Mobilisering for endring

Denne artikkelen er arkivert. Enkelte opplysninger kan være utdaterte.

Folket i Italia, Egypt og Tunisia mobiliserer for demokratisk utvikling. Vi har de siste ukene vært vitne til at folkeviljen fortsatt er en mektig kraft. Hva kan norske utviklingsaktører lære av kvinnene i Italia og innbyggerne i Egypt og Tunisia?

Opprinnelig publisert i Namdalsavisa

Hvorfor er mobilisering viktig?

Distriktssenteret fikk i 2009 utarbeidet en kunnskapsstudie om lokal medvirkning og mobilisering som er relevant for regionale – og lokale samfunnsutviklingstiltak. Mobilisering handler i alle land om å samle seg rundt noe felles. Fellesskapsfølelsen er et av Norges store utfordringer. Vi lever i en tid hvor de fleste av oss tenker mest på hva som gagner oss best selv som enkeltindivid. Samtidig er mobilisering som verktøy fortsatt viktig for å utvikle norske lokalsamfunn, og mange samfunnsoppgaver er fortsatt avhengig av dugnaden og ildsjelene for å bli løst.

Ildsjelenes rolle er så viktig at mange forskningsmiljø karakteriserer ildsjelenes rolle som avgjørende for å skape en positiv utvikling på mindre steder. Den kommunen som er så heldig å ha en ildsjel i en sentral posisjon, har et stort fortrinn når de skal skape bærekraftige strukturer. Det handler om engasjement – det smitter over på innbyggerne.

Mobilisering og demokrati

I Øvre Eiker kommune i Buskerud bruker de visjonen «sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker». Mobilisering gjennom arbeid i grendeutvalg er det sentrale verktøyet for å få innbyggerne til å være med på å påvirke stedsutviklingsprosessene i kommunens seks grender. Kommunestyret har gitt innbyggerne reell innflytelse. Engasjementet er stort, deltakerne ser fordeler av å delta.

Distriktssenteret mener det er mye å lære av Øvre Eiker for hvordan en kan mobilisere innbyggerne for å ta ansvar for eget liv. Mange kommuner lager fine visjoner som handler om oss som innbyggere. Grong kommune bruker «der folket er viktigst», Flatanger kommune «aktivt og åpent», Rauma kommune «verdens beste kommune for naturglade mennesker» og Hasvik kommune med «et hav av muligheter for den som vil». Skal disse kommunene lykkes, er det etter Distriktssenteret sin mening avgjørende at innbyggerne blir hørt og at de gis rom til å bruke egne interesser og engasjement. Mobilisering utløser en utviklingskraft som må være til stede for å gi ordene i visjonene mening.

Mobilisering for demokrati i Egypt og Tunisia

Innbyggerne i Egypt og Tunisia har de siste ukene klart det umulige. Protestbevegelser har ført til presidenter sin avgang. Engasjementet i Egypt ble utløst av ungdommene i 6. april-bevegelsen. Denne ungdomsbevegelsen håper å inspirere ungdomsgrupper i andre land til å ta initiativ til lignende protester. De mobiliserer for det samme mål – demokrati med medvirkning. I mobiliseringene har det vært aktiv bruk av sosiale medier. Spesielt har oppfordringer via facebook og twitter hatt stor betydning for at hundretusenvis av innbyggere har trukket ut på gatene for å delta i aksjonene.

Hva kan norske ungdomsbevegelser lære av dette?

Kvinnene i Italia mobiliserer for endret kvinnesyn

Søndag 13. februar mobiliserte hundretusenvis av kvinner i Italia mot statsminister Silvio Berlusconi. Initiativtakere til demonstrasjonene var to søstre, og deres mål er at Italia skal være fritt for den voldsomme forakten som de mener statsministeren har for Italienske kvinner.

Den italienske forfatteren Dacia Maraini skrev følgende i et innlegg i den italienske avisen Corriere della Sera: «Paradoksalt nok i et land som definerer seg selv som fritt, ber de italienske kvinnene, akkurat som det tunisiske og egyptiske folket, om ytringsfrihet, tankefrihet, et bedre demokrati, krig mot korrupsjon og tilgang på yrker.»

Mobiliseringen kan altså føre til at flere Italienske kvinner inntar arbeidslivet, og at de i sterkere grad blir representert i politikk og ledelse. Kan vi lære av våre italienske medsøstre?

Deltakelse for endring

Innbyggerne i flere av landene i Midt-Østen mobiliserer for demokratiet. I Norge har vi utviklet institusjoner for demokratiske prosesser. De politiske partiene nominerer i disse dager kandidater til listene for kommune- og fylkestingsvalget. Det er derfor tid for å stille spørsmålet om hvilke partier som nominerer ildsjelen og som dermed gir kommunen et forsprang i utviklingsarbeidet? Eller gjøre som de italienske kvinnene – mobiliserer for å få flere aktive kvinner i politikk og styrer for å utvikle mangfoldet?

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete møtte 8. februar 2011 lederne i de politiske ungdomsorganisasjonene for å finne tiltak for å få ungdom til valgurnene 12. september. Målet er å gjøre valget til høsten til et ungdomsvalg. Kanskje kan de norske ungdommene sitt initiativ og bruk av sosiale medier skape norsk mobilisering.

I vår individuelt orienterte tid er det viktig å minne oss selv på vårt eget selvstendige ansvar for å bruke handlingsrommet for å arbeide for positive endringer. Avmakt må avløses av makt. Distriktssenteret mener at mange norske utviklingsaktører har noe å lære av kvinnene i Italia og innbyggerne i Egypt og Tunisia. De har vist at det nytter å gjøre noe sammen, og det har overføringsverdi til vår egen lokale samfunnsutvikling. Mobilisering som fører til medvirkning, vil fortsatt være en viktig suksessfaktor i det norske demokrati.

Stikkord: