Samarbeid satt på prøve

Ordføreren i Verran har invitert til dugnad for å videreutvikle lokalsamfunnet etter at Södra Cell har forlatt kommunen. Distriktssenteret mener det er avgjørende hvem som inviteres med på denne dugnaden.

Samarbeidet i Verransamfunnet har blitt satt på prøve flere ganger gjennom historien. Verran er ikke i noen særstilling når de opplever nedleggelse av industriarbeidsplasser. Desto viktigere er det å lære av tidligere erfaringer og av andre kommuner som har vært gjennom tilsvarende omstilling av næringsliv og lokalsamfunn. En lykkes ikke med å bruke blåkopi av det andre har gjort, men gjennom å koble erfaringer om hva som skal til for å lykkesmed konkrete lokale muligheter og initiativ. Utstrakt samarbeid der både kommune, næringsliv og lokalsamfunn er aktive bidragsytere er en viktig del av dette.

I krisetider gjelder det å mobilisere alle ressurser. Verran kommune har etablert ”Partnerskap for Verran” i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og NAV. Dette er aktører som er vant til å samarbeide med hverandre. Distriktssenteret mener det også er viktig å mobilisere de lokale utviklingsorienterte kreftene og nettverkene. Distriktssenteret har flere gode eksempler fra Distrikt-Norge hvor ressursene i disse nettverkene settes i spill og hvor deltakerne griper de sjansene som byr seg. Tilliten mellom personer er god og samhandlinga gir resultat. Det er gode eksempler på dette i vår egen utredning ”Suksessrike distriktskommuner”, en studie av kjennetegn ved 15 norske distriktskommuner.

Ordføreren i Verran oppfordrer innbyggerne i Verran om å stå sammen og mane frem gode krefter. Innbyggere som er intervjuet av Trønder-Avisa 5. september er optimister på vegne av lokalsamfunnet i Follafoss. Optimisme er viktig for å lykkes. Men det avgjørende er at folket blir boende og tar del i utviklinga. Distriktssenteret vil oppfordre Verran kommune til å tenke bredt når gode krefter skal mobiliseres til å være med i omstillingsarbeidet. Det er innbyggerne som bruker lokalbutikken og det er ungene som går på skolen og som bruker det nye idrettsanlegget.

Distriktssenteret mener at de gode krefter kan manes best frem hvis Follafoss-samfunnet kan vise til en god lokal utviklingskultur. Ildsjelene i Follafoss er det mange av. De må gis nødvendig tillit og handlingsrom. Kommunen må invitere både privat sektor og frivilligheten med på gode dialoger om mulighetene som finnes lokalt. Nabokommunene er også viktige samarbeidspartnere for Verran er også del av et større bo- og arbeidsmarked.

Distriktssenteret har nylig publisert rapporten Ungdom og lokal samfunnsutvikling. Hvordan involveres ungdom på fylkeskommunalt nivå? Rapporten som er laget av Norsk institutt for by- og regionforskning viser at det i svært liten grad arbeides med å involvere ungdom i lokal samfunnsutvikling i fylkeskommunene. Distriktssenteret erfarer at det samme gjelder i kommunene.

Hvordan skal Ordføreren i Verran mane frem de gode kreftene hos ungdommene i egen kommune? Politikerne skal lytte, og det må etableres rutiner for samhandling mellom kommunestyret og ungdommene i Verran. På samme måte må en mobilisere til deltakelse fra ledere i ulike lokale selskap, forum og lag. Musikkteateret ”Eplene i Messehagen” er et gigantisk løft for Verran og Malm. Teatersjef Kjell Haugan håper at gruveteateret gir inspirasjon for å stå på videre for at Verran skal bli et enda bedre sted å bo og arbeide i.

Det er også ordføreren i Verran sin oppgave å legge til rette for å skape gode arenaer for nettverksbygging på tvers av sektorer og interesseområder. Erfaringsmessig er disse nettverkene dominert av menn over 40 år, og de har bodd lenge på stedet. Organisasjonene bak musikkteateret, som Lions Club Malm, Fosdalsgruvas Venner, Vada Teterlag og Verran Næringsforum, er viktige i tillegg til idrett, Røde Kors og det gode musikklivet.

Verran har de siste årene arbeidet for å bevise at ”det er de små samfunn som skaper de store”. Å bygge stolthet over egen kommune og lokalsamfunn har vært et av målene. Dette er et arbeid som aldri slutter. Stoltheten må også formidles gjennom ” de nye stemmene”. Innvandrerne til Verran er viktige stemmer i utviklingsarbeidet. Som i mange andre kommuner, er det innvandring som redder folketallet. I 2011 hadde Verran en nettoinnvandring på 94 personer.

Distriktssenteret erfarer at mange ordførere roper på staten når det butter imot. Flere nordtrønderske kommuner har tidligere hatt nytte av statlige omstillingsprogram. Verran må dra nytte av deres kompetanse og erfaringer. Vi oppfordrer kommuner som Verdal, Meråker og Nærøy til å være rause med å lære bort.

I Norge er det etterspørsel etter arbeidskraft. Mange som i dag mister sitt arbeid ved Sødra Cell i Follafoss vil få seg arbeid andre steder, men må pendle. Distriktssenteret mener at et av de viktigste bidragene fra staten og Nord-Trøndelag fylkeskommune vil være å få en rask ferdigstillelse av nye RV 17, med ny veg til Verran. Det vil være et viktig bidrag for å opprettholde bolysten i Verran. Telemarksforskning sine utredninger sier at under 50 % er mest opptatt av arbeid når de flytter. Det vil derfor være viktig å arbeide videre med attraktiviteten til Malm og Follafoss for å hindre flytting til andre steder.

Flere stortingspolitikere fra Nord-Trøndelag har de siste årene sagt at næringsliv og det offentlige Nord-Trøndelag har vært for dårlige til å delta i nettverk og påvirke for å få virkemidler og satsinger til fylket.
Distriktssenteret oppfordrer spesielt Nord-Trøndelag fylkeskommune til å bli mer tydelige utviklingsledere når lokalsamfunn som Verran står overfor store utfordringer. Ordføreren i Verran og fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag fylkeskommune er sammen dugnadslederne i videreutviklingen av Verran-samfunnet. Invitasjonen til å delta i denne samfunnsdugnaden må gis til mange, for det er folk som skaper utvikling.

Trykt i Trønder-Avisa 19.9.2012