Metodikk

Den første faktoren er hjørnesteinsfaktoren. Steder med en stor andel av sysselsettingen konsentrert til ett foretak vil være sårbare for brå endringer i dette foretaket. Nedleggelse, kraftige nedbemanninger eller konkurs i hjørnesteinsbedriften vil få store konsekvenser.

Den andre faktoren er bransjespesialisering. Kommuner med en høy konsentrasjon av næringslivet i én bransje vil være sårbare for konjunkturelle endringer. Noen kommuner kan ha en sterk bransjespesialisering selv om hjørnesteinsfaktoren er liten. Dette gjelder spesielt kommuner med sterk spesialisering innenfor fiskeri.

Den tredje faktoren er arbeidsmarkedsintegrasjon. Kommuner som er geografisk isolerte, hvor befolkningen i liten grad pendler ut og inn av kommunen, vil være mer sårbare for brå endringer i sine hjørnesteinsbedrifter eller spesialiserte bransjer. Motsatt vil kommuner med mye pendling være mer robuste fordi brå endringer vil kunne absorberes gjennom økt utpendling eller lavere innpendling.

Disse tre faktorene vil samlet avgjøre kommunenes næringsmessige sårbarhet, i det rapporten kaller forsårbarhetsindeks.

Sentrale funn

• Av de 19 kommunene som opplevde over 12 prosent nedgang i sysselsetting i perioden 2000-2010, befant hele 15 kommuner seg i kategorien mest sårbar i 2000. De resterende 4 befant seg i kategorien nest mest sårbar. Det betyr at når Telemarksforskning nå presenterer oppdaterte tall for 2011, vil man kunne se hvilke kommuner som mest sannsynlig vil få en sterk nedgang i sysselsettingen de neste ti årene.
• Kommuner med høy sårbarhet har systematisk lavere vekst enn robuste kommuner. Dette skyldes antakelig ikke sårbarheten alene, ettersom det er klare geografiske mønstre i kommuners sårbarhet. Sentrale kommuner på Østlandet har liten grad av sårbarhet, mens små og isolerte kommuner i distriktene ofte har høy sårbarhet.
• Kommuner med høyest hjørnesteinsfaktor har høyest risiko for nedgang i sysselsetting i perioden 2000-2011. Det samme gjelder for de med høy bransjespesialisering.
• Nesten alle kommunene med høyest bransjespesialisering i 2011 hadde også en høy spesialisering i 2000. Det er dermed en ganske stor stabilitet over tid i kommuner med spesialisert næringsliv.
• Blant de ti kommunene i landet med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon finner vi tre øykommuner, og fire større bykommuner i Nord-Norge. Alle de ti kommunene med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon er i Nord-Norge.
• 54,7 prosent av de mest sårbare kommunene hadde nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet, mens bare 16,5 prosent av de mest robuste kommunene hadde nedgang. Det er dermed et ganske klart mønster at robuste kommuner har bedre næringslivsvekst enn sårbare.
• De ti kommunene med høyest næringsmessig sårbarhet i 2011 er fra topp til bunn: Årdal, Sykkylven, Sunndal, Træna, Lund, Sandøy, Værøy, Hyllestad, Stordal og Båtsfjord.

Bakgrunn

Sommeren 2012 offentliggjorde Distriktssenteret studien «Suksessrike distriktskommuner – en studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner». Meløy kommune i Nordland var en av de 15 distriktskommunene som fra 2000 til 2010 hadde opplevd relativt størst sysselsettingsvekst i næringslivet. I dag er Meløy omstillingskommune, etter at REC i mars 2012 avviklet all produksjon, og 650 arbeidsplasser er borte. Dette ga Distriktssenteret et påskudd til å se nærmere på sammenhengen mellom rask sysselsettingsvekst og næringsmessig sårbarhet i landets kommuner. Telemarksforsking står bak denne sårbarhetsanalysen.