Innbyggermedvirkning i kommunereformen

Kommunereformen er en gylden mulighet til å involvere innbyggerne i kommunens fremtid. Kommunen bør tenke gjennom hvorfor de skal drive med innbyggermedvirkning, hvem som skal involveres og hvordan dette skal gjøres.

Kommunen skal leve med vedtaket om kommunestruktur i mange år. En bred, grundig og åpen involvering av innbyggerne gir legitimitet og sikrer at kommunestyrets beslutning blir fattet på best mulig grunnlag. I tillegg sier Inndelingsloven at kommunene bør innhente innbyggernes synspunkter om kommunesammenslåing.

Det kan også være nyttig å knytte arbeidet med innbyggermedvirkning i kommunereformen til planarbeidet for kommunens framtid generelt, for eksempel arbeidet med kommuneplan og kommunal planstrategi. I dette arbeidet involverer kommunen allerede innbyggerne og nærings- og foreningslivet.

Alle innbyggere bør involveres

For å sikre bred medvirkning fra alle innbyggergrupper – med hensyn til kjønn, alder, geografi, interesser o.l. – bør kommunen benytte varierte metoder og gjennomføre flere ulike tiltak. Det er også lurt å spisse målgruppene, slik at tiltakene passer godt for den enkelte målgruppen. Et eksempel er Tydal kommune, som har hatt dialogmøte med grunneiere og reindriftsorganisasjoner.

Bruk bibliotekene

Bibliotekene er en god arena for innbyggermedvirkning. I Vang kommune arrangerte folkebiblioteket og frivillighetssentralen debatt. Bibliotekene i Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen driver felles litteraturfestival og arrangerte i mars 2015 et åpent møte om kommunereformen. Det er også mulig for ordføreren å bruke biblioteket til å komme i dialog med befolkningen, som for eksempel i Fosnes.

I lokaldemokratiet er det noen grupper som kan falle utenfor og generelt vise et lavt engasjement. Dette gjelder særlig ungdom og innvandrere, og kommunen bør involvere disse gruppene mer enn vanlig i arbeidet med kommunereformen. Her finner du eksempler på hvordan kommunen kan involvere spesielt ungdom.

Næringslivet i kommunen har ofte klare meninger om kommunestruktur. Disse kan høres gjennom møter eller undersøkelser, slik som i Selbu. Det er også nyttig å involvere kommunens næringsforum eller lignende.

Kommunen bør tenke gjennom hvordan den involverer et bredt spekter av innbyggerne. Dette kan tydeliggjøres i en involveringsplan for hele reformarbeidet, der det blant annet kommer frem hvem som skal involveres, på hvilken måte og hvem i kommunen som har ansvar for de ulike aktivitetene. Kommunen bør også vise fram dialogen den har med de ulike innbyggergruppene, slik at innholdet blir tilgjengelig for hele befolkningen

Mange personar sit på stolar i ein ring. Foto.

Fra Elverum. Foto: Inga Marie Skavhaug
Foto: Inga Marie Skavhaug - Distriktssenteret

Slik kan kommunen involvere innbyggerne

Kommunen bør ta utgangspunkt i lokale forhold når den skal velge måter å involvere på. Det er lurt å benytte arenaer som allerede eksisterer, som foreninger og institusjoner.

Arbeidet med reformen er også en anledning til å være kreativ – prøv ut nye metoder! Det kan øke muligheten for å nå fram til deler av befolkningen som ikke møter på de tradisjonelle arenaene. I tillegg kan erfaringer fra nye metoder overføres til innbyggermedvirkning som kommunen skal drive med i utviklingsarbeid uavhengig av kommunereformen.

Folkemøter

Folkemøter er en kjent involveringsform for mange kommuner. Dersom folkemøtene blir strømmet og sendingen lagt ut på kommunens nettside i etterkant, slik som Stokke kommune har gjort, blir det lettere å nå flere innbyggere. Folkemøter krever at det er satt av nok tid til debatt, og en god møteledelse som passer på at ikke noen få møtedeltakere dominerer debatten fullstendig.

I arbeidet med kommunereformen er det naturlig å ha folkemøter som følger de ulike stadiene. I en innledningsfase kan en ha et møte om generelle temaer rundt reformen, som for eksempel «hva er en god kommune?», og «hvilke utfordringer vil kommunen ha fremover?». Senere kan spørsmålene bli mer konkrete, og det kan også være naturlig å diskutere eventuelle retningsvalg ved kommunesammenslåing.

På møtene bør kommunen gi grundig informasjon om prosessen og resultater som er oppnådd så langt, og innholdet må tilpasses deltakernes kunnskapsnivå. Distriktssenteret anbefaler at folkemøter benyttes til mer enn bare å gi informasjon – folkemøtet er en god mulighet til å høre innbyggernes syn, og det kan også bidra til å øke engasjementet om lokaldemokratiet.

En måte å få til et bredt engasjement på, er å la innbyggerne diskutere spørsmål i grupper. Deltakerne på folkemøtene kan også engasjeres ved å benytte andre metoder. Andebu satte opp mentometerknapper i møtelokalet. En annen måte er å bruke smarttelefoner til å gjennomføre spørreundersøkelser, ved hjelp av nettverktøy som Kahoot.

Grendelagene inviterer

Det trenger ikke nødvendigvis være kommunen som tar initiativ til og arrangerer folkemøter. I Øvre Eiker, for eksempel, inviterer grendeutvalgene til møter.

For å forberede deltakerne til møtet, kan det være smart å lage en liten spørreundersøkelse på forhånd, slik Lavangen kommune gjorde før et folkemøte i mars 2015.

Da det nærmet seg vedtak om sammenslåing for Stokke, Andebu og Sandefjord, deltok politikere fra de andre kommunene på folkemøter. Innleggene deres var korte og preget av en positiv innstilling og en utstrakt hånd.

Innbyggerundersøkelser og rådgivende folkeavstemninger

Innbyggerundersøkelser

Det finnes flere måter å høre innbyggerne på. Det er opp til hver enkelt kommune å velge hva som passer. Flere kommuner velger å gjennomføre innbyggerundersøkelser. Slike undersøkelser gir et godt grunnlag for å forstå folkemeningen. Resultatene kan lett differensieres etter alder, kjønn og geografisk område.

Med hensyn til representativitet, kan det være en ulempe at ikke alle stemmeberettigede i kommunen får mulighet til å si sin mening, som i en folkeavstemning. Likevel kan representativiteten reelt sett være høyere i innbyggerundersøkelser, fordi de gir mulighet til å sikre at alle gruppene i kommunen blir hørt.

Vi har laget en oversikt over innbyggerundersøkelser i kommunereformen.

Rådgivende folkeavstemning

Ved kommunesammenslåinger på 2000-tallet har mange kommuner gjennomført rådgivende folkeavstemninger. Flere kommuner har bestemt at de skal ha folkeavstemning i forbindelse med kommunereformen. Imidlertid valgte hverken Stokke, Andebu eller Sandefjord å gjøre det. Kommuneledelsene vurderte at innbyggerundersøkelser var mer hensiktsmessig for å få frem hva folk mener i denne saken.

Flere metoder for innbyggerhøringer drøftes i Kommunal- og moderniseringsdepartementets dokument om ulike innbyggermedvirkningsordninger.

Nettsider og Facebooksider

Kommunes nettsider

Distriktssenteret anbefaler at kommunene legger nok ressurser i nettsider om kommunereformen. Enten man benytter kommunens egne eksisterende nettsider, eller oppretter egne dedikerte sider, er det viktig at sidene inneholder god og oppdatert informasjon.

En fordel med å benytte kommunens vanlige nettsider, er at disse er kjent blant befolkningen. Det er lurt å ha en tydelig lenke til kommunereformen på forsiden. Sandefjord er et godt eksempel på en kommune som har gode nettsider om kommunereformen. Hemne kommune, som ikke har kommet like langt i prosessen, har også mye god informasjon på sine sider.

Noen kommuner velger å opprette egne nettsider om kommunereformen i samarbeid med andre kommuner. Gode eksempler her er Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyers felles informasjonsside. Et annet eksempel er åtte Rogalands-kommuners felles side, minnyekommune.no (tatt ned pr 30.01.2017 red. amn).

Vi ser også eksempler på at ordførere via lokale nettaviser gjennomfører nettmøter om kommunereformen med sine innbyggere. Det gir en god mulighet til å svare på konkrete spørsmål direkte fra innbyggerne. Dette har ordførerne i Leksvik og Rissa gjort. Det samme gjelder for ordførerne i det som skal bli nye Sandefjord.

Ved bruk av digitale verktøy som nettsider, facebooksider o.l. er det viktig å velge løsninger som er tilgjengelige for alle og være bevisst på krav om universell utforming.

Facebook

Mange kommuner bruker Facebook for å gi informasjon og skape debatt om kommunereformen. Noen kommuner velger å opprette egne sider for akkurat dette temaet, slik som Rissa. Fordelen med egne sider, er at stoffet om kommunereform ikke drukner i annen informasjon fra kommunen. Andre, derimot, benytter kommunens vanlige facebooksider. Dette har fordelen at befolkningen allerede liker sidene. Sandefjord er et godt eksempel her. Gode facebooksider er oppdaterte og har lenker til sentralt stoff, i tillegg til å engasjere innbyggerne i dialog på en positiv måte.

Bruk de kommunalt ansatte
Kommunalt ansatte er også en ressurs som det er nyttig å involvere for å få til gode prosesser og resultater i kommunereformen. I tillegg kan de ha bekymringer og spørsmål om sin egen fremtid som ansatt. Flere kommuner gjennomfører egne møter om kommunereformen for ansatte. Gran og Lunner gjorde dette i form av kafémøter. Malvik kommune har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine ansatte.
Bruk Gjestebud eller workshop
Gjestebud er en måte å få innspill fra engasjerte innbyggere som kanskje ikke ønsker å stille på tradisjonelle folkemøter. Metoden innebærer at enkeltinnbyggere – gjestebudverter – ber hjem en liten gruppe mennesker, oftest inntil åtte, for å diskutere kommunereformen. Kommunen bør velge ut gjestebudverter som er engasjerte og har et nettverk av folk som kan inviteres. Svelvik har benyttet denne metoden mye. Gran og Lunner har også åpnet for bruk av gjestebud i kommunereformen.

Lag informasjonsaviser og brosjyrer

Ti kommuner i Sunnfjord har gått sammen om å lage informasjonsavisen Puslespelet.

Brosjyrer og annen trykt informasjon kan være en god måte å nå mange. Stokke, Andebu og Sandefjord ga ut en felles informasjonsbrosjyre til alle husstander. Audnedal, Hægbostad, Lindesnes og Lyngdal har gitt ut flygeblad om sitt arbeid med «Lyngdal 4». I en brosjyre fra Malvik kommune oppfordres innbyggerne til å engasjere seg.

Distriktssenteret anbefaler generelt at kommunenes informasjon i forbindelse med reformarbeidet beskriver både fordeler og ulemper ved ulike alternativer på en balansert måte.

Mer om involvering og medvirkning

Her kan du se hvordan Stokke, Andebu og Sandefjord la tilrette for innbyggermedvirkning i arbeidet fram mot vedtak om kommunesammenslåing.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremhever i sin veileder for kommunene at det er viktig å involvere befolkningen gjennom hele reformprosessen. Hensikten er å «utvikle tillit, gjensidig forståelse, identitet, eierskap og felles engasjement for fremtidig utvikling».