Fagområde: Næringsutvikling

«Mållywood»

Denne artikkelen er arkivert. Enkelte opplysninger kan være utdaterte.

Målselv var landets største forsvarskommune med både Luftforsvaret, Hæren, Heimevernet og allierte strategisk plassert i kommunen. Så ble det varmere mellom øst og vest. Godt for verden, men trist for Målselv.

Med et varmere forhold mellom øst og vest så Forsvaret i mindre grad nordover og østover. Forsvaret bygde ned virksomheten i kommunen, og dermed forsvant mer og mer av det som var Målselvs hjørnesteinsbedrift. Mellom 500 og 600 stillinger ble borte på kort tid. Så gikk det som det ofte gjør når kommuneøkonomien får seg en smell. Målselv kommune ble satt under administrasjon og havnet på Robek-lista. Hva gjør en kommune da?

Tenkte nytt

– Vi definerte oss som en utviklingskommune, sier ordfører Viggo Fossum. Vi ville få til noe positivt, og så begynte vi å se på det vi hadde. Blant annet hadde vi et forsvarsanlegg, Holmen leir, som vi ville se hva vi kunne bruke til. Det kom inn mange kreative forslag. Et av dem gikk ut på å etablere et filmstudio, altså gjøre Holmen leir om til et slags Hollywood.

Norges svar på Hollywood

Ordføreren innrømmer at flere synes tanken om et slags ”Mållywood” var en ganske tåpelig idé. Men samtidig hadde kommunen en filosofi om ikke å avvise noe eller noen. Da sier man heller ikke nei til ildsjeler som har lyst til å prøve. Som sagt, så gjort. Ildsjelene ble sendt ut i Europa for å teste ut ideen. De kom til at behovet var der, og at en militærleir på mange måter hadde samme logistikk som et filmstudio. I 2003 ble kulturprodusent Kjetil Jensberg og filmregissør og produsent Svein Andersens drøm om filmstudio en realitet gjennom FilmCamp as. Et fullverdig kompetansesenter for film- og tv-produksjon.

Blånisser og Kautokeino-opprøret

Regissør Nils Gaups film ”Kautokeino-opprøret” ble spilt inn i FilmCamp. Det ble også en lang rekke andre prisvinnende filmer, samt spillefilmen Julenatt i Blåfjell, som er basert på barne-tv-serien fra NRK.

– Og så har vi fått kontrakt med NRK frem til 2020 med Blånisse-konseptet, forteller Fossum og sikter til familieparken Blånisselandet som åpnet i november.Det er investert 60-70 millioner kroner i parken som ligger like ved Målselv Fjellandsby. Her kan små og store besøke Blånissehuset og treffe blånissene fra tv-serien, og bo i en blånissebygd inne i fjellet, med små hus og gasslykter.

Ildsjeler så muligheter

Målselv Fjellandsby er også et resultat av muligheter sett av ildsjeler.

–Vi så at vi hadde potensial for turisme sommer som vinter, og kom i kontakt med investorer som mente vi burde ha en fjellandsby med hyttetomter. Filosofien er jo å ikke si nei til noe. Vi fulgte opp og nå er Målselv Fjellandsby under bygging. Over 300 av 1500 tomter er solgt, og det er bygd fem kilometer vei til toppen av fjellet. I tillegg skal det bygges en snømannpark med snøleker for hele familien i kommunen.

Snowman International Airport

At kreativiteten blomstrer i Målselv kommune er det ingen tvil om. Avinor søkte og fikk tillatelse fra Patentstyret om å bruke navnet ”Snowman International Airport” om Bardufoss lufthavn i internasjonal markedsføring av destinasjonen. Dagen da navnet ble lansert var flytårnet betjent av snømenn som sørget for take-off og landing, noe som ble vist for det norske folk i tv-programmet Norge Rundt.  – Rovaniemi har jo tatt julenissen fra oss ved å ta navnet ”Official Airport of Santa Claus”, så nå tar vi igjen med å bli snømannens internasjonale flyplass, sier Fossum og legger til at det også har vært jobbet med å gi Bardufoss internasjonal status med tollstasjon og grønn sone. –Det er mange internasjonale øyne som rettes mot Målselv nå, og da er det viktig at også flyplassen er internasjonal.

Forsvaret på vei tilbake

Eventyret i Målselv handler om mer enn turistattraksjoner og filminnspillinger. Det handler også om noen som vender tilbake igjen: Hæren flytter fra Akershus til Målselv med 80 stillinger og Luftforsvaret fra Værnes til Bardufoss med en tredje helikopterskvadron i tillegg til de to de har fra før. Dessuten har Universitetet i Tromsø, som det første universitetet i norsk historie, tatt i mot sine første piloter og skal gi dem den praktiske opplæringen på Bardufoss. En direkte synergieffekt av at kommunen i sin tid etablerte en pilotutdanningsskole i samarbeid med SAS. Ordføreren kan også fortelle at det nettopp er lagt ut et boligfelt med 150 tomter med tanke på boliger til de forsvarsansatte som kommer.

Ketsjupeffekten

Målselv har mer å skryte av: Målselvfossen, der Bjørn Rune Gjelsten fisker hvert år, er kåret til Norges nasjonalfoss. Kommunen er dessuten definert som en nasjonalparkkommune og kåret til årets mest nyskapende i 2007. Så da er vel ordføreren i ekstase? Ikke helt.

–Vi er fortsatt ikke ute av Robek-listen. Det har skjedd mye i næringslivet og det har skaffet oss inntekter. Men folketallet har ikke vokst så mye at det får konsekvenser for kommuneøkonomien. Det er et vakuum, men jeg trøster meg med at «ketsjupeffekten» kommer: Når folketallet virkelig øker, vil det øke kraftig, sier ordføreren for kommunen som i løpet av kort tid kan vente seg en kraftig vekst – i første rekke i grisebestanden. Det er for lite gris i Nord-Norge, noe som har ført til at et Gilde slakteri og salgslag med 120-130 ansatte har vært truet med nedleggelse. Løsningen ble å starte en «purke-ring» for å få opp svinebestanden slik at det fortsatt kan produseres pølser ved fabrikken. 25.000 grisunger er ventet i løpet av det kommende året!