De siste 60 årene har befolkningstallet gått ned med rundt 1000 mennesker i Lurøy. Bare en femtedel av kommunen er landfast. Dette gjør det ekstra utfordrende å yte gode tenester til alle innbyggerne. Lurøy bruker relativt mye mer på grunnskole enn sammenlignbare kommuner, men det kan langt på vei forklares med en desentralisert skolestruktur med mange små skoler.

Mange plankrav

Kommunen har mye planarbeid på gang: Boligplan, revidering av næringsplan, bemanningsplan, opplæringsplan, kriseplan, lønnsplan, psykiatriplan, folkehelseplan (i samfunnsdelen), renovasjonsplan, vedlikeholdsplan, etc. Denne hverdagen deler de med de fleste kommunene i landet. Planer skyves framover på grunn av manglende kapasitet og kompetanse. På kort sikt vil de bygge opp kompetansen rundt de som allerede er i systemet. På lang sikt; det betyr de neste tre til fem årene, må de få en del planer i boks. For å klare det må kommunen leie inn folk.

Lokomotivet Lovund

Industrisamfunnet Lovund er et lokomotiv i kommunen. Øya har høy produktivitet, gir høy skatteinngang og har relativt sett flere barnefødsler enn de andre kretsene. Grunnlaget for den positive veksten er et innovativt næringsliv, solide bedrifter og lokale eiere som satser på øya.

Distriktssenteret mener

– Lurøy Kommune har mange positive lokalsamfunn med stor kompetanse på utvikling, men kommunen opplever befolkningsnedgang, sier Halvor Hilmersen, rådgiver ved Distriktssenteret.
– Kommunen har høy mobilitet og det gir en mulighet for å prøve tiltak hvor en kan få de som er i kommunen til å bli, eller vende hjem. En målretta innsats mot arbeidsinnvandrere kan også være en mulighet for å styrke folketallet i kommunen, avslutter Hilmersen.

Les statusvurdering fra Lurøy

• Les mer: Steds- og næringsutvikling i Lovund
• Les mer: Fra krise til suksess – rapport fra NIBR
• Les mer: Vi vil heim – bolystprosjekt med vekt på rekruttering
• Les mer: Tilflyttingsarbeid i Lurøy