Tinn og Vinje kommune er prosjekteiere og Telemark fylkeskommune er med som samarbeidspartner. Prosjektet i Vinje kommune vil Distriktssenteret publisere en egen prosjektvurdering på i løpet av 2010.

Prosjektet er en del av Fylkesplanens handlingsprogram (år 2007) og av småsamfunnssatsingen i Fjellregionsamarbeidet. Styringsgruppen for Fjellregionsamarbeidet i fylket er også styringsgruppe i dette prosjektet og besto av følgende personer ved oppstart:
Ordførar i Vinje kommune Arne Vinje, rådmann i Vinje kommune Hans Kristian Lehmann, utvalsmedlem Ragnar Gunleiksrud, rådmann i Tinn kommune Rune Lødøen og fylkesvaraordfører Lars Bjaadal.

I det daglige arbeidet er det imidlertid en egen arbeidsgruppe som har arbeidet aktivt med prosjektet og som har vært faglige sparringspartnere for prosjektleder. I denne gruppen sitter det representanter fra målgruppen (hytteeiere), hytteutbyggingsfirma, samt fra kommunens ledelse ved næringssjef. Det er arbeidsgruppen som har tatt valg underveis. Prosjektleder har i første rekke rapportert til Styringsgruppen (2-3 ganger årlig), på et mer overordnet nivå. Prosjektleder har også hatt flere informasjonsmøter om prosjektet ovenfor formannskap og kommunestyre.

Prosjektleder har hatt 40% stilling i prosjektet finansiert av Tinn kommune.

Distriktssenteret vil fremheve at styringsgruppens viktigste oppgave er å ta avgjørelser og vedta rammer for prosjektleder og arbeidsgrupper.

Målgruppen i prosjektet er alle hytteeiere i kommunen. Ideen til prosjektet oppstod da også gjennom samtaler prosjektleder hadde med hyttefolk i kommunen. For prosjektleder har det vært en prioritert oppgave å involvere så mange av hytteeierne som mulig, både i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Noen av disse ble etterhvert viktige samtalepartnere for prosjektleder.

Ved oppstart ble det sendt ut en spørreundersøkelse til hyttebeboerne. Alle som var registrert i kommunens hytteregister fikk tilsendt skjemaet. Kommunen ville undersøke i hvor stor grad hyttebeboerne ønsket å være nyttefolk for kommunen. Spørreundersøkelsen hadde foruten flere avkrysningsspørsmål også rom for åpne svar der målgruppen kunne komme med konkrete tips til tiltak. Det ble utarbeidet en omfattende rapport på bakgrunn av innleverte spørreskjema. Rapporten har etter vår mening mange interessante funn som kan være nyttige for andre kommuner som vil gjennomføre lignende prosjekter.

Rundt halvparten av hytteeierne svarte på spørreskjemaet. Når målet er å få større nytte av kommunens hytteinnbyggere er det utfordringer knyttet til å sende ut et spørreskjema kun adressert til eierne av hytten. Prosjektet risikerte dermed å bli sittende med data som hadde lite fokus på unge og kvinner. I den nevnte rapports kapittel 1 er utfordringene til representativt utvalg drøftet nærmere.

For å få med innspill fra et større utvalg av målgruppen valgte derfor prosjektleder å sette i gang åpne møter for hyttefolkene. Samtidig var dette et tiltak som var etterlyst fra hyttebeboerne i spørreundersøkelsen.  En arena kalt «mulighetenes møter» der lokalt næringsliv og representanter fra kommune kunne møte hytteeiere. Tradisjonelt sett er åpne møter av denne typen et tiltak som har liten effekt på den yngre generasjon. Selv om prosjektet kunne hatt større fokus på yngre brukere er det verdt å merke seg at prosjektleder får produsert en film der yngre brukere intervjues (sluttføres desember 2010).

I filmen viser man på den ene siden hva yngre hyttebeboere er opptatt av og på den andre siden viser den et privat firma som fokuserer på opplevelser i regionen som har mer fokus på den yngre generasjon (fjellklatring, offroadsykling o.l). Parallelt med «mulighetenes møter» arrangerte det lokale speiderlaget og et klatrefirma sammenkomster for de unge for å øke oppslutningen til møtene. Prosjektleder har opplevd stor pågang fra hyttebeboere også utenfor «mulighetenes møter» men sier hun ikke har hatt kapasitet til å ta seg av alle henvendelser.

Prosjektleder har samarbeidet tett med noen av hyttebeboerne. Flere av dem har deltatt aktivt i prosjektet gjennom planlegging av «mulighetenes møter» og tatt ansvar for deler av tiltakene som er gjennomført. Dette gjelder blant annet arbeidet med å få ut relevant informasjon til hyttebeboerne på internett og arbeidet med å lage sluttrapport. Hytteeiere har også hatt formell tilknytning til prosjektet gjennom to  representanter i arbeidsgruppen.

Distriktssenteret mener at det har vært en grundig og bred involvering fra målgruppen i prosjektet. Vi vil fremheve betydningen av at det ikke ble konkludert med at spørreundersøkelsen alene ga alle svar om kommunens hyttebeboere og hva de ønsker å bidra med. Folkemøtene ga prosjektleder og arbeidsgruppen et bredere grunnlag for utforming av tiltak i tillegg til at folkmøtene i seg selv var etterspurt av hyttebeboerne.

Prosjektleder har over 20 års erfaring som prosjektleder. Prosjektet har vært flink til å ta i bruk ressurser fra målgruppen som foredragsholdere eller som bidragsytere på andre områder i gjennomføringen av prosjektet. Videre har prosjektet engasjert Ingeborg Nordbø som ekstern ressurs for å ha det faglige ansvar for utforming av spørreskjema, bearbeidelse og analyse av empirien, samt rapportutarbeidelse. Hun var den gang leid inn i prosjektet gjennom egen konsulentvirksomhet.

Prosjektleder fremhever også et godt samarbeid innad i arbeidsgruppen og i samarbeidet med Telemark fylkeskommune.

Distriktssenteret mener prosjektet har vært avhengig av disse eksterne ressursene for å lykkes og har brukt ekstern kompetanse på en god måte.

Kommunens ledelse er representert i prosjektet ved at næringssjefen sitter i arbeidsgruppen og at rådmann er med i styringsgruppen. Prosjektleder har også hatt orienteringsmøter for kommunens folkevalgte i tillegg til at representanter fra kommunen har deltatt på samtlige «mulighetenes møter».

Samtidig har «mulighetenes møter» vært en arena der lokalt næringsliv, kommune og hyttebeboere utvikler nettverk og øker kjennskapen til hverandres behov. Prosjektleder sier selv hun opplever at prosjektet har bidratt til større bevissthet i kommunen og i næringslivet på hvilke ressurser som kan være tilgjengelig blant hyttebeboerne.

Kommunen har hatt fokus på utviklingsprosjekter i lang tid og har flere utviklingsprosjekter. Siri Strandrud har selv hatt stilling som prosjektmedarbeider i kommunen siden 1994. Prosjektlederne for de ulike prosjektene har hatt gjensidige møter for utveksling av informasjon. Distriktssenteret har inntrykk av at Tinn kommune på denne måten klarer å løse ut og støtte opp om lokale initiativ.

Fylkeskommunen har fått økonomiske rapporter, årsrapporter og vært en veileder for prosjektleder. Siri Strandrud opplever at fylkeskommunen har vært en helt sentral samarbeidspartner i prosjektet. Fylkeskommunen har også hatt flere samlinger for småsamfunnsprosjektene i fylket og dermed bidratt til økt nettverksbygging og kunnskapsutvikling.

Distriktssenteret mener måten Telemark fylkeskommune utøver sin rolle på i dette prosjektet er et godt eksempel til etterfølgelse for andre.

Målet med prosjektet er å undersøke og kartlegge den potensielle ressursen som hyttefolk kan være for vertskommunen, utover det rent økonomiske.  Videre å finne ut på hvilken måte hytteeiere kan integreres i det lokale nærings– og kulturliv, og på den måten bidra med sin kompetanse til utvikling i vertskommunen. Det vil være viktig å se på samhandling mellom bygdefolk og fritidsboere, og skape gode møteplasser som stimulerer til samhandling og som kan bidra til å skape ”det gode liv” i fjellregionen for alle.

Dette skal skje gjennom å:

• undersøke og kartlegge den potensielle ressurs som hyttefolket kan være, og om de ønsker å bidra med kompetanse til utvikling av hyttekommune.
• undersøke og kartlegge på hvilken måte hytteeiere kan integreres i lokalt nærings- og kulturliv, og om de ønsker de.
• gjennomføre tiltak som kommer fram i kartleggingen, der dialog og samhandling står sentralt.
• opparbeide erfaring og kunnskap som kan danne grunnlaget for tilsvarende satsingsområde i andre kommune.

Distriktssenteret mener målformuleringene gir konkrete utfordringer til prosjektet på de områdene som gjelder krav til å undersøke og kartlegge. Rapporten fra undersøkelsen, i tillegg til åpne møter med hyttefolket, har gitt konkrete innspill på hvilke områder hyttefolket ønsker å bidra og hvordan de kan gjøre det. Prosjektet har i samsvar med tilbakemeldingene satt i gang tiltak. I utvelgelsesprosessen for de ulike tiltakene har arbeidsgruppen forsøkt å ha prosjektets målsetning i bakhodet.

Prosjektet ønsker å bidra til å skape ”det gode liv” i fjellregionen. Utover ønskene om å undersøke og kartlegge i målformuleringene mener Distriktssenteret at det med fordel kunne vært flere kvantitative mål for å dokumentere effektene av prosjektet i ettertid.

I rapporten som er laget basert på spørreundersøkelsen har kommunen spennende informasjon om hvilken bakgrunn hyttefolkene har, hvor mange som ønsker å bidra til hyttekommunen og innspill på hvordan de kan bidra. Rapporten tilfredsstiller mange av de kartleggings- og undersøkelsesmålene som prosjektet skulle bidra til og bør også være relevant for andre kommuner med større hytteområder.

De andre målene i prosjektet dreier seg om å få gjennomført tiltak og dele erfaringer med andre kommuner. Prosjektet avsluttes desember 2010 og det er flere eksempler på tiltak som er gjennomført i prosjektperioden til nå:

1. Informasjon relatert til hyttefolkene i Tinn og Øyfjell har fått samlet informasjonen underwww.visitrjukan.com. Link til denne siden finnes også som snarvei på kommunens hjemmeside.
2. Nyhetsbrev sendes ut til hyttebeboere.
3. Det arbeides for å få turistbusser fra Frankrike til å stoppe i kommunen, og uansett utfall av dette initiativet er det et klart bevis for at hyttebeboere kan være til nytte for kommunen de har hytte i.
4. Kommunen har lagt til rette for kontorplass for hyttebeboere som kan brukes til hjemmekontor for korte eller lengre perioder.

Fra Distriktssenterets side vil vi påpeke at kommunen vil ha god nytte av å måle effekter av prosjektet og tiltakene etter prosjektslutt. Noen av tiltakene som er gjennomførte kan det være vanskelig å måle effektene av på kort sikt. Dette er ikke lagt inn som en del av selve prosjektperioden, men kan etter vår mening være en naturlig videreføring. Prosjektet fikk svært god oversikt over hva slags behov hyttebeboerne hadde, og hvor de ønsket å bidra for vertskommunen ved å spørre dem ved innledningen til prosjektet. Prosjektet kan vise til effektene av prosjektet ved å gjøre en ny spørreundersøkelse på et senere tidspunkt. Det er allerede synlige effekter av prosjektet:

1. Det er registrert interesse for å delta i styreverv i lokale bedrifter uten at dette er tallfestet.
2. Lokale butikker holder langåpent på fredag i stedet for torsdag etter innspill fra hyttebeboere.
3. Lokalsykehuset har kontaktet prosjektleder for å få mer informasjon om hyttebeboerne med den tanke at det kan være sykehuspersonell blant hyttebeboerne som kan tenke seg å arbeide i større eller mindre deler av året. Som del av denne kontakten vil ledige stillinger i regionen også utlyses på visitrjukan.com.
4. Hyttebeboere deltar mer aktivt i dugnadsarbeid, skolemusikk og er brukt som foredragsholdere uten at dette er tallfestet.
5. «Mulighetenes møter» med fokus på nettverksbygging, lokal kultur og historie vil bli videreført etter prosjektets avslutning av Rjukan næringsutvikling. Distriktssenteret mener videreføringen av dette initiativet fra en ekstern aktør er en indikasjon på at man har lykkes i å skape en relevant møteplass.

Prosjektet er pågående og i sitt avsluttende år. Distriktssenteret vil derfor komme med utfyllende informasjon på måloppnåelse etter at sluttrapport fra prosjektet er presentert (2011).