Prosjektet eies av Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF (MON), som i helhet eies av Vefsn kommune. Prosjektets delmål samsvarer med formuleringer i kommunens næringsplan. Det har blitt fattet politiske vedtak rundt å føre prosjektet i kommunen. Prosjektleder er fast ansatt i MON.

Så langt Distriktssenteret kjenner til har prosjektet ikke hatt ei styringsgruppe, men det har vært etablert ei prosjektgruppe. Basert på våre erfaringer fra andre prosjekt ser vi at en godt fungerende styringsgrupper kan være en kritisk suksessfaktor. Styringsgruppa sin rolle er å legge rammer og følge opp prosjektets budsjett og målsettinger samt prosjektleders arbeid. Styringsgrupper er ofte sammensatt av medlemmer fra eier og målgruppene for prosjektet.

Distriktssenteret mener at mangelen på styringsgruppe har ført til lav involvering i og styring fra lokale politikere, kommunens administrasjon og fra representanter fra målgruppen. I og med at kulturbasert næring har vært et satsingsområde i kommuneplanen, ville det etter vår mening vært naturlig med en nær kobling mellom prosjektarbeidet og andre relaterte tiltak.

At prosjektet ikke har hatt ei fungerende styringsgruppe har ført til at prosjektleder har vært alene om å ha ansvaret i prosjektet. Prosjektleder har derfor ikke hatt mulighet til å bruke ei styringsgruppe som sparringspartner underveis i prosjektet.

Prosjektets fremste målgruppe er utøvere innen kreative næringer som for eksempel filmskapere og kunstnere. Ideen til prosjektet springer også ut fra behov hos lokale og utflytta utøvere innenfor kreative næringer.

Prosjektet bærer preg av lav medvirkning. I oppstarten av prosjektet ble målgruppa involvert gjennom et informasjonsmøte. Under møtet kom det innspill fra deltagerne. Intervjuene vi har gjort tyder på at innspillene i liten grad har blitt fulgt opp etter møtet.Prosjektet har blitt omtalt i lokal media.

Det ble nedsatt en prosjektgruppe med deltakere fra målgruppene. Etter oppstartsmøtet var det liten aktivitet i prosjektgruppa. I praksis har dette ført til at prosjektleder alene har hatt ansvar for gjennomføringa av prosjektet.

Distriktssenteret ser at det var gode intensjoner om involvering i oppstartsfasen, men at man ikke har lyktes med dette fult ut. Basert på erfaringer fra andre prosjekt ser vi at behovet for involvering av målgrupper er viktig. De som skal ha nytte av prosjektet må være involvert i alle faser av arbeidet. Dette for å sikre at tiltakene i prosjektet tilsvarer behovene hos målgruppen, samt for å skape lokalt engasjement.

Mosjøen og Omegn Næringsselskap har bred erfaring med prosjektarbeid og er involvert i en rekke prosjekt. Flere av medlemmene i prosjektgruppa har også erfaring fra prosjektledelse. Prosjektgruppa var sammensatt av kompetansepersoner innenfor kultur og næring i Vefsn og fagkompetansen innen prosjektgruppa har derfor vært høy.

Prosjektet har etter Distriktssenteret mening ikke klart å dra nytte av den sammensatte kompetansen. Vi vet for lite om prosessene som har foregått i prosjektgruppa til å kunne bidra til ei utdypende forklaring til hvorfor dette har skjedd. At prosjektet ikke har hatt ei formell styringsgruppe og at oppfølging og samarbeid med andre instanser i kommunen i liten grad har skjedd tyder på at prosjektstyringen har vært for utydelig og at arbeidete i prosjektet har vært for lite konkretisert.

Kommunen har bidratt med finansiering. I tillegg jobbet kommunen aktivt opp mot departement og fylkeskommune for å selge inn prosjektet i tida fram mot søknadsfrist for programfinansiering.

Fylkeskommunen trekker fram Vefsn som et godt eksempel på en kommune som jobber aktivt med samfunnsutvikling. Det samme inntrykket kommer igjen i øvrige intervju.

Både i kommunens planverk og i daglig drift jobbes det aktivt på flere områder som ligger nært kulturbasert næring. Tilbakemeldingene i intervjuene understreker dette.

Ovenfor prosjektet har kommunen i liten grad vært aktiv i gjennomføringsfasen. Slik Distriktssenteret ser det hadde det vært en fordel for prosjektet om dialogen og samarbeidet mellom MON og andre aktører som arbeider med å tilrettelegge for utvikling hadde vært bedre utviklet.

Fylkeskommunen har ikke vært aktivt inne i prosjektet, men har bidratt til finansiering. Fylkeskommunen har vært mottaker av rapporter.

Hovedmålet for prosjektet har vært at «Mosjøen skal være kulturbyen på Helgeland hvor samhandling mellom kultur  og næring skal gi økt verdiskapning for hele kommunen». Prosjektet har vært oppbygd rundt seks delmål. I gjennomgangen av delmålene støtter vi oss på SMART-metodikken, det vil si om de er spesifiserte, målbare, aksepterte, realistiske og tids- og kostnadsbestemte.

Prosjektet er avsluttet. Prosjektets overordnede mål er ”å bli kulturbyen på Helgeland”. Dette bærer preg av å være en visjon og er derfor vanskelig å måle.

Prosjektets delmål er delvis oppnådd. Målet om å bygge nettverk har de oppnådd, både gjennom å delta i nettverk og gjennom å starte opp nettverk rundt kreative næringer der også  ”gamle” næringer er aktive. Dette er i drift enda.

De har ikke lyktes å nå målet om å etablere Mosjøen som arena og kompetansemiljø for kultur og næring, men i løpet av prosjektet er det gjennomført flere aktiviteter for kompetansebygging. Seminarer rundt byutvikling og samarbeid med andre institusjoner som Helgeland Museum og Helgeland Kulturinkubator.

Målet om utvikling i Sjøgata er delvis oppnådd. Målsettingen om å opprette en egen næringshage er ikke oppnådd, men de næringsdrivende har etablert ei egen næringsforening for området. Det har skjedd en økt tilrettelegging for næringsaktivitet i Sjøgata, spesielt knyttet til kreative næringer og aktiviteten har økt (i form av utstillinger, konserter etc).

Målsettingen om å få på plass ei ordning for etablererstøtte til kreative næringer ble ikke oppnådd i prosjektperioden. MON har jobbet aktivt med dette etter prosjektets ble avsluttet og det ser ut som om ei ordning snart kan komme på plass.

Man har ikke lyktes ta fram en markedsførings-/kommunikasjonsstrategi for Mosjøen. Arbeidet ble påbegynt i prosjektperioden og dette videreføres av MON etter prosjektslutt.

Distriktssenteret ser at der måloppnåelsen er størst er der tiltakene i prosjektet der målgruppen selv har vært aktivt med å utvikle tiltaket og sett behovet av det. Både nettverket som er bygd rundt kreative næringer og aktiviteten rundt næringsetableringer i Sjøgata er eksempel på dette.

Prosjektet var planlagt som et treårig arbeid, men ble gjennomført på et og et halvt år. Det lyktes ikke å finansiere prosjektetlengre. Slik Distriktssenteret ser det burde prosjekt- og styringsgruppe gjort ei revurdering av mål og tiltak da dette ble klart. Etter vår mening hadde dette gitt prosjektet større realisme, noe som kunne ha ført til bedre måloppnåelse.

Distriktssenteret ser det som svært positivt at flere av tiltakene og målsettingene følges opp i ordinært arbeid både i MON og i Vefsn kommunen. Vi vurderer at det er gode muligheter for at flere av målsettingene kan oppnås etter at prosjektet er formelt avsluttet. For andre prosjekt og kommuner er det nyttig å merke seg at prosjektarbeid kan være en metode for å sette fokus på et tema, mens at resultater på lang sikt oftest kommer der prosjekttiltakene videreføres som del av den daglige drift.