Gode minner og positive erfaringer

Anders Linga i Senterungdommen skriver i artikkelen ”Jakten på ungdommen” om distriktskommuners  jakt på å få ungdom til å flytte tilbake. Han gjør et poeng av at det viktigste for å få ungdom til å flytte tilbake, er at de forlater tidligere hjemsted med gode minner og positive erfaringer.

Gi innflyttere innflytelse

Distriktssenteret er også av samme oppfatning.  Ungdom må gis innflytelse, de må få delta og sette noen premisser i  utviklingsarbeidet som kommunene  driver. Vi mener at dette fører til en sterkere tilhørighet til hjemstedet som igjen kan gjøre at ungdom i større grad kan velge å flytte tilbake.
Dette gjelder også andre grupper i samfunnet som ikke normalt er de mest dominerende i lokale utviklingsprosesser, spesielt utenlandske tilflyttere. Kommunene må bli flinkere til å invitere disse gruppene mer med inn i lokalt utviklingsarbeid.

Steder er ikke lukkede enheter

I en rapport om asylmottak og lokalsamfunn fra Agderforskning og Senter for ByØkologi på oppdrag fra UDI , fremheves det at det oppleves positivt  at stedet klarer å etablere en samhandlingskultur  – det åpne sted. I tillegg til det fysiske stedet, kan et sted forstås som en sosial arena hvor enkeltmennesker, grupper og institusjoner samhandler og har en sosial relasjon til hverandre. I stedet som åpent ligger det en forståelse av at steder er et møte mellom mennesker med ulike historier og bakgrunn. I rapporten sies det at møteplasser og møter mellom forskjellighet binder folk sammen på tvers av kulturelle, sosiale og materielle distanser.

Åpne og inkluderende stedsidentiteter

Et aspekt som skaper tillit og trivsel er inkluderende stedsidentitet sier førsteamanuensis  Mai Camilla Munkejord ved Høgskolen I Finnmark i en artikkel på hjemmesida til Landsdelsutvalget (for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark) . Bolyst handler i følge Munkejord om å åpne grensene for hvem som får lov å definere seg som innbygger på et sted.

For å fremme stedsutvikling i distriktene er det viktig å ta innbyggerne på alvor og sørge for å lage vide kategorier, slik at en finnmarking rett og slett blir en person som bor i Finnmark, og en nordlending blir en person som bor i Nord-Norge, uavhengig av slekt, hudfarge, dialekt og tradisjon. Munkejord sier videre at dersom en ønsker en positiv utvikling i distriktene er det viktig å skape positive, åpne og inkluderende stedsidentiteter, samtidig som at en satser på å formidle de spesifikke fortrinnene som kjennetegner det å bo på mindre steder.

Hva gjør stedet attraktivt?

Fra et distriktsperspektiv og spesielt et Nord-norsk perspektiv der vi over flere tiår har sett at  20-40 åringene har flyttet til de største byene, hovedsaklig i Sør-Norge,  mener vi at kommunene må være mer bevisst  på hva som gjør et sted attraktivt for yngre mennesker og utenlandske  tilflyttere.

Ta i bruk innvandrernes kompetanse

I Sparebank 1 Nord-Norge sitt konjunkturbarometer for 2011 fremheves det at Nord-norsk økonomi er i vekst og at optimismen befester seg i landsdelens næringsliv, men knapphet på kompetent arbeidskraft er i ferd med å bli en utfordring for stadig flere næringer og bedrifter i nord. Landsdelen trenger all arbeidskraft den klarer å generere selv og mer til. Det vises til at innvandrere med høy utdanning er en viktig ressurs som fyller posisjoner i privat og offentlig sektor og samtidig bidrar til internasjonalisering av næringsliv og samfunn. Samtidig opplever for mange innvandrere at de ikke får jobber de er kvalifiserte for og ikke får brukt sine kunnskaper og kompetanse.

En global økonomi trenger mangfold

Globalisering av økonomien gjør at distrikts-Norge har stort behov for kompetent arbeidskraft med ulik kulturkompetanse. Mange bedrifter operer i et internasjonalt marked som har forsterker behovet for ansatte med ulik kulturell bakgrunn. Utenlandske innflyttere med ulik kompetanse er en ressurs som næringslivet har stor bruk for nå og i fremtiden.
Bedriftene i distrikts-Norge har også en jobb å gjøre i forhold til å gjøre kjent både for ungdom og utenlandske  tilflyttere  at det ligger spennende jobbmulighetene  i det globaliserte distrikts-Norge. Utfordringen består også i å tørre å slippe til nye hoder og hender.

Målbevisst rekruttering

Sparebank 1 viser til eksemplet North Energy i Alta, et middelstort leteselskap for olje og gass med 40 ansatte. Suksessen til selskapet hviler på riktig kompetanse og bevisst strategi på hvem de rekrutterer. Kompetansen selskapet trenger er vanskelig å oppdrive i Alta og Finnmark. Selskapet har derfor bevisst rekruttert medarbeidere fra Russland og Polen som har vilje til å etablere seg i Alta.

Medvirkning skaper attraktive lokalsamfunn

Distriktssenteret er opptatt av hva som skal til for at flere unge og utenlandske tilflyttere  skal bli boende i distriktskommuner over tid og har for tiden et forskningsoppdrag ute som nettopp skal se på hvilke faktorer som spiller inn  – Hva avgjør om innvandrere blir boende i norske distriktskommuner ?

Attraktivitet handler blant annet om trivsel. Vi tror at det spiller en rolle hvordan tilflyttere blir møtt, av lokalbefolkningen, lag og foreninger og fra kommunens side. Kommunene bør ha større bevissthet og oppmerksomhet i forhold til å invitere inn  flere grupper i de utviklingsprosessene kommunene har hånd om.  Dette styrker folks trivsel og tilhørighet enten det er et sted man flytter til for første gang eller kommer tilbake til.