Metodikk

Metodikken for regionrapporten skiller seg fra kommunerapporten, da effekten av for eksempel hjørnesteinsfaktoren ikke blir utslagsgivende. Regioninndelingen har skjedd ved en bruk av 83 politiske regioner, som oppdateres av Telemarksforskning hvert år. Fordelen med denne regioninndelingen er at man da får sett på regioner hvor det foregår samarbeid, og resultatene vil kunne bli nyttige for flere. Det er tatt med to hovedfaktorer som måler regional sårbarhet, bransjestruktur og arbeidsmarkedsintegrasjon, som begge er delt inn i to deler.

Bransjestruktur

• Strukturavvik, dvs. graden av avvikende bransjestruktur i regionen i forhold til landsgjennomsnittet.  Det ligger en risiko i avvikende bransjestruktur. Regioner med samme struktur som landgjennomsnittet kan verken tape eller vinne på sin bransjestruktur.
• Struktureffekt, dvs. den veksten som en region ville hatt dersom det var gjennomsnittlig vekst i alle bransjer. En region med stor andel av arbeidsplassene i bransjer med høy vekst vil gi positiv/høy struktureffekt og motsatt.

Arbeidsmarkedsintegrasjon

• Intern regional arbeidsmarkedsintegrasjon, Dette er et mål på hvor godt arbeidsmarkedet henger sammen mellom kommuner i samme region. I en region med høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon vil et brått fall i arbeidsplasser i en kommune kunne absorberes av de andre kommunene i regionen. I regioner med liten arbeidsmarkedsintegrasjon vil kommunene være mer isolert, og dermed stå hver for seg når det er kriser.
• Ekstern regional arbeidsmarkedsintegrasjon, Regioner med høy andel pendlere til utenforliggende kommuner og/eller høy andel innpendling til regionen har høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon, og er derfor mindre sårbar ved bortfall av arbeidsplasser i egen region. Motsatt for regioner med liten pendling utover egen region.

Sentrale funn

• Alle de mest sårbare regionene er typiske distriksregioner. Her er det en god blanding av typiske kystregioner og innlandsregioner med stort innslag av landbruksnæring og industritunge regioner (spesielt Kongsberg/Numedal).
• Blant 1/5-delen av de mest sårbare regionene i landet opplevde disse en gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i denne perioden på 3,2 prosent. 30 prosent av denne 1/5-delen hadde sågar prosentvis nedgang i antall arbeidsplasser.  Landet som helhet hadde i samme periode en vekst på 12,4 prosent.
• Blant 1/5-delen av de mest robuste regionene opplevde disse en gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i over perioden på 17,5 prosent. Ingen av disse regionene hadde nedgang i antall arbeidsplasser. Det er en klar sammenheng mellom regional sårbarhet og arbeidsplassvekst i perioden 2000 – 2011.
• De 10 regionene med minst gunstig bransjestruktur i 2000 er alle distriktskommuner (se tabell 3). Det er også de samme 10 regionene som i 2011 har det største avviket i bransjestruktur sammenlignet med  landsgjennomsnittet. 30 prosent av variasjonene i arbeidsplassveksten regionene i mellom skyldes påviselig næringsstrukturen.
• De ti regionene med høyest næringsmessig sårbarhet i 2011 er fra topp til bunn: Ytre Helgeland, Storfjord, Hitra/Frøya, Oppdal/Rennebu, Indre Namdal, Kongsberg/Numedal, Fjellregionen, Lofoten, Midt-Finmark og Nordfjord.

Bakgrunn

Sommeren 2012 offentliggjorde Distriktssenteret studien «Suksessrike distriktskommuner – en studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner«. Meløy kommune i Nordland var en av de 15 distriktskommunene som fra 2000 til 2010 hadde opplevd relativt størst sysselsettingsvekst i næringslivet. I dag er Meløy omstillingskommune, etter at REC i mars 2012 avviklet all produksjon, og 650 arbeidsplasser er borte. Dette ga Distriktssenteret et påskudd til å se nærmere på sammenhengen mellom rask sysselsettingsvekst og næringsmessig sårbarhet i landets kommuner. Man ville også se hvordan dette slo ut i forhold til regioner, derfor ble det også laget en rapport på dette. Telemarksforsking står bak denne sårbarhetsanalysen.