Fagområde: Næringsutvikling

Næringsforeninger og distriktskommuner

Næringsforeningene og kommunene er enige om hva som forventes av den kommunale næringsutviklingsrollen. Likevel er næringsforeningene langt mer kritiske til hvordan kommunen utfører det kommunale næringsarbeidet.

Denne rapporten handler om hvordan næringslivet i kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 vurderer kommunens arbeid med næringsutvikling.

Rapporten oppsummerer resultatene fra en spørreundersøkelse rettet mot næringsforeninger i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål om hvor viktig næringsforeningene mener kommunale oppgaver og virkemilder er, og hvor tilfredse de er med hvordan kommunen utfører og bruker disse.

En del av spørsmålene i undersøkelsen er stilt slik at svarene kan sammenlignes med tidligere aktuelle undersøkelser som «Distriktskommunen som næringsutvikler» (NORCE 2020) og «Kommunen som samfunnsutvikler. Drivere og hindringer for næringsutviklings- og sysselsettingsarbeid» (Moen 2011).

Hovedfunn

Rapporten viser at det er mye kontakt mellom kommunene og næringsforeningene. Mange av næringsforeningene beskriver samarbeidet med kommunen som godt, men det er samtidig et forbedringspotensiale. Rapporten viser at:

  • Næringsforeningene er langt mer kritiske til kommunens innsats enn kommunene selv er.
  • Næringsforeningene ønsker en mer offensiv kommune som legger til rette for næringslivet.
  • Næringsforeningene har høye forventninger til kommunene og ønsker at kommunene i enda større grad tar initiativ overfor næringslivet.

Næringsforeningene mener det er viktig at kommunene er aktive i den lokale næringsutviklingen, og at de viser et sterkt engasjement for næringspolitikk og næringsrettede oppgaver. Av de næringsrettede oppgavene som er viktigst er følgende fremhevet:

  • Sikre areal til næringslivsformål i arealplan
  • Sikre gode vei/havn/transportløsninger
  • Tiltak for å tiltrekke innbyggere/øke attraktiviteten
  • Tilpasse kommunale tjenester til næringsbehov

Rapporten viser at det er kun et fåtall av oppgavene næringsforeningene er svært tilfreds med. Av de oppgavene næringsforeningene var mest tilfredse med hvordan kommunene utførte disse, var utbygging av bredbånd, og kommunens innsats for å sikre gode veier, havn og transportløsninger.

Antall næringsforeninger i distriktskommunene

Tabell 1: Antall distriktskommuner i de ulike fylkene og andelen med og uten næringsforening.

 
Antall % med lokal næringsforening % med regional næringsforening % uten
næringsforening
Agder 11 55 9 36
Innlandet 25 4 48 48
Møre og Romsdal 15 40 20 40
Nordland 35 37 34 29
Rogaland 9 11 44 44
Troms og Finnmark 35 34 23 43
Trøndelag 27 33 33 33
Vestfold og Telemark 10 0 60 40
Vestland 30 43 10 47
Viken 10 20 0 80
Alle 207 30 28 42

Interessante nyanser

Ordførerens rolle betyr mye

Næringsforeningene har store forventninger til ordfører i kommunens arbeid med næringsutvikling. Næringsforeningene vurderer at ordfører som påvirker opp mot sentrale myndigheter er den arbeidsmetoden som har høyest betydning. Ordfører som påvirker opp mot sentrale myndigheter er også den kommunale arbeidsmetoden som næringsforeningene er mest tilfreds med.

Kommunens budsjettmidler

Etter ordfører som påvirker opp mot sentrale myndigheter, vurderer næringsforeningene støtte gjennom kommunalt næringsfond og bruk av kommunens budsjettmidler til næringsformål som de viktigste virkemidlene i kommunenes næringsrettede innsats.

Sammen med «Ordfører som påvirker opp mot sentrale myndigheter» er «Støtte gjennom kommunalt næringsfond» det virkemiddelet næringsforeningene er mest tilfreds med. Det var kun disse to alternativene som kom positivt ut når næringsforeningene ble spurt om hvor tilfredse de er med kommunens virkemidler og arbeidsmetoder innenfor næringsutvikling.

Næringsforeninger og attraktivitet

Nærings- og bostedsattraktiviteten for kommunene med lokale næringsforeninger viste seg å være høyere enn gjennomsnittet med 1,5 prosentpoeng høyere vekst i antall arbeidsplasser og netto tilflytting basert på folketallet. Et noe overraskende resultat, er at kommuner som tilhører regionale næringsforeninger har lavere attraktivitet enn gjennomsnittet.

I rapporten blir det presisert at en aktiv lokal næringsforening bare er en liten brikke i attraktivitetspuslespillet. Det er summen av mange ulike forhold som påvirker kommunens attraktivitet, og det kan også argumenteres for at kommuner med høy attraktivitet og vekst i næringslivet har en større tilbøyelighet til å ha en aktiv næringsforening.

Sammenligning med NORCE (2020)

Det virker som om næringsforeningene og kommunene i stor grad er samstemte om hvilke oppgaver som er viktige i kommunens næringspolitiske arbeid. Forskjellen ligger i hovedsak i at næringsforeningene rangerer en rekke virkemidler og metoder høyere enn det kommunene gjør. Blant annet er tilrettelegging for kommunale anbud/innkjøp høyere prioritert av næringsforeninger enn av kommunene.

Sammenligning med Moen (2011)

Næringsforeningene i denne undersøkelsen er, selv om de er mer positive enn bedriftene i Moen (2011), fremdeles langt mer kritiske til kommunens næringsarbeid enn kommunene er selv. Funnene i den 10 år gamle undersøkelsen til Moen (2011) er dermed fortsatt aktuelle.

Oppfordring basert på rapporten

Kommunene har mulighet til å gjøre en forskjell for det lokale næringslivet. Næringsutvikling er på dagsorden hos flere kommuner, men likevel krymper næringslivet i flere distriktskommuner. En omforent forståelse mellom kommune og næringsliv om hva som er viktig, kan bidra til et bedre grunnlag for å skape vekst i næringslivet, økt bostedsattraktivitet og tilflytting.

Distriktssenteret oppfordrer kommunene til å bearbeide hovedfunnene i denne rapporten i lag med næringslivet. Dette kan være en god start på det videre næringsutviklingsarbeidet i kommunen.

Rapporten er levert av Telemarksforsking.