Doktorgradstipendiaten født i New York, har en master i miljøvitenskap og – biologisk bevaring. I åtte år bodde familien på Island, hvor hun var leder for et av de seks sekretariatene ved Arktisk Råd. Hun og de tre barna flyttet til Tromsø i 2007, da arbeidet hun som leder av sekretariatet i nyetablerte Arktisk Råd. Nå er hun stipendiat ved Norges Fiskerihøgskole.

Inkludert fra første dag

– Vi følte oss velkomne og inkludert i Tromsø fra første dag, sier hun, og er overbevist om at hun ikke kommer til å flytte fra Norge. – Mine sønner og jeg har alle bestemt oss for å bli norske statsborgere. For å gjøre dette må vi gi opp både amerikansk og islandsk statsborgerskap. Jeg måtte be sønnene mine om å tenke dypt på sine følelser når de holder det norske flagget i hånden sin. Følelser avgjør veien videre.

Tanker om nasjonalitet

– Føler du deg stolt over å holde det norske flagget i hånden? Stolt av å stå ved siden av det norske flagget på et bilde, for eksempel på nasjonaldagen eller konfirmasjonsdagen? Er du stolt av den norske regjeringen og hva landet står for? Føler du stolthet å si at du er norsk? Dette er grunnleggende elementer i ens nasjonalitet og når svaret på disse spørsmålene er ja, så er det å fylle ut papirene bare en formalitet. Ekte nasjonalisme kommer innenfra, sier hun bestemt.

Global Future åpner dører

– Jeg er privilegert som fikk sjansen til å delta i Global Future. Dette engasjementet for å yte en slik overflod av ressurser for å hjelpe utlendinger til å bli bedre integrert, er ikke bare tomme ord i politiske taler. Fra skolenivå og opp, er det samfunnet som helhet, som arbeider med denne utfordringen om å hjelpe oss. Selv om vi kan se at det er en åpenbar utfordring for oss, som utlendinger, er det samtidig en utfordring for lokalbefolkningen om å åpne deres sinn, hjem og kontorer til nye kulturer, nye måter å gjøre ting på, nye måter å tenke på. Integrering blir undervist og praktisert i skolene på en vellykket måte, og er en flott indikator på fremtiden.

Bygger nettverk

– Deltakelse i Global Future skaper også viktige nettverk mellom andre utlendinger i samme situasjonen. Vi er delt inn i grupper på fem studenter som møtes jevnlig mellom samlingene. Jeg setter stor pris på samlingene, spesielt de med lederskapsteorier.

Bryter ned barrierer og koder

– Det mest utfordrende for en innvandrer er språket og det å forstå de norske kulturelle kodene. Vi inviterte mentorene inn til kulturell samling med mat og musikk en gang, men bare noen få kom. Vi ønsker å få flere invitasjoner til seminarer og møteplasser der norske ledere samles. Dette vil gi et bredere nettverk i det profesjonelle Norge, mener hun.

Krever dedikerte mentorer

På spørsmål om det er noe som kan bli bedre, svarer den innflyttede tromsøværingen at det er viktig å velge ut mennesker som er dedikerte til oppgaven som mentor. – Vi som er nye i landet er ofte ivrige etter å komme i gang, og trenger derfor noen som er engasjerte og aktive, som prioriterer tid til Global Future i en tettpakket kalender, sier hun, som selv opplevde å skifte mentor underveis.

Navn kan åpne eller lukke dører

– Å ha et islandsk navn har blitt en varm måte å starte opp en samtale på, mer enn en hindring. Nordmenn, de mange jeg har snakket med, har bare varme følelser overfor islendinger, og nysgjerrighet. Men jeg vet at dette ikke er andres erfaringer. De som har et identifiserbart etternavn som er tilknyttet et bestemt land kan oppleve nøyaktig det motsatte av mine erfaringer.

Press om navneskifte

– Å fordømme en person basert på et navn, er vanlig nok uansett hvilket land du bor i, og kan være en stor utfordring i og med at noen tilfeller ikke kan overvinnes. Løsningen er derfor å endre navnet. Selv mine blonde sønner, som har islandske navn, har valgt å skifte til norske navn på grunn av press fra skolemiljøet. Når slikt press blir lagt merke til i skolesystemet der barna er, vet en med en gang det finnes i kulturen som helhet.

Vil gi noe tilbake til Norge

– Jeg ønsker å gi noe tilbake til Norge etter at jeg og familien har blitt så godt mottatt, sier Maria-Victoria Gunnarsdottir. Hun sikter mot en lederjobb innenfor et internasjonalt felt – aller helst innenfor bærekraftig utvikling av nordområdene.