Mange lokalsamfunn har opplevd og vil oppleve å bli rammet av tilsvarende kriser som det Snåsa ble for knapt to år siden. Der gikk den lokalt eide lafte- og hjørnestensbedriften Øverbygg AS konkurs førjulsvinteren 2008.Media som formidlet historien tegnet et bilde av et lokalsamfunn i krise. For lokalsamfunnet, og særlig for de som gjennom å minste levebrødet er direkte berørt, oppleves slike hendelser som dramatiske. En kommune kan handle på mange måter når slikt inntreffer. Distriktssenteret har sett nærmere på hva Snåsa kommune har gjort.

Kriseforståelse og partnerskap

Media bidro raskt til at det ble skapt en utbredt og felles krise- og virkelighetsoppfatning i Snåsasamfunnet. For de aller fleste kom konkursen som «lyn fra klar himmel».  Mange aktører ble raskt enige om at nå måtte noe skje. Med Snåsa kommune i spissen ble det tatt initiativ til å etablere et partnerskap med lokalt næringsliv, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV og Steinkjer kommune. Med sterk støtte fra disse aktørene ble det toårige prosjektet Nyskaping i Snåsa (NYSS)  både utviklet og igangsatt våren 2009. Dette partnerskapet er sentrale  bidragsytere i prosjektet. De har også plass i en styringsgruppe ledet av ordføreren i Snåsa kommune.

Konkursboet til Øverbygg ble allerede ved årsskiftet 2008/2009 kjøpt og overtatt av Selbubedriften Kjeldstad Holding. Ny drift ble raskt gjennopptatt. Øverbygg Laft AS er også i dag en stor arbeidsplass i Snåsa. I forhold til ny drift var det avgjørende at blant annet Innovasjon Norge og finansinstitusjon (bank) var tidlig ute med å legge til rette for nye eiere.

Rask etablering av et partnerskap med kommunens ledelse i spissene er allerede nevnt som en viktig suksessfaktor.. Allerede i forprosjektfasen til NYSS ble det avholdt åpne møter i kommunen hvor temaet næringsutvikling og nyskaping ble satt på dagsorden. Slike møter er gjentatt flere ganger og har bidratt til god aksept for, forankring av og engasjement i forhold til NYSS-prosjektet.

Mål og effekter

Det to-årige NYSS-prosjektet er omtalt som et mini omstillingsprogram. Et av målene med prosjektet er å bidra til å snu en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Distriktssenteret mener at slike målsettinger knyttet til kortsiktige næringsutviklingsprosjekter med beskjedne prosjektmidler (her kr 1,8 mill totalt over 2 år) ikke bør «hvile på skuldrene» til prosjektledelsen. Dette er enten en undervurdering av hva som kreves av tiltak og ressurser for å snu en langvarig negativ utvikling, eller en overvurdering av effektene av slike prosjekter. NYSS har prioritert arbeidet med å bidra til flere bedrifter og mer nyskaping. Dette er også et sentralt mål for prosjektet. Det er gjennomført jobbskapingskurs og etablererkurs med mange lokale deltakere. Distriktssenteret mener det er skapt et større trøkk i arbeidet med næringsutvikling i kommunen. Kommunen har også formalisert et tettere samarbeid med Innovasjon Norge.

Prosjektslutt og hva så?

Det som blant annet kjennetegner utviklingsorienterte kommuner som lykkes med næringsutvikling, er at kortsiktige prosjekter blir til langsiktige prosesser. Viktige aktører i lokalsamfunnet involveres og det skapes en gjennomgående utviklingskultur. Når prosjektmidlene fra stat og fylkeskommune opphører, er det lett å falle tilbake til gammelt mønster.

Snåsa kommune har næringskonsulent i hel stilling. Med NYSS-prosjektet og prosjektleder også i 100% stilling er kapasiteten innenfor lokal næringsutvikling doblet. Et mål også ved NYSS er at prosjektet «skal bidra til å utvikle en førsteklasses førstelinje for næringslivet fra 2011». Dette vil kreve langsiktig og sterk prioritering fra Snåsa kommune til næringsutvikling.