Halvor Holmli, direktør Distriktssenteret 2008 – 2020

Kommunene spiller en viktig rolle

Næringsutvikling er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Næringslivet er imidlertid av den oppfatning at kommunene innsats på dette området er av stor betydning.  Undersøkelser viser at kommunens rolle oppfattes spesielt viktig i distriktskommuner.

Distriktssenteret har gjennom kartlegging av lokale utviklingsprosjekter og -prosesser, og som bestiller av diverse utredninger bygd kunnskap om hvordan kommuner og regionale partnerskap arbeider med næringsutvikling. Vi erfarer blant annet at:

• tett samhandling mellom næringsliv og kommuneorganisasjonen er avgjørende for å lykkes med lokal utvikling.  I mange lokalsamfunn er det et stort potensial for bedre samhandling. Dette handler først og fremst om å innarbeide en bevissthet i kommunens ledelse om viktigheten av å være tett på næringslivet. Dernest handler det om å forankre næringsutvikling i langsiktige planer for lokal samfunnsutvikling.
• mange kommuner utnytter i liten grad sin rolle som offentlig utviklingspartner i samspill med lokalt næringsliv. Manglende bruk av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) er et eksempel på dette.
• i enkelte kommuner yter bedrifter og næringsliv store, og i noen tilfeller avgjørende bidrag (ut over arbeidsplasser og skatteinntekter), til å bygge attraktive lokalsamfunn. Kommuner som lykkes med dette gir næringslivet lokalt handlingsrom, og ikke minst sørger for at disse prosjektene er godt politisk forankret. Vi erfarer at dette ofte er bedrifter med lokalt eierskap.
• god næringsutvikling er i stor grad betinget av enkeltpersoners egenskaper, arbeidsform og handlekraft.

• arbeid med næringsutvikling drives svært ulikt både på kommunalt – og regionalt nivå, og mellom disse nivåene. Det er ikke grunnlag for å si at en bestemt organisering gir den beste næringsutviklingen.

Stort sprik i oppfatning

I FAFO-rapporten; ”Kommunen som samfunnsutvikler – drivere og hindringer for næringsutviklings- og sysselsettingsarbeid”, dokumenteres et gjennomgående misforhold mellom hvordan næringsledere og kommunenes ledelse vurderer kommunenes næringslivstjenester. Her er noen eksempler fra rapporten:

• kun 15 % av næringslivslederne mener kommuneorganisasjonen har en god/meget god forståelse for næringslivets behov, mens hele 82 % av rådmenn/næringsansvarlige mener at denne forståelsen er godt/meget godt på plass i kommunene.
• 20 % av næringslivslederne mener kommunens reguleringsplaner er godt/meget godt tilpasset næringslivets behov, mens 70 % av de kommunale lederne mener dette er godt/meget godt ivaretatt.
• 18 % av næringslivslederne mener kommunen har rask saksbehandling på saker som angår næringslivet, mens 78 % av kommunens egne ledere mener de leverer rask saksbehandling til næringslivet.

I 2009 gjorde NORUT Tromsø en omfattende kartlegging av kommunens rolle som samfunnsutvikler. Også her ga ordførere og rådmenn seg selv gode karakterer i samfunnsplanlegging og næringsutvikling. I rapporten heter det imidlertid blant annet:

«Kommunene mener generelt at de har relativt god kompetanse på områder som har betydning for lokalt utviklingsarbeid, … Denne oppfatningen utfordres sterkt av synspunkter fra eksterne aktører som kommunene samarbeider med.»

Igjen ser vi altså at kommunal sektors oppfatning av egne tjenester og rolle ikke stemmer med hvordan den oppleves fra utsiden av rådhusene.

Kjennetegn ved suksessrike distriktskommuner

I den pågående studien ”Kjennetegn ved suksessrike distriktskommuner”,  som ferdigstilles i slutten av mai, håper Distriktssenteret å komme nærmere svarene på hva som skaper vellykket nærings- og distriktsutvikling i norske kommuner.  Foreløpige funn fra de 15 suksessrike casekommunene tyder på at god samhandling mellom kommunal sektor og næringslivet er ett av kjennetegnene. Gode eksempelkommuner i så måte er blant andre Austevoll, Lyngdal, Træna, Vikna, Hitra og Evje og Hornnes. Her er samhandling satt i høysete, og det skapes god nærings- og samfunnsutvikling i partnerskap mellom lokalt næringsliv og en offensiv vertskommune.

Distriktssenteret utfordrer

En viktig oppgave for Distriktssenteret er å formidle kunnskap og erfaringer fra vellykket næringsutvikling til andre kommuner, og på den måten være med å stimulere til mer samhandling. Bedre samhandling er det vanskelig å lage politikk av. Den må skapes av lokale og regionale aktører. Distriktssenteret vil utfordre KS og NHO til å sette samhandling mellom næringsliv og kommunal sektor høyere på dagsorden. Det er et åpenbart behov for å avstemme forventninger til hverandre og samhandle bedre. Her er det et stort potensial for bedre næringsutvikling og mer nyskaping.