Over hele landet, på torg og utenfor butikker, har valgkampen gått de siste ukene. Partiene lover å utvikle kommunen, oppdatere planer, prosjektere nye sykehjem, pusse opp skoler og bygge flere barnehager. De lover mer eller mindre eiendomsskatt, flere innbyggere, bedre service til næringslivet, mer positivitet og de skal være en ja-kommune. Hva skal til for at valgløftene kan innfris?
Det kan vi ikke gi ett fullstendig svar på, men vi har noen tips til hvordan det er mulig å tenke rundt samfunnsutvikling og organisering av arbeidet.
Distriktssenteret anbefaler å danne utviklingsgrupper eller team, som er satt sammen av politisk og administrativ ledelse, utviklingsansvarlige og gjerne også folk utenfor rådhuset. Dette må være dynamiske grupper som bemannes hensiktsmessig for å få løst oppgavene. Det bør likevel være en kjerne i disse gruppene som kan bidra til å koordinere og samordne prosjekt og være en støtte til oppgaveansvarlig eller prosjektleder. Alle vil bli sett og verdsatt.
Bro mellom jobb og fritid
Distriktssenteret arbeidet fra 2013 til 2015 med Småkommuneprogrammet, et utviklingsprogram for kommuner under 2000 innbyggere, hvor vi blant annet gjorde analyse av nå-situasjonen i 41 kommuner. I gjennomgangen av analysene fant vi særlig to forhold som svekket utviklingskapasiteten og som kommunene meldte var problematiske.
Utviklingsarbeidet var lite koordinert med andre oppgaver i kommunen, det var stor grad av ensomhet i utviklingsstillinger og arbeidet var ofte fragmentert. Ansatte i utviklingsstillinger som næringssjefer, bygdeutviklere eller samfunnsutviklere blir ofte tillagt mange oppgaver som spriker, og det ga også som resultat at mange rapporterte om lite tid.
Et godt team kan være effektivt og ta viktige beslutninger underveis. Det gir ofte et bedre resultat for kommunen – og for innbyggere og bedrifter.
I sin doktorgrad fra 2001 skriver nåværende professor Oddbjørn Bukve ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i sin konklusjon:«[…] at kommunar med integrerte lokale utviklingsnettverk også ville ha de beste føresetnadene for å påverke lokal økonomisk utvikling i positiv lei.» I doktorgraden undersøkte Bukve 11 kommuners arbeid med næringsutvikling.
Bedre valg med målretting
Det viktig å målrette utviklingsarbeidet. En kan ikke gjøre alt og det en gjør må gjøres ordentlig. Svært mange kommuner, som gjør sitt beste, sprer innsatsen sin for tynt utover og er opptatt av å tjene alle henvendelser. Kommunene blir reaktive, og klarer ikke sjøl å sette dagsorden og gå foran som pådriver. Ved å målrette og prioritere arbeidet vil en få mer ut av utviklingskapasiteten og en kan opptre med større forutsigbarhet og vilje. Kommunen må tørre å prioritere, og gjennomføre det de har planlagt.
Det finnes mange verktøy som kan brukes for å drive samfunnsutviklingsprosjekt. Først bør en gjøre en egenvurdering som kan bidra til å belyse styrker og svakheter ved kommunens utviklingskapasitet. Til denne egenvurderingen kan en for eksempel bruke utviklingsdiamanten. Når en så kommer i gang med de prioriterte oppgavene, er det viktig med et verktøy som både identifiserer og ansvarliggjør eiere og som sørger for framdrift i prosessen.
Ved å følge disse rådene vil kommunene kunne prioritere, organisere og gjennomføre utviklingsprosjekt på en god måte, og dermed gjør godt samfunnsutviklingsarbeid.