Felles kommuneplan i grensekommunene

De tre grensekommunene i Østfold har mange felles utfordringer og velger å angripe de i samlet flokk.

Administratorer og politikere fra Aremark, Rømskog og Marker drøfter felles utfordringer

Administratorer og politikere fra Aremark, Rømskog og Marker drøfter felles utfordringer

Grensekommunene i Østfold, Rømskog, Aremark og Marker har lenge samarbeidet på flere arenaer, blant annet om en felles planstrategi, men har ikke jobbet med en felles kommuneplan før. Kommunene, Østfold fylkeskommune med småkommunekoordinator og planlegger Erik Vitanza arrangerte oppstartsmøte den 7/4 -2014 på Rømskog Spa og Hotell.

Hva er målet?

– Målet for arbeidet er å utarbeide kommuneplan som beskriver hva styrken og svakhetene er i de ulike lokalsamfunnene i grensekommunene, en plan som definerer dem.  Kommunesektoren står overfor store omstillinger de neste årene og (vil ikke tillegge «dem» meninger)vi mener at en prosess som leder fram til en felles kommuneplan vil være et utmerket utgangspunkt og verktøy for det omstillingsarbeidet som noen spår vil komme, sier Vitanza.

– Det overordna målet for kommunene er å bestå som livskraftige lokalsamfunn uavhengig av organisasjonsform.  Et annet hovedmål er å finne felles utfordringer forteller Vitanza videre, – Prosessen hittil peker mot tre ulike hovedtema, som er bosetting, næringsutvikling og involvering av ungdom. Dette kan selvsagt endre seg iløpet av prosessen.

Erik Vitanza fra Østfold Fylkeskommune er prosessleder for felles kommuneplan

Erik Vitanza fra Østfold Fylkeskommune er prosessleder for felles kommuneplan. Foto: Distriktssenteret.

Hva er utfordringene?

– Det åpenbart vanskeligste er å balansere de individuelle behovene kontra de kollektive i de tre kommune. Ikke alle utfordringer er felles og de må adresseres ulikt, sier Vitanza og fortsetter – En annen utfordring for samarbeidet rundt felles kommuneplan er at de ulike kommunene også har andre samarbeidspartnere enn internt/mellom i grensekommunene, det kan gjøre bildet litt mer komplisert.

– Likevel finner vi så mange fellestrekk at det er fornuftig med en felles kommuneplan. Kommunene har samarbeidet lenge og kjenner hverandre godt og er omforent i at dette skal munne ut i en felles plan.

Ferdig plan innen kommunevalget 2015

Kommunene har ett møte hvor det har blitt redegjort for forutsetninger og et felles ståsted. De neste møtene legges opp til å være temamøter rundt de ulike temaene kommunen har bestemt seg for, kommuneplanen skal være ferdig før kommunevalget i 2015

– Vi legger opp til å være ferdig før kommunevalget i 2015. Vi tror det er klokt å ha loset denne prosessen gjennom politisk behandling med et kommunestyre som har noen år år bak seg, enn et helt nytt kommunestyre, mener Vitanza.
– Hvis det er stor uenighet i de målformuleringer som blir satt så får heller de nye kommunestyrene revidere planen.

Fordelene med å jobbe sammen

– Jeg kan si at vi til nå utelukkende har hatt nytte av å jobbe sammen. Grensekommunene har mange felles styrker og utfordringer. Kommunene har også ulik kompetanse til å løse disse utfordringene. Når vi klarer å koble ulik kompetanse og ulike personer fra forskjellige kommuner inn for å løse felles problemstillinger, så er jeg sikker på at produktet blir bedre enn det man klarer å oppnå alene som kommune, sier  Erik Vitanza.

Status i kommuneplanarbeidet

Status i mai 2015 er at det ikke ble noen felles kommuneplan, men en for hver kommune. Planene er imidlertid svært like og har en rekke felles problemstillinger. Der det er helt nødvendig har planene lokalt innhold.  – Ambisjonen i utgangspunktet var en felles plan, men når arbeidet skred fram ble det mer tydelig at vi trengte å gjøre lokale tilpasninger, sier Erik Vitanza – Jeg ser nå i ettertid at det ville blitt litt anstrengt og kunstig å skrevet kun en plan. Samfunnsdelen av kommuneplanene er nå ferdig på høring, arealdelen er under utarbeidelse. – Vi prøver fortsatt å gjøre oss ferdig til valget 2015, men det kan holde hardt og det kan være fornuftig å skyve arbeidet ut i neste kommunestyreperiode, mener Vitanza.

På spørsmål om hvordan grensekommunene ser ut i 2020 så kan Vitanza bare spekulere – jeg håper at i Aremark og Rømskog har befolkningsutviklingen stabilisert seg på en måte som gjør at en kan opprettholde gode tettsteder og servicefunksjoner gjennom en fornuftig bolig- og tettstedsutvikling. I Marker har de andre utfordringer blant annet med ny E18, og her håper vi på at vi kan ha en vekst i  det lokale arbeidsmarkedet og unngå at Ørje blir et «sovetettsted». Vi har eksempler fra Østfold at ny og forbedret infrastruktur kan føre arbeidsplasser og arbeidstagere ut av distriktene og inn mot byene i fylket og Oslo, avslutter han

Rømskog, Aremark og Marker deltar i Småkommuneprogammet.