Medvirkning fra barn og unge

Nome kommune har brukt mange metoder for medvirkning i sitt arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. I planprogrammet står blant annet det at kommunen skal lage et eget opplegg for å nå barn og unge.

Holdningen til hjemstedet formes i ung alder. Forskerne Ingunn Marie Eriksen og Patrick Lie Andersen ved NOVA mener at manglende trivsel i ungdomstiden og opplevd mangel på mangfold, toleranse og inkludering kan være en årsak til at ungdom flytter og ikke ønsker å flytte tilbake.

Nome kommune har også mål om positiv befolkningsutvikling, og da er det viktig å ha kunnskap om hvordan ungdommen oppfatter hjemstedet i dag, og hva som må være til stede for at de skal flytte tilbake.

Gjennomførte aktiviteter i Nome:

1. Barnetråkk – barna registrerte på digitale kart hvor de går til skolen og til fritidsaktiviteter, hvor de leker og hva de mener om forskjellige steder der de bor. Disse deltok:
   • 5. og 6. trinn ved Helgen Montessoriskole
   • 7. og 8. trinn ved Lunde skole
   • 9. trinn ved Holla skole

2. UngData-undersøkelsen er lagt til grunn
3. Ungdomsråd og elevråd hadde:
   • Egne møter
   • Egne uttalelser til kommunen
   • Deltok i organisering idéverkstedene

4. Flere fra ungdomsråd og elevråd, og andre elever fra skolene, fikk møte i formannskapet.
5. Idéverksted på alle skolene, alle trinn på alle skoler deltok.

Idéverksted på alle skolene

Nome kommune har 3 skoler. Elevene i 1. til 10. trinn deltok i idéverksted hvor resultatet var en del av kunnskapsgrunnlaget til samfunnsdelen. Elevene på hver skole ble delt i 1. til 4. trinn, 5. til 7. trinn og 8. til 10. trinn.

Planlegging

Kommunen tok tidlig kontakt med skolene, og kommuneplanleggeren deltok på rektormøte for å orientere om formålet med medvirkningen. På hver skole var det egne møter med rektor, læreren som fulgte opp elevrådet og lærere på 5. og 9. trinn. Elevene på disse to trinnene gjennomførte Barnetråkk i samfunnsfagtimene. Kommuneplanleggeren og ungdomslederen hadde egne møter med ungdomsrådet og elevrådene, som deltok i både planlegging og gjennomføring av idéverkstedene.

Kommunen sendte et eget informasjonsskriv til hjemmene før verkstedene ble gjennomført. I skrivet informerte de om formålet, hva som skulle skje i verkstedet og betydningen av å delta i arbeidet. Voksne ble også oppfordret til å fortelle kommunen hvordan det er å bo i kommunen, gjennom et spørreskjema på kommunens hjemmeside.

Gjennomføring

Elevene på hver skole ble først samlet til en felles informasjonsrunde. I denne runden orienterte kommunen om sine oppgaver, hvorfor noen tjenesteområder må spare, og hvorfor andre tjenesteområder får økte bevilgninger.

Elevene skulle arbeide sammen i forhåndsbestemte grupper på 4 – 5 elever, og alle skulle svare på følgende spørsmål:

Hvordan ser det ut der dere bor nå, og hvordan ser det ut når dere blir voksne?

1. Dette er bra her vi bor
2. Dette er dårlig her vi bor
3. Når vi er voksne vil vi ha
4. Når vi er voksne vil vi ikke ha

Elevene fikk velge mellom 3 måter å gi sin tilbakemelding:

1. Tegne en tegning, plakat eller skrive et brev til kommunen
2. Lage en «SWOT-analyse»
3. Tegne/skrive på et kart over tettstedet

Hjelpemidler var A3-ark, kart, blyanter og tusjer i mange farger.

Last ned tilbakemeldingsark du kan lagre og redigere

Last ned tilbakemeldingsark du kan printe ut og skrive på

Gode hjelpere i verkstedet var lærere, ungdomsleder, ungdomsrådet og elevrådet. Lærerne har gitt uttrykk for at de var veldig fornøyde med å få dekket målet i læreplanen om demokrati og deltakelse.

Gode råd fra Nome kommune

• Start tidlig med å snakke med oppvekstsjefen, og bli enig om videre fremdrift. Det er mye som skal planlegges inn i skolehverdagen
• Engasjer ungdomsråd, elevrådene, lærere som følger opp elevrådene og ungdomslederen i kommunen.
• Bruk begrepet «der du bor» og ikke begrepet «kommunen». Barn og unge har liten opplevelse av hva kommunen gjør
• Vær åpen for at slike verksteder gir både vesentlig og uvesentlig informasjon for det videre arbeid med kommuneplanen

Fra verksted til samfunnsdel

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med å lage den nye visjonen til kommunen. Resultatet ble «Nome – nært og godt». Visjonen gir en tydelig retning for kommunen sitt arbeid, og ble fulgt opp med 7 strategier.

Kunnskapsgrunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel er omfattende, og resultatene fra idéverksted barn og unge er godt synlig i dokumentet. Alle illustrasjonene i samfunnsdelen er hentet fra barn og unges idéverksted og er hentet fra tegninger, brev og plakater.

Distriktssenteret har kartlagt Nome kommune sitt arbeid med kommuneplanens samfunnsdel, og det kan leses mer i rapporten «Samfunnsplanlegging i distriktskommuner».