Første underveisnotat i følgeforskningen av satsingen «Opplæring i plan for politikere» i Møre og Romsdal viser at samarbeidsaktørene er på riktig vei, og på sporet av nye samarbeidsformer.
Små kommuner har ikke kapasitet til å forholde seg til fragmentert veiledning fra mange aktører. Følgeforskningen viser at med litt hjelp og støtte fra laget rundt, så kan også de små kommunene bli gode på plan- og utviklingsarbeid.
Sluttrapporten kommer ikke før i starten av 2028, men erfaringene hittil kan være nyttig for andre fylker og brukes til nasjonale forbedringer.
Hovedfunn og anbefalinger
Samarbeidet mellom Statsforvalter, fylkeskommune og Distriktssenteret framstår som tett og koordinert. Kommunene opplever aktørene som ett samlet lag.
Kommunenes mottakskapasitet er begrenset og de sier selv de ikke har kapasitet til å forholde seg til fragmentert veiledning fra mange aktører. Samordnet veiledning framstår som en forutsetning for at kommunene har kapasitet til å ta imot, prosessere og følge opp sitt lokale arbeid.
Det er høstet åpenbare effekter av de pedagogiske virkemidlene som er brukt. Fem kommuner får skreddersydd bistand gjennom tilbudet Tett på, som har bidratt til økt bevissthet om sammenhengen mellom plan, økonomi og beslutninger. Den demografiske utfordringen og den kommunaløkonomiske krisen har forsterket seg gjennom perioden og virket disiplinerende inn på behovet for strategisk planlegging i kommunene. Flere av kommunene beskriver at plan nå i større grad brukes om referansepunkt i politiske diskusjoner.
Det er mulig for regionale aktører å kombinere veilederrolle med myndighetsrolle. Forholdet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen er i bevegelse. Statsforvalteren oppleves av kommunene som mer tilgjengelig og dialogbasert enn før. Fylkeskommunen framstår i enkelte sammenhenger som mindre synlig enn Statsforvalter.
Det er en mulig utfordring at mye av oppfølgingen mellom de politiske verkstedene, som er en del av aktiviteten i Tett på, er rettet mot ordfører og kommunedirektør. Det kan gi bedre framdrift og gjennomføring, men samtidig er det en risiko at utviklingsarbeidet forankres sterkere i kommuneledelsen enn hos menige folkevalgte.
Det er behov for mer oppmerksomhet på organisasjonslæring framover. De ansatte hos Statsforvalteren, i fylkeskommunen og i Distriktssenteret som gjør arbeidet i satsingen har lært mye underveis. Det er et stykke å gå før kolleger er så godt kjent med konkrete arbeidsmåter at de selv kan ta de i bruk. Statsforvalteren ser ut til å ha kommet lengst, noe som skyldes koblingen med kommuneøkonomi.
Resultater og erfaringer så langt gir grunnlag for nasjonal politikkutvikling. På tvers av dette og liknende «laget rundt»-initiativ framstår samordning mellom Statsforvalter og fylkeskommune som en klar styrke og forutsetning for å lykkes, særlig overfor små distriktskommuner.
Forskerne anbefaler en tydeligere nasjonal ramme for hvordan Statsforvalter og fylkeskommune kan opptre koordinert overfor kommunene, med klarere rolleforståelse, felles forventninger og bedre samspill med øvrige virkemiddelaktører.
Helhetlig innsatstrapp / Livsløpstrappa er et konkret verktøy som aktualiserer demografi, økonomi og planlegging. Distriktssenteret kan med fordel ta ansvar for å tilpasse dette verktøyet til småkommuners behov.
Informantene trekker frem prosesskompetansen når Distriktssenterets innsats beskrives. Enkelte viser også til at Distriktssenterets deltakelse gir mer tyngde til Tett på. Statsforvalteren, fylkeskommunen og Distriktssenteret oppfattes som ett samlet lag og enkelte bemerker verdien av dette eksplisitt:
«Det er helt avgjørende at de er et samlet lag. Disse fragmenterte bitene sliter vi nok med! At de kan hjelpe oss i fellesskap – at de kan møte oss samlet, det er helt nødvendig».
Samarbeidsaktørene vil sammen med kommunene bruke tid på finne ut hvordan vi skal klare å ta vare på satsingens formål og stringens, og samtidig tilpasse arbeidet til kommunens situasjon og behov.
