Ideas2evidence har på oppdrag fra Distriktssenteret kartlagt og analysert fylkeskommunenes planer og praksis på integrering- og inkluderingsfeltet. Undersøkelsen retter et særlig søkelys på rollen som regional samfunnsutvikler. Rapporten tar for seg problemstillinger knyttet til organisering og samarbeid, regionreformens konsekvenser, samt planer, virkemiddelbruk og satsinger.
Innvandrere er en ressurs i lokal samfunns- og næringsutvikling. Etter regionreformen fikk fylkeskommunene et større ansvar knyttet til integrering- og inkludering. Samtidig ble rollen som regional samfunnsutvikler styrket. Det gir fylkeskommunen større mulighet å koordinere arbeid på integrering- og inkluderingsfeltet. Men hva har skjedd?
Rollen er under utvikling – potensialet er ikke utnyttet
Rapporten viser at regionreformen har påvirket fylkeskommunenes arbeid med integrering, men den nye rollen på inkluderingsfeltet er fortsatt under utvikling. Det er stor variasjon mellom fylkene. Datainnhentingen tyder på at de fleste fylkeskommunene ennå ikke har klart å forankre integreringsarbeidet på tvers av fagområder og sektorer.
Praksisen på integreringsfeltet varierer fra en smal til en bred forståelse. Begge tilnærminger bygger på lovverket. Noen fylkeskommuner legger vekt på oppgaver i integreringsloven (smal tilnærming), mens andre ser integrering som en del av samfunnsutviklerrollen (bred tilnærming). Dette kan inkludere kunnskapsformidling, nettverksbygging og koordinering.
Organisering har liten betydning
Hvor integreringsansvaret er plassert i avdeling ser ikke ut til å ha betydning for forankringen på tvers av fagområder og avdelinger. De fleste fylkeskommunene, også de som ikke har vært gjennom sammenslåinger eller oppsplittinger, opplever utfordringer med å sikre bred forankring internt.
Mest oppmerksomhet på flyktninger som målgruppe
Rapporten viser at fylkeskommunene primært jobber med oppgaver knyttet til flyktninger. Det er ingen tegn på at regionreformen har gitt større oppmerksomhet på andre innvandrergrupper, som arbeidsinnvandrere og familiegjenforente.
Arbeidsinnvandrere blir ofte omtalt som viktige for folketall og arbeidskraft, men er sjelden målgruppe for kvalifiserings- og integreringstiltak. Noen tiltak for arbeidsinnvandrere, som velkomsttilbud, finnes – men de avhenger ofte av ekstern finansiering. Informanter peker på at arbeidsinnvandringen går ned, og at det er behov for mer innsats for å få dem til å bli.
Politisk prioritering og handlingsrom
Integreringsfeltet er i liten grad politisk prioritert, noe som påvirker både handlingsplaner og budsjetter. Dette gir fylkeskommunalt ansatte lite rom til å jobbe med inkludering som en del av samfunnsutviklerrollen. Initiativ til samarbeid på tvers av fagområder blir ofte overlatt til fagkoordinatorer for integrering.
Informanter peker på at administrativ og politisk ledelse ofte prioriterer næringsutvikling fremfor rekruttering og kvalifisering av de som allerede bor i fylket. Samtidig finnes det eksempler på at integreringsperspektivet blir inkludert i regional omstilling, og at fylkeskommunen har bistått kommuner i slike prosesser.
Manglende sammenheng i planleggingen
Fylkeskommunenes planer og strategier omtaler både distrikt og innvandring, men disse temaene blir sjelden sett i sammenheng. For eksempel blir utfordringer som boligmangel, mangel på arbeidskraft og kollektivtilbud sjelden koblet til integreringsperspektiver.
Underfinansiering av integreringsarbeidet
Så godt som alle informanter beskriver integreringsarbeidet som underfinansiert. De peker på at staten gir for lite midler til dette arbeidet, og i noen tilfeller at fylkeskommunen prioriterer andre områder.
- Distriktskommuner er lite fremtredende i fylkeskommunens integreringsarbeid. Informantene i fylkeskommunene opplever at distriktskommuner har andre behov enn større kommuner på integreringsfeltet. De har blant annet større behov for relevant kompetanse, ressurser og møteplasser.
- De fleste fylkeskommunene har ulike tilskuddsordninger. Det er særlig tilskuddsordninger til kompetanseheving og kvalifisering som de ser i sammenheng med målsettinger på integreringsområdet. Flere er lovpålagt og øremerket.
- Fylkeskommunene prioriterer utvikling og etablering av nye arbeidsplasser på bekostning av tiltak som kunne bidratt til rekruttering og kvalifisering av eksisterende befolkning.
- Det utvikles og tenkes fortsatt i liten grad på konkrete virkemidler og tiltak knyttet til arbeidsinnvandrere og familiegjenforente.
- Kopling mellom innvandring, integrering og distriktsutfordringer settes i liten grad på agendaen i de regionale planstrategiene og de andre planene denne rapporten tar utgangspunkt i.
Noen anbefalinger fra Ideas2evidence for at fylkeskommunene skal utnytte sitt potensial som samfunnsutviklere på integreringsfeltet:
- Sterkere politisk og administrativ forankring av integreringsfeltet
- Økte ressurser til arbeid med integrering
- Tydeligere formalisering av tverrfaglig samarbeid internt i fylkeskommunen
- Mer eksplisitt synliggjøring av et integreringsperspektiv på andre fagområder som distriktsutvikling
Uutnyttet potensial
Det er et uutnyttet potensial i fylkeskommunenes arbeid med integrering og inkludering. Rapporten gir flere oppspill til nasjonal politikkutvikling og anbefalinger som kan bringes inn drøfting om videre utvikling av fylkeskommunenes tverrsektorielle arbeid på integrering- og inkluderingsfeltet.