Fagområde: Næringsutvikling

Suksessrike distriktskommuner anno 2018

Det skapes ofte et svart-hvitt bilde av den regionale utviklingen i Norge, der sentrale områder av landet er i vekst og framgang, mens Distrikts-Norge er preget av stagnasjon eller tilbakegang. Virkeligheten er langt mer nyansert.

Denne rapporten dokumenterer hvordan det har gått med de 15 kommunene som i 2012 var med i studien Suksessrike distriktskommuner. Har de fortsatt større vekst i arbeidsplasser eller folketall enn forventet?

Den ser også nærmere på tre kommuner som ikke var med i 2012-studien, men som har oppnådd høy arbeidsplass- eller innbyggervekst i perioden 2011 – 2017: Gamvik, Aurland og Bø i Telemark.

I rapporten drøftes dessuten hvilke strukturelle vekstbetingelser som er viktige for å forstå og forklare utvikling i folketall og arbeidsplasser i distriktskommunene de siste årene.

De 18 kommunene i 2012- og 2018-studien har svært ulike historier og veier til sin vekst. Et felles kjennetegn for alle ser dog stadig ut til å være ar alle har en offensiv stedlig kultur for å «gripe mulighetene». Det kan være muligheter i form av en framgangsrik bedrift, investorer utenfra, eller ildsjeler med nye idéer og gjennomføringskraft. Kommunen kan ikke skape en positiv utviklingskultur alene, men kommunen evne til å være en katalysator som engasjerer og mobiliserer næringsliv og innbyggere til felles innsats er vesentlig.

Attraktivitet er en kombinasjon av struktur og kultur

Både studien fra 2012 og 2018 bekrefter at det ikke er én vei til å lykkes – og at det lokale arbeidet bare til en viss grad kan forklare vekst (eller nedgang) i arbeidsplasser eller folketall. Tilfeldigheter og litt flaks spiller også en rolle for å bli blant de mest attraktive næringskommunene i landet.

En kommune som «gjør alt rett» trenger ikke å få resultater i form av arbeidsplassvekst. En uventet konkurs eller nedlegging av en nøkkelbedrift kan bety at kommunen i statistikken framstår som lite attraktiv. God eller dårlig statistisk utvikling i en kommune kan ikke brukes som bevis på at kommunen har gjort et godt eller dårlig arbeid, i hvert fall ikke med en tidshorisont på noen få år.

Men statistikken hjelper oss med å identifisere kommuner som det er verdt å studere nærmere for nettopp å finne ut av hvorfor de har gjort det bedre enn de ytre vekstbetingelsene skulle tilsi. Hvordan har kommunene jobbet med utviklingskulturen – og hvordan de er rigget når det oppstår en anledning til vekst?

Eksempler

Bø i Telemark

Bø i Telemark har de siste årene (2011-2018) hatt en stor befolkningsvekst, som ikke kan forklares av veksten i arbeidsplasser, men som skyldes høy bostedsattraktivitet. Bø har utnyttet det lokale handlingsrommet gjennom blant annet å være offensiv i rollen som vertskap for det som i dag er ett av studiestedene til Universitetet i Sørøst-Norge, og drevet en ekspansiv boligpolitikk. I prosjektet Bygdepakke Bø, som handler om å utvikle tettstedet Bø gjennom en bedre samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, har kommunen lyktes med å mobilisere og engasjere både næringsliv og innbyggere.

Frøya

Frøya i Sør-Trøndelag er den mest attraktive kommunen i landet de siste 10 årene (2007-2017) når vi ser på summen av bosteds- og næringsattraktivitet. Det tette samarbeidet mellom Frøya kommune, næringslivet og lokale lag og foreninger er et tydelig kjennetegn ved utviklingsarbeidet, enten vi snakker om inkludering eller sentrumsutvikling. Utviklingskulturen har også vært preget av kort vei mellom idé og handling.

Gamvik

Gamvik i Finnmark har gått fra sterk nedgang fram til 2010 til sterk vekst de siste 7-8 årene. Det har vært stor netto innflytting fra utlandet og kommunen har hatt integrering av innvandrere som en av satsingene i omstillingsarbeidet. Etableringen av den islandskeide bedriften Sædis AS har styrket arbeidsplassveksten kraftig. Gamvik er et eksempel på at det er viktig å ha beredskap for tilfeldigheter og muligheter som dukker opp.