Hovedkonklusjonen er at tettstedene har blitt mer attraktive og miljøvennlige i løpet av programperioden, men at resultatene varierer sterkt fra kommune til kommune. Noen kommuner har lykkes godt og kommet langt i sitt arbeid, mens andre først har kommet skikkelig i gang mot slutten av programmet.

Det er gjennomført et imponerende antall små og store tiltak, og i mange kommuner har det skjedd en endring i tenkemåte og arbeidsmetoder. Det har også skjedd en holdningsendring blant innbyggerne mange steder som har ført til større stolthet, identitetsfølelse, optimisme og framtidstro.

Rapporten beskriver en del felles trekk hos kommuner som har lyktes i sin tettstedsutvikling: De har vært kreative og initiativrike, satt tettstedsutvikling på den politiske dagsorden og sikret god forankring av arbeidet i egen kommune. Medvirkning, samspill og spleiselag med næringsliv, innbyggere og frivillige organisasjoner har stått sentralt og bidratt til å skape entusiasme og tro på egne krefter.

Kommunene har brukt lokale natur- og kulturressurser, historie og særpreg i utviklingen av tettstedene. På den måten har kvalitetene ved stedet blitt tydeligere og tilhørigheten og kjærligheten til eget sted styrket. Helhetstenkning, gode planer og bred kompetanse har ligget til grunn for arbeidet.

Rapporten avslutter med følgende anbefalinger for kommuner som vil utvikle sitt tettsted:

• Bygg på egne krefter
• Kommunen i ledertrøya
• God forankring
• Helhetstenkning og gode planer
• Bred deltakelse, spesielt fra ungdom og kvinner
• God kompetanse
• Bygg på det lokale særpreget
• Profilér stedet
• Kommunen og næringslivet må stå sammen
• Spleiselag er viktig
• Unngå prosjekttretthet
• Det regionale nivået bør støtte
• Staten bør legitimere og stimulere