Hverdagen vår består i å fatte små og store beslutninger, og noen beslutninger er viktigere enn andre. Det gjelder spesielt avgjørelser om  hvilken utdanning vi tar, hvor vi vil bo, ikke minst hvor vi vil arbeid. I dette beslutningsgrunnlaget har vi også med oss assosiasjoner og holdninger. Disse holdningene og assosiasjonene påvirker de bildene vi får på netthinna når vi ser eller hører navnet på et lokalsamfunn, en utdanningsinstitusjon, en bedrift eller en kommune. Disse bildene vi får representerer stedets eller organisasjonens omdømme.

Disse bildene kan styres, og dersom kommunene skal nå sine målsettinger om flere innbyggere og økt næringsetablering, så må de lære seg å styre disse bildene. Kommunene må altså ta grep om hvilke briller de vil at kommunen skal ses gjennom.

Distriktssenteret er opptatt av at arbeid med å utvikle gode lokalsamfunn skal resultere i gode bilder som gir lokalsamfunnet og kommunen en tydelig posisjon i folk sin bevissthet.

Et steds attraktvivtet er avgjørende for om folk blir boende

I NOU 2011:3, Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet, kan vi lese om unge utdannede på flyttefot. Ungdom flytter mest, både mellom og innenfor kommuner. Familier i etableringsfasen flytter også mye, men fra 30-årsalderen og utover avtar flytteaktiviteten betraktelig, og spesielt hos de som har  barn som begynner på skolen.

I bo- og flyttemotivundersøkelsen utarbeidet av SSB og NIBR (Norsk Institutt for By- og Regionforskning) i 2008 ble det spurt om motivene for å flytte og/eller bli boende. I svarene kom det fram at stedets attraktivitet blir stadig viktigere. Distriktssenteret bruker et uttrykk som heter at «mens jobb ofte er en grunn til å flytte til en distriktskommune, vil mange andre ting avgjøre om at du blir boende».

Distriktssenteret erfarer at Kommune-Norge har blitt gradvis mere opptatt av omdømmet sitt. Mange ordførere og rådmenn tror fortsatt at et godt omdømme kan kjøpes med glinsa papir og et godt slagord. Da blir gleden og effekten kortvarig – et godt omdømme er et resultat av et langsiktig utviklingsarbeid.

Hva må til for at et lokalsamfunn skal være tiltrekkende på potensielle nye innbyggere?

Her finnes det ikke noe fasitsvar, og en kan ikke ta blåkopi. Distriktssenteret anbefaler likevel lokalsamfunn å stille seg spørsmålet om hva som kjennetegner vårt sted og som kan være drivkraft for fremtidig utvikling. Vi setter ord på stedets identitet.For hva er kjennetegn på vårt sted som kan være drivkraft for fremtidig utvikling? Her vil vi få ulike svar avhengig av hvilke briller vi ser med. Alle innbyggerne har imidlertid fått utdelt briller og bør ha en mening.

Omdømmearbeid handler om å involvere innbyggerne og næringsliv i å peke ut retning for utvikling. Gjennom det lokale utviklingsarbeidet vil en skape nye reelle stedskvaliteter som bygger omdømme på sikt.

På NRK kan vi 14 mai 2012 lese om de som ser på Norge gjennom sine rosa briller. For de er Norge en idyll. Det er familier fra Nederland, Belgia og Tyskland som vil bort fra EU for å få en mer forutsigbar fremtid. De har vendt blikket mot Norge, og ser steder og kommuner med kvaliteter og muligheter.

Hvilke kommuner og lokalsamfunn har de beste ambassadørene med stolte og fornøyde innbyggere som står på kommunegrensa for å ønsker barnefamiliene med rosa briller velkommen til oss? Og hvem har de beste stedskvalitetene som får barnefamiliene til å bli boende hos oss over noe tid?

Et steds omdømme beror på hvilke briller stedet blir sett igjennom. Distriktssenteret vil gjerne være med å hjelpe kommunene til selv å ta kontroll over hvordan disse brillene skal være. Vi ser mange av deres stedskvaliteter, og alle disse bør være et godt grunnlag for fremtidig utvikling.