Næringslivets betydning for stedsutvikling, boligutvikling og inkludering i distriktskommuner

Dette notatet handler om hvordan næringslivet i distriktskommuner påvirker og har betydning for lokal samfunnsutvikling i distriktene utover arbeidsplasser og verdiskaping. Notatet er avgrenset til temaene stedsutvikling, boligutvikling og inkludering av innvandrere.

Notatet er en del av Distriktssenteret leveranse til Distriktsnæringsutvalget.

Lokalsamfunn er i stor grad skapt og påvirket av stedlig næringsliv

Lokalsamfunn, tettsteder og byer i Distrikts-Norge er ikke bare påvirket av, men er i stor grad skapt med utgangspunkt i et stedlig næringsliv. Dette enten vi snakker om primærnæringene som landbruk, bergverk og fiske, eller industrivirksomhet.

I etterkrigstiden har framveksten og omfanget av de ensidige industristedene vært et kjennetegn ved mange norske distriktssamfunn. På mange steder har hjørnesteinsbedriftene spilt en viktig rolle for tilbudet av kommunale tjenester som vei, vann, kloakk, renovasjon, brannvesen, boliger, svømmehall, samfunnshus og annet. Når vi drøfter næringslivets påvirkning på lokalsamfunn og lokal samfunnsutvikling, er det relevant å ha med seg denne historien.

Mange lokalsamfunn og distriktskommuner er derfor også i dag i stor grad avhengig av utviklingen i enkeltbedrifter og bransjer. Det som skjer i bedriften, eller i bransjen, blir da i stor grad også bestemmende for lokalsamfunnets utvikling.

Næringslivet betyr mye for steders kvaliteter, boligmarkeder og inkludering

Veldig kort kan vi oppsummere næringslivets betydning for lokalsamfunns utvikling slik:

  • For å tiltrekke seg og holde på folk og få tilgang til kompetent arbeidskraft er stedskvaliteter og levende sentrum viktig. Sentrum som inneholder et variert tilbud av møteplasser, handel, tjenester og kulturaktiviteter bidrar til småbyers og tettsteders attraktivitet og konkurransekraft.
  • Næringslivet bidrar til boligutvikling i distriktskommuner på flere måter. Der næringslivet og kommunen samspiller godt bidrar dette til et større tilbud av tilgjengelige boliger og et mer variert boligtilbud.
  • I flere kommuner som har opplevd sterk sysselsettingsvekst de siste årene, har lokalt næringsliv vært viktige premissgivere for initiativ og retning i kommunens boligpolitikk. Manglende boligutvikling har vært en konkret flaskehals for rekruttering og stabil arbeidskraft.
  • Næringslivet har i kraft av at de sysselsetter mange med innvandrerbakgrunn stor innvirkning på lokal samfunnsutvikling. Arbeid er bli-faktor nummer én, men ikke tilstrekkelig til å bli. Innsatsen som næringslivet i distriktskommuner gjør for at innvandrere skal få brukt sin kompetanse, at de blir kjent med lokalbefolkningen, at de opplever å bli anerkjent og at de blir en del av lokalsamfunn, er viktig for at innvandrere skal bli boende over tid.