På oppdrag fra Distrikssenteret har Ideas2evidence, NORUT og Møreforskning undersøkt om og hvordan tilflyttingsarbeid kan ha effekt på å rekruttere og beholde nye innbyggere. Det er videre gitt forskningsbaserte råd om hvordan en ved help av egenevaluering kan bli bedre i stand til å dokumentere resultater av tilflyttingsarbeid.

Studien omfatter en kartleggingsundersøkelse som omfatter 160 tiltak og fem casestudier. Kartleggingen viser at om lag 80 % av distriktskommunene driver eller har drevet med tilflyttingsarbeid de siste ti år.

Virker i det små

Studien viser at prosjekter som har rekruttert livsstilsflyttere fra utlandet har lykkes best, om en dømmer etter antall nye tilflyttere disse prosjektene har generert.

Tilflyttingsarbeidet er bare en av flere faktorer som kan påvirke personers og husholds flyttebeslutninger og flyttehandlinger. Effekten av tilflyttingsarbeidet kan variere mellom å være avgjørende/utløsende for flytting til et bestemt sted (fåtallet), et ekstra lodd i en skål som allerede bikket mot innflytting, en framskyndelse av en allerede planlagt flytting eller det kan forhindre at en ønsket flytting ikke strander på grunn av praktiske hindringer. Felles for alle synes å være at flyttelysten har vært til stede i utgangspunktet.

Strategier som kan bidra til at arbeidet virker

Arbeidet virker fordi det bidrar med relevante tiltak som hjelper folk til å få, beholde eller utvikle en flyttelyst, ta en flyttebeslutning og gjennomføre en flytting. Forskerne har identifisert fem hovedstrategier som representerer hver sitt knippe av tiltak og virkemidler som kan virke dersom de tilpasses lokale forhold og behov. Det har avgjørende betydning at arbeidet bygger på analyser og kunnskapom flytteprosesser og om lokale utfordringer og ressurser.

1. Inspirere (tiltak/virkemiddel: omdømmebygging, promoteringskampanjer, annonseringer). Effekter av dette er vanskelig å måle, men forskerne har sett at det kan «minne» noen på at det er mulig og attraktivt å bo utenfor storbyene, at det finnes alternative levemåter og livsstiler, at det går an å flytte tilbake til oppvekststedet osv. Det kan også være en kilde til kontakt mellom potensielle tilflyttere og tilflyttingsapparat.
2. Informere for å bedre beslutningsgrunnlaget for flyttere (tiltak/virkemiddel: nettsider, databaser, brosjyrer). Det går ut på å vise fram de reelle mulighetene ved eventuell tilflytting, hva som finnes av bolig- og arbeidstilbud, tjenester og fritidsaktiviteter. Informasjonstiltak kjøres ofte sammen med inspirasjonstiltak. De representerer derfor også en mulighet til å komme i kontakt med målgruppen.
3. Lage møteplasser. Tiltakene kan dreie seg om å arrangere eller delta på karrieremesser, treff for fraflyttede, seminarer, festivaler o.l. Disse virker fordi man møter målgruppen ansikt til ansikt, viser seg fram i praksis og kan gjøre avtaler for nærmere oppfølging.
4. Formidling/personlig veiledning. Tiltak som bygdelivsmeglere, kommuneverter, tilflytterkontor o.l. kan gi tilpasset informasjon, råd og hjelp, kanskje også omvisning. Denne strategien virker godt når vertene har stort nettverk lokalt og kan sette tilflyttere i kontakt med f.eks. huseiere og arbeidsgivere, slik at hus og jobb kommer på plass. Denne typen aktivitet er særdeles viktig på steder der markedet ikke fungerer tilfredsstillende. Personlige møter gjør også at tilflyttere føler seg velkomne inn i et fellesskap der hver og en betyr noe – mange av dem understreker viktigheten av nettopp dette.
5. Tilrettelegging for å bedre bosettingsgrunnlaget. En del av tilflyttingsarbeidet går ut på å stimulere til at flere tomter, jobber og boliger blir utlyst på markedet, og til å legge til rette for fjernarbeid og pendling. Arbeidet kan også anspore til at store og små bedrifter i området (ikke minst kommuneorganisasjonen selv) erkjenner at de i sine rekrutteringsprosesser kan tjene på å selge inn stedet som bosted, og ikke bare den jobben de trenger arbeidskraft til. Dette kan for eksempel innebære økt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Forskerne understreker at studien viser at det er mer å hente på å styrke denne delen av arbeidet.

Fra utadrettet til innandrettede arbeidsmåter

Tilflyttingsarbeid har ofte startet med utadrettede tiltak for å lokke, informere og oppnå kontakt med potensielle tilflyttere fra storbyene. Mange har fått erfare at dette var vanskeligere enn de hadde regnet med, ikke minst fordi de oppdaget undervegs at stedet ikke hadde de mest grunnleggende forutsetningene for bosetting; nemlig boliger, jobber og barnehageplasser. Oppgavene er dermed blitt dreiet mot å gjøre noe med flaskehalsene på stedet, og i flere kommuner og regioner synes tilflyttingsarbeidet å gli over i bolyst- og stedsutviklingsarbeid.

Uheldige bivirkninger

Studien avdekker flere mulige bivirkninger av tilflyttingsarbeidet som bør tekes gjennom.

• Budskapet framstår som «SOS vi synker – kom og redd oss», et signal om at stedet ikke er egnet som framtidig bosted
• Tilflyttere føler seg lurt fordi de forventer at et sted som averterer etter folk har boliger og jobber å tilby.
• Samlet sett kan budskapet i tilflyttingskampaner føre til at Distrikts-Norge blir bli sett på som en lekeplass for sprek ungdom eller rehabiliteringssted for stressa byfolk fra middelklassen.
• Stedets innbyggere kan få inntrykk av at tilflyttere får fordeler som de selv ikke får.
• Arbeidet kan føre til rangering av folk  – hva om kommunen snur tilflytterhierarkiet på hodet?