Distriktssenteret mener at det er gode grunner til å tenke seg om før kommunale og regionale næringsfond blir salderingsposten i den krevende jobben med å sy sammen de regionale utviklingsprogrammene. De 11 kommunene i Oppland som nylig sendte en felles bekymringsmelding til sin fylkeskommune om kommunale næringsfond i fare har et godt poeng.
Positiv evaluering
De kommunale og regionale fondene kommer godt ut av evalueringen som Rambøll, sammen med Agderforsking og Telemarksforsking, leverte til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i 2012. I tråd med ordningens målsetninger, har direkte tilskudd hovedsakelig blitt tildelt mindre, yngre bedrifter og nyetablerere. Midlene har blitt fordelt slik at et stort antall bedrifter og gründere har fått tildelt mindre beløp. Den typiske mottakeren av penger fra kommunale og regionale næringsfond oppfatter på sin side ordningen som ubyråkratisk. Lokal utviklingsstøtte virker positivt på muligheten for å skaffe annen finansiering, også privat. Det er også verdt å merke seg at evalueringen fra Rambøll viser at midlene har hatt særlig verdi for små og mindre sentrale kommuner der sysselsettingen er konsentrert i industri-, forretnings- eller besøksnæringen.
Flere vekstbedrifter
Blant 100 nyetablerte bedrifter ender erfaringsvis 2-3 opp som vekstbedrifter. En vekstbedrift har gjerne en gjennomsnittlig vekst i omsetning eller sysselsetting på minst 20 prosent pr år over en treårsperiode, og minst 10 ansatte ved begynnelsen av perioden. Flere nyetableringer gir altså flere vekstbedrifter, og hvilke bedrifter som ender opp som vekstbedrifter kan ofte være vanskelig å forutse i etableringsfasen. Distriktssenteret oppfatter at lokalt tildelte utviklingsmidler har gjødslet underskogen av entreprenører og nyetableringer.
Kommunen en viktig næringsutvikler
Bedriftslederne i Norge mener at kommunen bør prioritere rollen som næringsutvikler. I rapporten Kommunen som samfunnsutvikler fra Fafo i 2011, sier over 90 % av bedriftene at det er svært viktig eller ganske viktig at kommunene spiller en aktiv rolle i utviklingen av det lokale næringslivet. De 10 gründerne som i juni 2012 leverte Gründerrådets rapport til KRD, var også tydelige på at et fast kontaktpunkt i hver kommune er viktig.
Studien Suksessrike distriktskommuner som Telemarksforsking utarbeidet for Distriktssenteret i 2012, viser at god næringsutvikling handler om nærvær av en offensiv og optimistisk utviklingskultur. Det handler om egenskaper ved enkeltpersoner og kvaliteten på samhandlingen mellom personer på tvers av både kommunal og privat sektor. Menneskene på stedet evner å snu seg raskt og gripe tak i de mulighetene som byr seg. Skal kommunen spille en aktiv rolle som lokal nærings- og samfunnsutvikler også i framtida, er det derfor viktig at det finnes flere instrumenter å spille på. Kommunale og regionale næringsfond fyller en slik rolle, og er en viktig relasjonsbygger opp mot lokalt næringsliv.
Særlig verdi
I Rambølls evaluering er det nettopp pekt på at næringsfondene har en særlig verdi for å styrke kommunen eller regionrådet som pådriver for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Det blir mer interessant både for det offentlige og næringslivet å samhandle. Slike lokale virkemidler kan derfor være viktig for å fremme utviklingskapasitet i kommunene. Det er en fare for at bortfall av lokale virkemidler også fører til bortfall av utviklingsstillinger.
Regjeringen forutsetter i sitt oppdragsbrev til fylkeskommunene at de prioriterer bedriftsrettede tiltak med det formål å utvikle arbeidsplasser og bidra til verdiskaping i fylkene. Entreprenørskap og innovasjon er spesielt nevnt, og det skal legges vekt på virkemidler som erfaringsmessig gir best resultater. Evalueringen av de kommunale og regionale næringsfondene viser at de har god effekt for utviklingen av lokalt næringsliv. Fylkeskommunene bør derfor gjøre grundige vurderinger basert på tilgjengelig kunnskap før de eventuelt stryker kommunale og regionale næringsfond fra sine prioriteringslister.
Denne kronikken stod på trykk i Kommunal Rapport uke 5. En versjon av kronikken stod på trykk i Trønder-Avisa 24.1.14.