Kommunalt samarbeid på næringsfeltet

Det finnes ikke grunnlag for å si at visse samarbeidsformer styrker vekst, men godt samarbeid likevel viktig for effektivitet og gode resultater. Dette kommer fram i denne litteratur- og casestudien som også munner ut i ti steg mot forbedret samarbeid mellom kommuner.

Har samarbeidsform betydning for regional vekst? Hva er godt samarbeid? Hvordan kan regionene jobbe for å oppnå godt samarbeid? Disse spørsmålene er viktige å besvare dersom en vil styrke gjennomføringskraft for samarbeidet mellom byer og deres omland. Oxford Research AS har på oppdrag fra Distriktssenteret aggregert eksisterende kunnskap om samhandlingsformer for å besvare disse spørsmålene. I tillegg har Oxford studert åtte regioner i Norden som har viktige erfaringer å bringe til torgs.

Samarbeidsform bør velges med utganspunkt i utfordring

Det finnes ikke grunnlag for å si at visse samarbeidsformer styrker vekst, men godt samarbeid likevel viktig for effektivitet og gode resultater.

Samarbeidsform velges som regel ut i fra hvilket problem som skal løses, strukturelle forhold, oppgaver og ikke minst hvilke aktører som skal delta. Dette skaper handlingsrom for kommunene som kan tilpasse samarbeidsformer til den lokale konteksten og de lokale forholdene, og hvilke aktører som innehar de ressursene samarbeidet har behov for.

Kommuner oppfatter seg som konkurrenter seg imellom

Undersøkelsene av de åtte case-regionene viser at mens interkommunal tjenesteproduksjon og interkommunale samarbeid nesten har eksplodert de siste tiårene, har integrasjonen i samarbeidet omkring næring mye lavere. Noen regioner synes det er vanskelig å samarbeide på dette området fordi nabokommuner gjerne oppfatter seg som konkurrenter når det kommer til næringsspørsmål. De forstår feltet som et nullsum-spill, der det er et tap for kommune A om en bedrift lokaliserer seg i kommune B, i stedet for å se på dette som en regional problemstilling, der regionen snarere konkurrerer med andre regioner. Dette kan være en flaskehals for samarbeid på næringsfeltet mellom kommuner innenfor samme region.

Øvrige erfaringer fra de åtte casene

  • Bred sammensetning i regionråd og representantskap og styrer er klokt. Det er lurt å inkludere opposisjon, og ikke kun være representert med ordfører og varaordfører. Dette gir bedre legitimitet innad i kommunen og bedre kontinuitet ved eventuelle maktskifter.
  • Et punkt som går igjen er at det er viktig å erkjenne at at regionene utgjør ett bo- og arbeidsmarkedsområde. Dermed skapes en aksept for at det ikke spiller så stor rolle at arbeidsplasser havner i en annen kommune.
  • Næringssamarbeid er den vanskeligste formen for samarbeid. I flere av regionene holder kommunene på sine egne ressurser i stedet for å legge dem inn i en felles organisasjon. Stavanger har løst dette gjennom etablering av et eget selskap. Det fungerer også i Grenland der alle næringssjefene er flyttet over i Vekst i Grenland IKS. I Setesdal har de fortsatt næringssjefer, samtidig som regionrådet også jobber med næringen.
  • IKS er en relevant modell for samarbeid mellom kommunene. Grenland har eksempelvis gått fra AS til IKS – fordi at det letter problematikk rundt offentlige anskaffelser, kommunen kommer nærmere på selskapet og opplever det som en enkel konstruksjon. Eierskap i IKS kan differensiere ut ifra størrelse på deltakerkommunene. Styret er likt sammensatt med én stemme per kommune, men eierandelene er ulike.

10 steg for godt samarbeid

Basert på denne funnnene i studien presenterer Oxford ti steg på veien mot godt samarbeid mellom kommuner og andre ikke-offentlige aktører. Rådene finner du også fyldigere beskrevet på side 51 til 55 i rapporten.

  1. Innledende analyse
  2. Ta initiativ og mobiliser aktører
  3. Felles sondering etter mål
  4. Definere hovedaktivitet
  5. Plukke de lavt hengende fruktene
  6. Velge organisasjonsform og leder
  7. Engasjere bredt i delprosjekter
  8. Levere og feire
  9. Evaluere
  10. Fornye eller legge ned