De mange småbyene fungerer ofte som regionale sentra og er viktige for en balansert regional utvikling, med bosetting og næringsliv. Her ligger mye læring om attraktiv og bærekraftig småbyutvikling.

Her får du en oppsummering av presentasjonene, og et lite intervju med Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og juryleder for Attraktiv by.

Teknologibyen Kongsberg

Kongsberg kommune ved kommunalsjef Heidi Hesselberg Løken ga i sin velkomsthilsen et lite sveip innom det mangslungne arbeidet for et attraktivt og bærekraftig Kongsberg. Se presentasjon om  Kongsberg.

Visste du at Kongsberg vil teste ut autonome kjøretøy i gatene sine? Se film om hva overgang til autonome kjøretøy kan bety for fremtidig byutvikling.

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Juryleder for Attraktiv by, populær skribent og foreleser ved høyskolen Kristiania, Erling Dokk Holm snakket om hva han mener er fremtidsrettet byutvikling og hva som er handlingsrommet til småbykommunene. Kommuner som lykkes driver samskaping, mente Dokk Holm. Han la også vekt på hvordan tetthet bør forstås, med betydningen av å legge til rette for menneskelige møter og samhandling. Se presentasjonen fra  Erling Dokk Holm.

Småbyer Norge rundt

Deltakerkommunene ble utfordret til å bruke 5 minutter på å fortelle om ett grep som de opplever å lykkes godt med, evt også hva de opplever som utfordringer i by- og tettstedsutviklingen. Her finnes mange gode tips og inspirasjon. Se presentasjon fra småbyer landet rundt.

Bygdepakke Bø – samordnet transport- og arealplanlegging i en bygdeby

Gjennom prosjektet Bygdepakke Bø jobber Bø kommune med samordnede løsninger for transport- og arealbruk, som bidrar til et mer klimavennlig og attraktivt tettsted. I presentasjonen fra Transportøkonomisk institutt forteller forsker Anders Tønnesen om funn fra en casestudie av Bygdepakke Bø, bl.a om hvordan en bypakke fungerer i en bygdeby og hvilke tilpasninger som må gjøres for å løse småbyens utfordringer. Se presentasjon om Bygdepakke Bø.

Rapporten finner du her.

Fra felles visjoner til samlede funksjoner i småbyen

Fra Bylivssenteret deltok prosjektleder Alf Waage. Med kreative illustrasjoner på småbyenes senterutvikling, fra konsentrert til spredt, var budskapet tydelig: Funksjoner må konsentreres og spille sammen. Kommunale bygg må søke merverdier utover egne funksjoner, og vi må alle bli byplanleggere! Se presentasjon om god småbyutvikling og betydningen av å samle funksjoner. Se presentasjon.

Byrom – en idèhåndbok. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder

Hva menes med byrom og byromsnettverk? Hvorfor er dette viktig i arbeidet med å skape attraktive og bærekraftige byer og tettsteder? Hvordan blir prinsipp for gode byrom og byromsstrategier utviklet i småbyer? Prosjektleder for idèhåndboken, Ellen Husaas, ga smakebiter på hvordan håndboken kan brukes som praktisk verktøy. Ellen utfordret også kommunene til å gi innspill på eksempler fra småbyers arbeid. Se presentasjon om byrom og byromsstruktur.

Idéhåndboken finner du her.

Med folkehelsa i sentrum

Michael Fuller Gee er byplanlegger i Arendal kommune. I sitt innlegg la Michael vekt på hvorfor han mener at den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet må få sterkere vekt, og hvordan dette bør få konkrete og fysiske løsninger for både små og større byers utvikling. Se presentasjon med eksempler fra Arendal og andre små- og mellomstore byer.

Mellom bygd og by – sted og stedsidentitet i endring

Kultur, identitet og holdninger er viktige faktorer i arbeidet med stedsutvikling. I sitt innlegg la professor Torill Nyseth, fra Universitetet i Tromsø, vekt på at steder og stedsidentitet stadig er i endring. Økt mobilitet, avindustrialisering, voksende besøksnæringer og turisme fører til en ny type stedsforståelse. Det vil påvirke hva stedet er, og hvordan ulike stedsaktører forstår stedet. Nyseth drøftet dette ut fra begrepene stedselastisitet og livsstilsmobilitet. Se presentasjonen om sted- og stedsidentitet i endring.

Slik jobber Ringebu og Alta med å utvikle kultur og holdninger

Fra Ringebu kommune innledet kommunalsjef Britt Aase Høyesveen om hvordan de jobber med å utvikle samspillet mellom kommunen, innbyggerne og handelsnæringen, og styrke eierskapet til sentrum som opplevingsarena. Les mer om Ringebu sitt arbeid med å utvikle eierskap til sentrum.

Alta kommune fikk i 2014 Statens bymiljøpris for arbeidet med å etablere sykkelbyen Alta. Kommuneplanlegger Veslemøy Grindvik ga et nærmere innblikk i hvordan kommunen har jobbet med å stimulere befolkningen til holdningsendringer rundt egne transportbehov og sykkelen som aktuelt transportmiddel. Les mer om arbeid med å utvikle holdninger til sykling som effektiv hverdagsforflytning.

Et tomt areal – utfordring og potensial: koblinger mellom tettsteds- og næringsutvikling

NIBR har oppdraget med å følgeevaluere stedsutviklingsprosjektet Levende Lokaler, ledet av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prosjektet skal utvikle strategier og verktøy for hvordan tomme lokaler kan finne ny bruk og bli ressurser i stedsutviklingen. Guri Mette Vestby presenterte i foreløbige funn fra prosjektet. Med bakgrunn i en kartlegging av byene i Nordland som innovasjonssentra, drøftet hun også betydningen av at kommuner legger til rette og er aktiv medspiller for aktivitet og samspill i småbyene. Se presentasjonen fra NIBR.

Midtveisrapporten finner du her.

Slik jobber Ulstein med å utvikle miljø og møteplasser for kreativitet og nyskaping

Ulstein kommune har gjennom flere år jobbet strategisk med å styrke Ulsteinvik som attraktiv og bærekraftig sted for bosetting og næringsliv. Rådmann Verner Larsen delte erfaringer fra det pågående prosjektet Arena Ulstein, der kommunens nye bibliotek vil få en sentral rolle som møteplass og kunnskapsarena. Også i dette prosjektet har kommunen funnet sammen med lokalt næringsliv om gode løsninger for innbyggere og fremtidig næringsutvikling. Se presentasjonen fra Ulstein.