere eksisterende initiativ og planer i kommunen. – En slik vektlegging sikrer forankring i kommunen, og reduserer friksjonen som ofte kan komme når kommuner arbeider med innovasjon, fortsetter han. Ved å bygge på det eksisterende blir sannsynligvis veien fra ide til gjennomføring kortere, sier tidligere ordfører Stian Gill Bjørsvik.

Kvitsøy søkte, men ble ikke deltaker i Gnist innovasjon i 2021. Kommunen deltok i Gnist kompetanse, og ble sammen med Ringebu, Bygland, Hadsel og Hjelmeland følgekommuner til Vang kommune, og deres arbeid med boligutvikling. Kvitsøy kommune tester ut tiltak der folk kan prøvebo i kommunen. Målgruppen er barnefamilier. Kommunen eier en leilighet som siden 2022 leies ut billig til potensielt nye innbyggere. Kommunen tilbyr også fadder som følger opp leietakerne og bidrar til at de blir bedre kjent med lokalsamfunnet. Barnefamilie som har flyttet til Kvitsøy sier at prøveboordningen var avgjørende for at valgte å flytte dit fast. Kvitsøy kommune skal nå i gang med å evaluere ordningen videre. Per nå er alle leilighetene tatt i bruk.

Andre viktige lærdommer er at innbyggerinvolvering kan være utfordrende i innovasjonsprosjekter. En måte å imøtekomme det på er å lære seg å tenke bredt i forhold til samarbeid, sier tidligere prosjektleder for Kvitsøy 360 Ronny Gundersen. Hvem skal inkluderes og hvordan? Når setter man en strek i involveringsarbeidet? I tillegg er det viktig å ha en strategi for kommunikasjon overfor innbyggerne og omgivelsene underveis i arbeidet, sier Gundersen videre.

Utsira ble første kommune som fikk dra nytte av nye arbeidsmåter i fylkeskommunen, som siden er videreutviklet og utprøvd i flere rogalandskommuner gjennom Rogalandsmodellen.

Å skape nye arbeidsplasser i og legge til rette for lokale ringvirkninger av havvindparken utgjør kjernen i kommunens arbeid. Fylkeskommunen med Heidi Skifjell i spissen, Innovasjon Norge og Rogaland Ressurssenter næringshage reiste på felles tur til Utsira høsten 2019.

Arbeidsmetodikken i det møtet fulgte Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Etter møtet med kommuneadministrasjonen og politisk ledelse på Utsira, ble det notert flere aktiviteter på fylkeskommunes blokk. Det resulterte i at også fylkeskommunens kulturseksjon ble hektet på. Deretter inviterte fylkeskommunen, Nordic Edge og Utsira kommune til workshop, for å se nærmere på utfordringer og fortrinn Utsira har. Det var på mange måter fase 1 av det som senere ble kjent som Rogalandsmodellen, der de jobbet med utfordringsbilde for å danne et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling.

Resultatet ble kort sagt lansering av Utsira som O-utslipp samfunn. I etterkant av dette får regional-, kultur og næringsutvalget i fylkeskommunen egen sak om innføring av Rogalandsmodellen i sitt møte 28. mai 2020.

Et levende testsenter

Utsira deltar i Gnist programmet i 2020. Ideen var at de ville utvikle et konsept for etablering av hele Utsira kommune (øy og havområder) som et levende testsenter. Det skulle tas utgangspunkt i naturgitte fordeler basert på rike og ekstreme naturressurser, og bidra til at Utsira blir mer attraktiv overfor næringsliv, beboere og besøkende. Resultatet ble prosjektet Siramat, hvor ideen var å legge til rette for klimavennlig og fremtidsrettet oppdrett av sjømat i Utsira. I tillegg var ideen å etablere et eget besøkssenter ved foredlingsanlegget som skulle gjøre produksjon til attraksjon og bidra til å øke turismen til øya. Prosjektet ble ikke realisert, men kompetansen kommunen ervervet seg gjennom Gnist resulterte i utlysningen av en næringsutvikler, som fikk midler fra det regionale næringsfondet til fylkeskommunen til å finansiere en del av stillingen, sier Heidi Skifjell.

Rogalandsmodellen ble ikke brukt i utviklingen av prosjektet Sira mat, men er aktivt brukt i de andre prosjektene som ble initiert i forlengelsen av Gnist arbeidet, sier kommunens næringsutvikler Grete Møgster. Flere av prosjektene er nå i Rogalandsmodellen sin fase III – oppsiktsfasen, fra ide til handling. Det handler om å finansiere og realisere alle de gode innovasjonsideene.

I 2020 varslet regjeringen at havområdet vest for Utsira skulle åpnes for søknader om fornybar energiproduksjon til havs. Olje- og energidepartementet kunngjorde 29. mars 2023 konkurransen om prosjektområde til havvind i Utsira Nord. Området er på 1.010 kvadratkilometer, og de nærmeste vindmøllene vil være ca 7 km fra øya Utsira. I dag arbeider Utsira kommune aktivt med å få på plass en handlingsplan for lokale ringvirkninger og kompensasjoner for Utsirasamfunnet av Utsira Nord utbyggingen. De arbeider aktivt for at ringvirkningene av utbyggingen av flytende havvind i kommunens sjøareal skal komme utsirasamfunnet til gode.

Næringsutvikler i Utsira kommune, Grete Møgster, arbeider med mange innovasjonsprosjekter og ulike prosjekter parallelt der man også ser på å sikre at ringvirkninger av Utsira Nord blir lagt vekt på. Eksempel på det er Smarte Utsira, hvor målet er å utvikle Utsira som et levende testsenter for nye energiløsninger. Haugaland Kraft er ansvarlig for å etablere testsenteret. Næringsutvikleren mener hovedutfordringene er å sette fart og retning, spesielt med tanke på byråkratiske prosesser og politikernes forståelse av omfanget og betydningen av utbyggingen av Utsira Nord. Dette arbeidet skjer ikke bare innenfor Utsiras kommunegrenser, det omfatter også andre kommuner og fylkeskommunen, sier Møgster. – Det som er viktigst er å sette byråkratiske prosesser i system, få fram gode politiske beslutningsgrunnlag og – å involvere innbyggerne, sier Møgster. Samarbeidspartnere som Haugaland Vekst har vært involvert, og næringsutvikleren mener dette samarbeidet har bidratt til å styrke arbeidet ytterligere. Eksempelvis har Haugaland vekst vedtatt Havvindstrategi Utsira Nord 2023-2030 vedtatt, og utarbeidet kompetansebehov havvind 2023.

Møgster sier at kommunen bør legge til rette for bygging av flere og mer varierte boliger. Hun viser til at kommuneplanen er under revidering, og at arealdelen er gammel og utdatert. Det er mye for et lite lokalsamfunn å ta stilling til, sier hun.