Regionalt samarbeid snur flyttestrømmen!

Denne artikkelen er arkivert. Enkelte opplysninger kan være utdaterte.

De av landets ordførere og rådmenn som tror at samarbeid over kommunegrensene kan være en viktig strategi for lokalsamfunnsutvikling, oppfordres herved til å sette seg inn i hvordan Valdres-regionen arbeider med prosjektet ”Valdres Natur og kulturpark”. De 6 Valdres-kommunene inngikk våren 2007 en tiårsavtale om lokalsamfunnsutvikling og etablerte landets første natur- og kulturpark. Befolkningsutviklingen for Valdres som regionen er nå positiv, og næringslivet rapporterer om vekst innenfor mange bransjer.

Valdres-samarbeidet omfatter hele 8 fagområder og utmerker seg gjennom langsiktighet, en helhetlig utviklingsstrategi, merkevarebygging og ikke minst involvering.  Næringslivet er tett koblet til arbeidet i regionråd og i natur- og kulturparken gjennom partnerskapsavtaler. Det er eksempelvis ett næringsforum for regionen, ett matforum, én næringshage, ett destinasjonsselskap, én kvalitet.  Ja, til og med ett fotballag – Valdres FK. Alt handler om Valdres som region og ikke 6 enkeltkommuner.   Målsettingen er å bygge en bygdeutviklingsregion med økt verdiskaping og livskraft i lokalsamfunnene.

Norge består av mange små kommuner både i areal og innbyggertall.  Alt for mange vil flere hevde.   En av hovedutfordringene for de fleste er å redusere fraflyttingen og å skape grunnlag for nærings- og befolkningsvekst. Mange opplever at resultatene uteblir på tross av lokale anstrengelser.

De største gevinstene ved regionsamarbeid vurderes å være økt påvirkningskraft og bedre samarbeidsrelasjoner. Dette poengteres i en landsomfattende kartlegging av regionråd, utført av NIVI Analyse i 2007 på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund. Næringsutvikling, samferdsel og annen infrastruktur, samt regional utvikling og planlegging fremheves som de viktigste samarbeidsområdene.. I Stortingsmelding nr. 25; ”Lokal vekstkraft og framtidstru” – Om distrikts- og regionalpolitikken (2008-2009) blir kommunene også oppfordret til å ta tak i samarbeid over kommunegrensene. Her heter det blant annet: ”Lokal samfunnsutvikling bør også ta tak i utfordringane for samanhengande, funksjonelle område som ikkje alltid følgjer kommunegrensene.”

Mange er skeptiske til fremveksten av et nytt forvaltningsnivå med regionale utviklingsoppgaver.  Fylkeskommunene kan i noen grad oppleve regionrådene som en konkurrent i forhold til sin rolle. Midt mellom primærkommunene og fylkeskommunene, er regionrådene i ferd med å bli sentrale aktører i forhold til regional utvikling. Det eksisterer i dag vel 70 fungerende regionråd, og hele 97 prosent av landets kommuner er medlem i ett eller flere.  Antall samarbeidende kommuner varierer fra 2 til 13, med et gjennomsnitt på 6 kommuner og 55.000 innbyggere.

Delegering av økonomiske virkemidler fra stat og fylkeskommune bidrar også til å forsterke regionrådenes betydning. Regionrådene i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen har som en forsøksordning blant annet overtatt forvaltningsansvaret for Bygdeutviklingsmidlene fra Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling.  I de fleste forsøk med delegering av statlige og fylkeskommunale oppgaver til regionråd registreres en lokal mobiliseringseffekt, som innebærer at lokale politikere, fagfolk og innbyggere blir mer bevisst kommunenes rolle og engasjerer seg sterkere i oppgaveløsningen.

Distriktssenteret er etablert av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) med formål å bygge og dele kompetanse til beste for utvikling av attraktive lokalsamfunn i distrikts-Norge.  Flere prosjekter innenfor KRDs Småsamfunnssatsing 2006-2010 er interkommunale og regionale satsinger. Distriktssenteret har nylig foretatt en kartlegging av alle 44 pilotprosjekter som inngår i denne satsingen.

Å høste erfaringer med hensyn til viktige målgruppers medvirkning og kommunens rolle i prosjektene er noe av det Distriktssenteret har vært opptatt av å se på.  Basert på våre erfaringer synes det å være en suksessfaktor der de interkommunale prosjektene er forankret i regionrådet og har et tydelig eierskap. Forankringen må være like god hos både den politiske og administrative ledelse i kommunene og i regionrådet. Den andre suksessfaktoren er at de interkommunale prosjektene har reell medvirkning fra innbyggerne, frivillige lag og organisasjoner og næringsliv i hele regionen. De må ha mulighet til å involvere seg, påvirke prosessen og identifisere seg med både satsingen og de ulike tiltakene.  Dette synes å være tilfellet i Valdres-regionen, men også prosjektet ”Flytt hit” som gjennomføres i ”Fjellregionen i Nord-Østerdalen” er et godt eksempel på det samme.

Her har ikke bare mange kommuner, men også mange av landets vel 70 etablerte regionråd mye å lære.