Campus Ålesund – utvikling av en bydel

Universitetssenteret i Ålesund er i ferd med å bli transformert fra et område med stor gjennomgangstrafikk til en bydel tilrettelagt for myke trafikanter. Prosessen ble startet av NTNU Ålesund, Statsbygg og Ålesund Kunnskapspark, og ble senere samordnet med kommunens arbeid med bypakke Ålesund. Dette er et godt eksempel på by- og stedsutvikling der kommunen samarbeider med eksterne aktører.

I 1994 ble flere høyere utdanningsinstitusjoner i Ålesund slått sammen til Høgskolen i Ålesund (NTNU Ålesund fra 1.januar 2016). I 1999 flyttet skolen inn i et nytt bygg, men det var ingen planer for hva som skulle skje med området rundt bygget. Representanter fra universitetet opplevde at kommunale planer og prioriteringer i by- og stedsutvikling var stykkevis og delt. Det ble gjort mange enkeltvedtak, men det manglet langsiktig kommunal planlegging.

Aktørene som skulle bygge og planlegge for framtiden (Universitetet, Statsbygg, Ålesund Kunnskapspark ÅKP) fikk ikke den forutsigbarheten de hadde behov for, og stod i kø for å få byggeprosjekt godkjent. Antall studenter økte og med det også trafikken til campus.

Attraktiviteten og aktiviteten i området skapte byggepress. Alle aktørene, inklusive planavdelingen i Ålesund kommune, så behovet for en egen områdeplan for å unngå at det ble tillatt å bygge uten at det ble satt vilkår fra kommunen eller andre offentlige myndigheter om hva som skulle skje med infrastrukturen. Kollektivtransporten var ikke tilpasset, og dette var en utfordring som NTNU Ålesund og de andre aktørene ikke kunne løse alene. Områdeplanen ble imidertid ikke prioritert av Ålesund kommune før den nye arealplanen satte krav om det.

Utviklingsplan 2011-2030

Statsbygg opplevde flere steder i landet konkurranse om utvikling av campusområder, og ønsket å sikre sine investeringer gjennom bedre langtidsplanlegging. I 2010 tok Statsbygg initiativ overfor NTNU Ålesund til å bli med og lage en langsiktig utviklingsplan før den kommunale arealplanen var ferdig.

Universitetet ble med og styrte arbeidet i prosjektet. De hadde plassproblemer og ønsket å bli prioritert av Statsbygg for utvikling av Campus i framtida. Universitetet inviterte andre lokale aktører inn i arbeidet. Sammen med representanter fra næringslivet i regionen, Statsbygg, Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune laget de en utviklingsplan for perioden 2011 – 2030.

Utviklingsplanen for campus har så langt pr mars 2017 resultert i:

  • Oppgradering av laboratorier og andre undervisningsareal
  • Etablering av studenthus
  • Nærmere samarbeid mellom NTNU i Ålesund, ÅKP og Ålesund kommune på viktige områder
  • Etablering av samhandlingsgruppe som koordinerer større arrangement og tiltak på campus
  • Analyse av eksisterende bygg og framtidig arealbehov (NTNU i Ålesund)
  • Prioritering av erverv av kunnskapsparken (Statsbygg/Kunnskapsdepartementet)
  • Økt sambruk av ressurser mellom fagmiljø på alle institusjoner i Ålesund
  • Byggingen av Blue Ocean Innovation Arena

Kommunal områdeplan for Campus

Da den nye arealplanen var vedtatt ble samhandlingsgruppas arbeid og planer samordnet med kommunens arbeid med bypakke Ålesund og kommunal områdeplan for Campus. Møre og Romsdal fylkeskommune bevilget penger gjennom ordningene for by- og regionalutvikling. Universitetet og Statens vegvesen bidro med egne arbeidstimer. Slik ble det mulig for kommunen å prioritere dette planarbeidet fordi de kunne fokusere på saksbehandlingen og leie konsulenter til selve planarbeidet.

NTNU Ålesund opplevde også de lokale politikerne som positive da utviklingsplanen for campus ble presentert for dem. Universitetet, privat næringsliv, ÅKP og Statens vegesen har vært nøye på å stille opp i alle møter der planene har vært presentert, for å vise at aktørene står sammen om løsningene som presenteres. Universitetet sier at næringslivet har vært utålmodige og etterlyst raskere framdrift. Universitetet og de andre offentlige aktørene har bidratt til å forklare hvorfor de byråkratiske prosessene tar lengre tid, og de har klart å finne en balanse som gjør at de fungerer sammen.

Planavdelingen i Ålesund søkte og fikk midler fra fylkeskommunen til å gjennomføre de analysene som trengtes for å utarbeide en kommunal områdeplan for campus. Planen var i mars 2017 klar til å sendes ut på første høringsrunde.

Se universitetslektor Liv Møller-Christensen fra NTNU Ålesund presentere Campus Ålesund

Næringsretta samfunnsutvikling – Fruktbart samarbeid i Ålesundregionen

Universitetslektor Liv Møller-Christensen fra NTNU Ålesund, adm. dir. Per Erik Dalen i Ålesund Kunnskapspark AS og gründer Lars Berg i Giskeødegård Momentium AS


Lysark NTNU
Lysark Ålesund kunnskapspark
Lysark Momentium

For NTNU Ålesund var det viktig at kommunen tok ansvar for en byutvikling som tok vare på de store institusjonene på campus. Universitetet mener at både både kommunen og institusjonene må være bevisste på dette. Institusjonene skal bidra inn mot den regionen og det stedet man er lokalisert i.

Man kan ikke være seg selv nok, men forholde seg til de omgivelsene man har og spille på lag med byen eller stedet.
– Liv-Møller Christensen, NTNU Ålesund

I Ålesund er det lite mulighet for vekst i selve bykjernen. Institusjonene på campus må utøve godt naboskap, og ta hensyn til både boligområder og andre overordna rammevilkår.

Spredte sentrumsområder med klar fordeling av roller og funksjon

Dilemma: spredte sentrumsområder

Illsutrasjon av sentrumssoner.

Eit konsentrert sentrum er viktig for å skape attraktive og bærekraftige småbyar, men det kan være vanskelig å trekke sentrumsgrensa og takke nei til viktige investeringar utenfor sentrum. Lag klare prinsipp for sentrumsoner.

En helt grunnleggende utfordring for mange småbyer er å finne bygrensen, finne ut hva slags sentrum man ønsker å skape og hvem dette sentrumet skal være attraktivt for. I noen kommuner finnes det flere sentrum som konkurrerer med hverandre, og det mangler en strategi for hvordan forholdet mellom sentrum og mindre satelitter skal være. Satelitter skaper transporbehov som typisk løses gjennom økt bilbruk.

Kommunen er blitt bevisst på at Ålesund er en båndby med fire sentraliteter: Sentrum, Campus, Sykehuset og Moa. Kommunen har vedtatt en kuntepuntstrategi som legger til rette for at veksten skal skje i disse fire områdene. Områdene skal utvikles med ulike tilbud og ulik identitet, slik at de supplerer hverandre i stedet for å konkurrere med hverandre. Det skal være god kollektivtrafikk og gang-og sykkelveier rundt hvert av de fire knutepunktene. Områdene utvikles med ulike tilbud og ulik identitet, slik at de supplerer hverandre og ikke konkurrerer. Gjennom arbeidet med bypakke Ålesund har også samspillet mellom kommune og aktørene på Campus økt.

Distriktssenteret peker på flere gode grep kommuner kan gjøre i slike utviklingsprosesser.

  • kartlegge de ulike typer sentrum i kommunen og avklare innbyrdes rolle og funksjon mellom dem
  • ha klare retningslinjer for lokalisering av sentrumsfunksjoner, destinasjoner og offentlige funksjoner slik at de får god sammenheng og innbyrdes synergi
  • kommunisere tydlig hvor sentrumsgrensen går og hvilken betydning den har
  • bedre koordinering mellom boligutvikling og næringsutvikling
  • samlokalisering for å skape bredere tilbud av tjenester og opplevelser, og sikre effektiv bruk av ressurser og fasiliteter
  • mer sampsill mellom kommune og lokale aktører – både næringsliv og innbyggere

Distriktssenteret mener at Ålesund kommune gjennom bypakke Ålesund følger opp disse anbefalingene.

Skap sentrum der folk kan møtes

I Ålesund har studentsamskipnaden med økonomisk støtte fra Sparebanken Møre startet Studenthuset Banken på campus. Studenthuset er et populært sted for studenter hvor de kan se fotballkamper, være med på filmkvelder, quiz eller bare møtes over en kaffekopp. Studenter står for den daglige driften og aktivitetene på huset.

Universitetet, ÅKP og andre aktører har etablering en samhandlingsgruppe som koordinerer større arrangement og tiltak på campus. I tillegg er det lagt til rette grønne lunger og møteplasser i uteområdene på campus.

Dilemma: sentrum uten liv

Illustrasjon attraktive bumiljø mangfald av aktivitetar

Liv i sentrum er viktig for å skape attraktive småbyer, men hvordan skald du lokke folk dit? Vis fram det livet som finst, og legg til rette for et mangfold av aktiviteter.

Sentrum med liv hele dagen og i helgene

Mer liv i sentrum er viktig for å skape attraktive småbyer. Men mange mennesker er ikke i sentrum, de er på kjøpesenteret, på skolen eller i sportshallen.

Ålesund kommune gjorde et godt grep ved å overta og videreføre utviklingsplanen aktørene på campus hadde laget, slik at det nå bygges sentrumsfunksjoner rundt universitetet og kunnskapsparken. Distriktssenteret peker på flere gode grep kommuner kan gjøre i slike utviklingsprosesser.

  • skap forutsetninger for og arrangere ulike typer arrangementer
  • planlegge møtesteder etter behov fra ulike brukergrupper
  • tilpass omfanget etter menneskemengden – byrom som skaper nærhet mellom mennesker
  • aktivitet på gateplan (boliger, kontor, butikker, kulturtilbud) kan bidra med liv
  • skape attraktive byrom rundt ulike sentrumsfunksjoner, som for eksempel kollektivknutepunkt
  • planlegge for ulike typer grøntområder og rekreasjonsområder – også i sentrum
  • ta i bruk Barnetråkk og andre liknende verktøy for å forstå atferden og behovet hos ulike brukergrupper

Sett bilen under under bakken

Ålesund bystyre har vedtatt at det skal være nullvekst i biltrafikken. I Ålesund legger områdeplanen for campus opp til å optimalisere kollektivtrafikken fra sentrum til campus og de to andre knutepunktene. Det skal bygges gang- og sykkelveier fra alle knutepunktene og ut til boligområdene. Aktørene og bygningene på campus skal knyttes sammen. Da må hovedveien, som går gjennom campus, endres til en miljøgate med torg, trær og sitteplasser. Planen er å utforme veien slik at bilene kjøre saktere og det bygges også en gjennomgående sykkelvei. I tillegg må det bygges parkeringskjellere i ankomstsonene til campus. Videoen under oppsummerer planene.

Menneskene i sentrum, ikke bilen

Dilemma: parkering dominerer

I småbyer og tettsteder er gjerne bilen eneste måten å komme seg til sentrum. Mange og spedde parkeringsplasser står i konflikt til utvikling av levende sentrum der folk trives. Konsentrerte og fleksible parkeringsareal kan vere løsninen.

I småbyer og tettsteder er det ofte ikke andre muligheter enn å ta bilen til sentrum. Mange og spredte parkeringsplasser står i konflikt til utvikling av levende sentrum der folk trives. Flere folk som går, sykle og reiser kollektivt vil bidra til gateliv og aktivitet, og mindre forurensing. Det er imidlertid vanskelig å endre transportvaner og infrastruktur.

Distriktssenteret peker på flere gode grep kommuner kan gjøre i slike utviklingsprosesser.

  • ny utforming på parkeringsplasser, med fokus på behovet hos fotgjengere
  • etablere fleksible parkeringsplasser, som kan ha ulike funksjoner gjennom døgnet eller året – alt etter behov
  • prøve ut ulike former for parkeringsrestriksjoner og måle effekten
  • etablere foreninger eller partnerskap som kan skape felles parkeringsløsninger og forbedringer av byrommet til fordel for et mer aktivt byliv
  • integrere parkeringsplasser i byggeplaner
  • etablere parkeringsfond
  • etablere attraktive nettverk for gående og syklister i sentrum
  • samordne arealplanlegging og transportplaner med fokus på fortetting rundt bysentrum
  • kartlegge ferdselsvanar hos gående, syklister, bilister og brukere av kollektivtrafikk
  • kampanjer for å inspirere til endring i transportvaner
  • etablere integrerte og attraktive gang- og sykkelsystem, både til og fra sentrum og innenfor sentrum
  • etablere alternative snarveier gjennom boligområder eller natur- og friluftsområder for syklister og gående
  • gjøre en analyse av den sosio-økonomiske nytten av investeringer i kollektivtrafikk og infrastruktur for syklister og gående

Distriktssenteret mener at Ålesund kommune ivaretar disse grepene i sine planer.

God bruk av partnerskap og arenaer for samspill

Dilemma: manglende ressurser og kompetanse

Mange småbyer vil skape attraktive bymiljø, men manglar ofte ressurser og kompetanse til å gjennomføre. De kan óg vegre seg for å sette kvalitetskrav, i frykt for å skremme utbyggere. Nye typer partnerskap og arena for samspill kan bøte på dette.

Mange småbyer har fokus på å skape attraktive bymiljø med parker, gater og møteplasser. Ofte mangler de ressurser og kompetanse til å gjennomføre planene. I de mindre kommunene er det gjerne noen få personer som arbeider i planavdelingen, som kan være utfordrende for kunnskapsdeling og sparring.

Stedsutviklingen på campus Ålesund er et godt eksempel på en prosess som involverer og er avhengig av flere aktører. Distriktssenteret peker på flere gode grep kommuner kan gjøre i slike utviklingsprosesser.

  • etablere tettere samarbeid med fylkeskommunen for å sikre både kompetanse- og ressursløft
  • tett samarbeid mellom kommune og private utbyggere, for å skape felles kultur og forståelse av kvalitet i byutviklingen
  • hente inn kunnskap utenfra om sammenhengen mellom attraktivitet og verdiskaping, slik at utbyggerne kan se at det lønner seg
  • etablere faglige nettverk mellom kommuner for å dele erfaringer og løsninger
  • aktivere de mange frivillige i småbyen, som en ressurs i utviklingsprosessen
  • bygge nye fora for samspill, der en bred – og ikke bare den vanlige – gruppe kan delta
  • skape felles framtidsbilder tidlig i prosessen og dele erfaringer om de gode løsningene, mellom politikere, byråkrater og private utbyggere. For eksempel studieturer

Stedsutviklingen på Campus Ålesund er gode eksempler på prosesser som involverer og er avhengig av flere aktører.