Fagområde: Næringsutvikling

Samhandling danner grunnlag for utvikling i Snåsa

Utvikling skapes av samhandling mellom mennesker, men næringsliv og kommune må sammen tegne kartet og forme terrenget som legger til rette for god utviklings-kultur.

Kunnskap og tilstedeværelse er viktig i utviklingsprosesser

Flere av de etablerte næringsaktørene på Snåsa tar roller også i politikken.

– Ved siste kommunevalg ble flere av oss etablerte næringsaktører i Snåsa valgt inn i kommunestyret. Dette er med på å gjøre kommunestyret til en mer aktiv utviklings-arena, noe som er helt nødvendig, sier Jan Ivar Sandnes.

I Snåsa er de opptatte av å kunne videreutvikle det eksisterende næringslivet, få knoppskyting og ta vare på gründerne. Både den politiske og den administrative ledelsen er i god dialog med næringslivet. I kommunen er det mange enkeltpersoner som tilsammen bidrar til en god utviklingskultur, og denne kulturen legger viktige premisser for hvordan næringslivet i kommunen skal kunne utvikle seg videre.

Dette finner vi igjen i forskningsrapporten ”Suksessrike Distriktskommuner” som er utarbeidet av Telemarksforskning på oppdrag fra Distriktssenteret. Her belyses flere aspekter som ut fra de 15 kommunene som er studert, forteller oss hva ulike kommuner i Distrikts- Norge gjør for å lykkes med utvikling ut fra deres egne forutsetninger. Rapporten kommer blant annet inn på at det er sannsynlig at et steds sosiale nettverk har betydning for hvordan de ulike aktørene opptrer for å nå sine mål. Her sammenfaller rapporten med det Distriktssenteret kan si å ha funnet konturene av på Snåsa.

Næringsforening i revitalisert utgave og næringssjef i full stilling

I kjølvannet av krisen i laftebedriften Øverbygg AS i 2008, kom arbeidet i prosjektet NYSS, Nyskaping i Snåsa i gang. Privat næringsliv og offentlig tjenesteyting måtte sette seg sammen for å bli enig om strategier og tiltak for videre utvikling og sikring av arbeidsplasser. Tillit og kommunikasjon var to sentrale stikkort i arbeidet, og dialogen førte blant annet til ny giv i den lokale næringsforeningen. Her blir nye ideer lansert, andre får muligheten til videreutvikling, det etableres nye møtesteder der muligheter og utfordringer kan diskuteres og modnes.

Samlingen om næringsforeningen gir næringslivet muligheten til å tale med en stemme i saker som har betydning for flere aktører. Distriktssenteret mener at dette, i tillegg til enkeltpersoner sitt engasjement i lokalpolitikken utvilsomt er med på å vitalisere debatten, plasserer ansvar og hever kunnskapsnivået til alle folkevalgte.

For å skape en varig utviklings- og nyskapingskultur, anbefalte prosjektet NYSS at kommunene måtte ansette en næringssjef i full stilling. Snåsa kommune fulgte raskt opp anbefalingen for å sikre kontinuitet, kapasitet og kompetanse til strategisk tenking sammen med næringslivet for å skape grobunn til videreutvikling og vekst.

Trenger Snåsa en egen ildsjelpolitikk?

Distriktssenteret mener at det uten tvil er enkeltpersoner som er viktige for å dra i gang og holde utviklingen gående også over tid. Blir disse personene tatt godt nok vare på? Kommer de til heder og verdighet de som trenger det for å holde motivasjonen og pågangsmotet oppe? Og klarer Snåsa å sette pris på dem som ikke ønsker et sterkt personfokus, men som allikevel trenger, og setter pris på et klapp på skuldra? Snåsa har mange ildsjeler. Både det offentlige og næringslivet er blitt mer bevisst på å se, involvere og ta vare på ildsjelene i alle aldre.

Snåsadagan BA opprettet i 2012 en ildsjelpris for Snåsninger. Prisen gikk til Snåsa Sanitetsforening. I rapporten ”Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet – en kartlegging” som Trøndelag Forskning og Utvikling (TFOU) har utarbeidet for Distriktssenteret, understrekes viktigheten av god kommunikasjon mellom kommune og frivillige. Kommunene sier at uten ildsjeler hadde mange tiltak som fører til økt livskvalitet for personer med pleie- og omsorgsbehov aldri blitt noe av. Snåsa har en vanskelig økonomisk situasjon og en aldrende befolkning. Distriktssenteret mener at Snåsa må arbeide for å fremme en politikk for en sterkere bevissthet på ildsjelenes betydning for samfunnsutviklingen.

Snåsa Kunnskapshage

Snåsa Kunnskapshage ble etablert i 2011. Eierne er eksisterende næringsliv og kompetansemiljø i Snåsa og Snåsa kommune. Etableringen er viktig for å skape kontinuitet i arbeidet som næringssjefen fronter sammen med politisk og administrativ ledelse. Kjetil Engan som jobber ved Kunnskapshagen har delt ansvar som daglig leder og bedriftsrådgiver, med hovedvekt på det siste. Kunnskapshagen er i første fase nå samlokalisert med Norsk Navigasjon, men er tiltenkt en mer synlig og lettere tilgjengelig plassering etter hvert som andre brikker i utvikling av Snåsa sentrum faller på plass.

Nye ideer – historisk inspirasjon

Næringslivet på Snåsa har deltatt aktivt i å sette ord på Snåsa sine stedskvaliteter, identitet og ønsket posisjon. ”Nye ideer – historisk inspirasjon” vil etter Distriktssenteret sin mening være et godt utgangspunkt for å se optimistisk på fremtiden. Både for en videreutvikling av eksisterende næringsliv, nye etableringer og etter hvert et attraktivt arbeidsmarked for folk som trives med å bo og arbeide utenfor landets byer.

Snåsa må fortsette å arbeide målbevisst for å koordinere næringslivsinitiativ og kommunal tjenesteyting. Det er nødvendig med gode møteplasser, god informasjonsflyt og en enda sterkere samhandling i det videre arbeidet. Distriktssenteret sin erfaring er at nye ideer oppstår der folk møtes.