10 grunner til at regionale samarbeid lykkes

Det finnes ingen snarveier til å lykkes med regionalt samarbeid. Vi har 10 teser om hvordan kommuner kan rigge og gjennomføre samarbeid som blir mer enn fagre ord og festtaler.

Disse 10 tesene om regionalt samarbeid er basert på forskning og erfaringsinnhenting fra 4 år med Byregionprogrammet.

1 Uten tillit mellom sentrale aktører blir samarbeidet en tidstyv

Dere må ha tillit til hverandre for å utløse utviklingskapasitet på tvers av kommunegrensene.

I starten av byregionprogrammet mente halvparten av prosjektlederne at tilliten mellom sentrale aktører var en hemmer for økonomisk vekst i sin region. Svak tillit på tvers av aktører kom også fram i flere av samfunnsanalysene i byregionprogrammets første fase.

Flere regionråd setter nå tillitsbygging på dagsorden når det inviteres til samlinger for kommunepolitikere. Hallingtinget og Hardingtinget er eksempler på to regioner som har gjort dette.

«Tillit er en spesielt viktig regulator av de sosiale relasjonene mellom aktører på tvers av kommunegrenser fordi slike samarbeid ofte preges av fravær av formell regulering av relasjonene»
Oxford research

2 Ledere må ha evne og vilje til å utnytte hele regionens potensiale

Som leder i regionalt samarbeid må du være både brobygger og katalysator.

Det å definere den regionale lederrollen er vanskelig. NIBR har blant annet trukket fram at ledere i slike regionale samarbeid må ha rollene som katalysator og brobygger.

Å være katalysator innebærer å være en som skaper lyst til å samarbeide, er overbevisende, nyskapende, visjonær og løsningsorientert. Som brobygger må ledere også ha manøvreringsevne, være menneske- og systemkjenner, og kunne oversette mellom ulike miljøer og kulturer.

«Vi har vært katalysatoren som har invitert til dans, og fått mange dansepartnere […] Vi så at i prosessindustrien var det mulighet til å få til denne verdiskapinga. Ordføreren i Tysvær inviterte en del sentrale aktører til en kaffeprat, for å se om det var noe i det. Så begynte dette å rulle, fordi det var viktige ledere i næringslivet som heiv seg på og sa at dette vil vi, dette tror vi på»
Vidar Vorraa, prosjektleder Haugalandet Vekst, om etableringen av Norwegian Clean Energy Cluster (NCEC)

3 Reell forankring kan ikke vedtas

Du som leder må ta ansvar for kontinuerlig forankring i egen organisasjon.

Forankring kan ikke vedtas en gang for alle, men er en løpende aktivitet. Ordførere og rådmenn må ta det formelle ansvaret for at dette skjer i praksis. Evalueringer av regionråd og interkommunalt samarbeid peker på manglende forankring av det regionale utviklingsarbeid i kommunestyret i den enkelte kommune som en gjenganger og en tydelig utfordring. Dette er også i stor grad erfaringene fra byregionprogrammet.

«Det kan aldri forankres godt nok, både politisk og administrativt»
Byregion Grenland

4 Regionalt samarbeid krever enighet om felles utfordringer

Bli enige og rigg samarbeidet etter regionens utfordringer og tradisjoner.

For at samarbeid skal være den mest effektive arbeidsformen, må det være noen felles utfordringer. Det er vanskelig å kopiere regionprosjekt – selv om utfordringene er de samme. Samarbeidet må tilpasses kultur, tradisjoner og aktører i den enkelte region. I noen regioner er det næringslivet som tradisjonelt er pådriver, i andre regioner er det offentlige aktører som har pådriverrollen.

«God dialog mellom administrasjon, politikk og private aktører for å oppnå felles forståelse av strategier og planer er en suksessfaktor»
Lindås og Meland kommuner

5 Ulik målforståelse bryter ned samarbeid

Ikke gå videre før dere har samme oppfatning av målene.

Det er ikke nok å være enige om hvilke utfordringer eller muligheter som skal innfris. Like viktig er å slå fast hvilke mål som må oppnås. Da er felles målforståelse helt nødvendig før samarbeidet skal prioritere ressurser.

«Drøft samarbeidet godt med alle deltagere før en starter. Da får en avklart målene, deltagelse og forventninger»
Molderegionen

6 For å nå målene må alle viktige aktører være med på laget

Definer hvem som er viktige lokale, regionale og nasjonale aktører, og inkluder dem tidlig.

Organisering etter prosjektmetoder med aktørkartlegging er anerkjent i prosjektlitteraturen. Systematisk arbeid er til god hjelp, men det trengs også gode nettverk og forhåndskunnskaper om hvem som er de viktige aktørene for gjennomføringen.

«Lager dere selv målene, må dere regne med å gjennomføre dem selv også»
Mikaela Vasstrøm, Universitetet i Agder

7 For å få nærings livet med på samarbeidet, må dere vise at det er nyttig for dem

Samarbeid om næringsretta samfunnsutvikling må involvere og appellere til næringslivet.

Næringslivsledere inviteres ofte til å bruke tid og ressurser på samarbeid med det offentlige. Da er det viktig å ta hensyn til at næringslivsledere:

  • først og fremst er opptatt av det som gjør bedriften deres mer konkurransedyktig
  • mener kommunen (som organisasjon) viser liten interesse for utviklingsmulighetene i deres bedrift
  • er enklere å treffe når de oppsøkes, enn å håpe på at de dukker opp på rådhuset i vanlig arbeidstid

«Samarbeid er nøkkelen til den suksessen vi nå opplever i Kongsvingerregionen og er helt klart kriteriet for fremtidig vekst»
Erik Platek, styreleder i Industrinettverket 7sterke

8 En regional strategisk næringsplan skaper ikke vekst kraft i seg selv

Prosessen med og oppfølgingen av planen er viktigst.

Bred og reell involvering i arbeidet med planprosessen sikrer eierskap og motiverer også til å være med å sette tiltak ut i livet. Et godt råd er også å avklare i planprosessen hvilke kommuner og aktører som har særlige interesser eller forutsetninger for å ta ansvar for gjennomføring av spesielle tema og tiltak. Fordel gjennomføringsansvar ut fra dette.

«En suksessfaktor er det gode forarbeidet som er gjort med å utvikle strategiene sammen, og tidlig involvering av de eksterne partene. Flere i regionen har tatt eierskap til den strategien, noe som gjør det lettere når vi skal ta kontakt og følge opp. Ansvarliggjøring og jevn oppfølging er noe av det som vi jobber med»
Tina Norheim Abrahamsen, prosjektleder Kristiansandregionen

9 Regionen må ha evne til raskt å utnytte muligheter som dukker opp underveis

Unngå at regionale samarbeid gir for lange beslutningsveier.

Ett av kjennetegnene på distriktskommuner som lykkes med næringsutvikling, er kort vei mellom ideer og beslutninger – og at disse korte avstandene utnyttes. Noen kaller dette smådriftsfordeler. Det at «alle kjenner alle» utnyttes positivt til å skape sammen. I noen regionale samarbeid kan vinninga gå opp i spinninga, fordi beslutningsveier og -strukturer i regionale samarbeid kan oppleves som uklare eller omstendelige. Det er en utfordring å kunne utnytte muligheter raskt når saker må gjennom flere ledd og kanskje flere kommunestyrer.

«I interkommunale samarbeid trenger man gode beslutningssystemer, men det er også avgjørende å være fleksibel og tilpasse seg muligheter som oppstår»
Østre Agdersamarbeidet

10 Samarbeid uten begeistring og entusiasme gir sjeldan resultat

Dere må rigge og gjennomføre samarbeidet slik at det motiverer til felles innsats.

Et av de gode grepene som er anerkjent i alt utviklingsarbeid, er å ta seg tid til å feire både små og store resultater underveis. I tillegg til å skape begeistring og entusiasme, bidrar det også til å mobilisere og remobilisere aktører. Det gir også energi for å skape resultater videre i samarbeidet.

«For å få til denne begeistringa og entusiasmen, må man få med hele flokken – slik at det blir en unison, felles følelse, som igjen fører til åpning for endring»
Odin Jensenius, halvøkologsik sauebonde 

Test samarbeidet i din kommune

Hvordan står det til i din region? Vi har laga eit verktøy – Samarbeidstesten – som du kan bruke for å kartlegge og skape bevissthet rundt det samarbeid om samfunnsutvikling i din kommune.

Referanser

Horringmo, A. M. J. m.fl. (2014) Kommunalt samarbeid på næringsfeltet. Oxford Reserarch.

Hansen, G. S og Hofstad, H. (2016) Presentasjon på samling i Byregionprogrammet februar 2016. NIBR.

Moen, S. E. (2011) Kommunen som samfunnsutvikler […]. FAFO.

Kobro, L. U. m.fl (2012) Suksessrike distriktskommuner. Telemarksforskning og Sintef.

Angell, E og Grimsrud, G. M. (2017) Småkommuners nytte av regionalt samarbeid om næringsutvikling og næringsrettet samfunnsutvikling. Uni Reserach Rokkansenteret.