I arbeidet med kommunereformen har alle kommunene ansvar for å gjennomføre prosesser og vurdere sammenslåing. I disse lokale og regionale prosessene, bør man ta aktive valg og være bevisst på hvem som involveres og hvordan.
Slipp til og slipp løs
Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) gjennomførte nylig studien Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Et av suksesskriteriene er reelt interesserte ordførere og rådmenn som aktivt spør ungdom om deres synspunkter som kompetente innbyggere i kommunen.
Samspillet mellom det «å slippe til» og det «å slippe løs» peker seg ut. Strukturene må gi unge et handlingsrom, samtidig som deres egne initiativ, tanker og drømmer for fremtiden blir hørt. I sin studie løfter TFoU fram anerkjennelse av ungdomsrådene som arena der ungdom har mulighet til å få innflytelse.
En kartlegging vi har gjennomført av regionale ungdomsråd i Hallingdal og Nord-Troms viser at regionalt ungdomsarbeid gir lokal aktivitet. Regionrådene har sluppet unge til, og de unge har tatt ballen og arbeider med saker de mener er viktige i sine lokalsamfunn. Dette er eksempel på organ som må få en stemme i prosessene som settes i gang.
Et aktivt ungdområd kan altså være et verdifullt kontaktpunkt både for kommunal ledelse og regionråd. Et eksempel på dette ser vi i dag på Frøya, der formannskapet har bestemt at en representant fra Frøya Ungdomsråd skal inn i styringsgruppa som skal behandle kommunereformen.
Involvering gir flere perspektiver
Ungdomsrådene i Ørland og Bjugn ble invitert til å stille med en representant hver i styringsgruppen for utredningsarbeidet om kommunesammenslåing. Her hadde voksne og ungdommen ulikt syn på spørsmålet. Fosna-Folket skrev i februar 2014 at ungdommer i begge kommunene har stilt seg bak samme budskap: en kommune er det beste for fremtiden. Et argument var at de som er unge i dag ser på en sammenslåing som avgjørende for å sikre gode tjenester i framtida. Det ble ikke sammenslåing mellom Ørland og Bjugn, men eksemplet viser at det er viktig å involvere for å få frem ulike perspektiver i debattene.
I en ny veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir fire forhold løftet frem som argument for medvirkning i planprosesser. Disse er kvalitet i plan- og beslutningsgrunnlaget, mangfold i samfunnet, eierskap og stedsidentitet og gjensidig læring og demokratiutvikling. Vi mener disse er like gjeldende i prosessene knyttet til kommunereformen
Unge kjenner sitt lokalmiljø
Arbeidet med kommunereformen vil legge rammene for fremtidens kommunestruktur. Høsten 2014 ble alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser hvor målet er å finne ut om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen skal være tilrettelegger og koordinator for de lokale og regionale prosessene.
Organisering av tjenester kan få for mye oppmerksomhet når sammenslåinger diskuteres. Flere kommuner har mye å hente når det gjelder lokal samfunnsutvikling og kommunen som demokratisk arena.
«Nøkkelen ligger i å ha innbyggerne med på laget», fremhevet kollega Anne Irene Myhr i et blogginnlegg i vår. Siden ungdom er fremtidige innbyggere og brukere av kommunale tjenestetilbud, er det viktig å lytte til det der har å si. Som aktive deltakere i sitt lokalmiljø har de kunnskap og synspunkter som gjør dem til verdifulle drøftingspartnere.
Kommunereformen og prosessene som er i gang er altså en mulighet både til å vitalisere lokaldemokratiet, óg skape samfunnsbevisste og engasjerte ungdommer.
Hedmark bruker ungdom som ressurs
I Hedmark fylkeskommune har de løftet arbeidet med medvirkning fra barn og unge. I arbeidet med satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) har målet vært å øke ungdomsdeltakelsen og kommunenes evne til å bruke ungdom som ressurs. De så at det manglet kunnskap om gode medvirkningsmetoder og gjennomførte en kursrekke for ti kommuner i fylket. Et resultat av arbeidet er en verktøykasse for medvirkning i utviklingsprosesser.Hvilken metode for medvirkning som benyttes har betydning, da for eksempel folkemøter ikke appellerer til alle målgrupper.
Utfordringer og muligheter
Regjeringen og Ekspertutvalget peker på at kommunereformen gir utfordringer for lokaldemokratiet. Store og små kommuner har ulike demokratiske kvaliteter, men betydningen av demokrati og deltakelse står like sterkt.
Kommunen som demokratisk arena er viktig for gode lokalsamfunn. Nærmiljø med samfunnsbevisste og engasjerte innbyggere vil ha betydning for fremtidens kommuner. Derfor må ungdom inviteres inn i prosessene i forbindelse med kommunereformen.
Kommuneproposisjonen 2015 løfter frem betydningen av lokal forankring og gode prosesser lokalt og regionalt i arbeidet med kommunereformen. Det er viktig å ivareta interessene til ulike grupper og geografiske deler av kommunen. Et grep er å ha med ungdomsrepresentanter i arbeids- og drøftingsgrupper.
Vi i Distriktssenteret håper du vil bidra til at ungdommen i din kommune blir involvert i arbeidet med kommunereformen.