Fagområde: Inkludering Tilflytting

Herøy kommune – der innvandrere trives og blir boende

Herøy kommune har snudd den negative befolkningsutviklingen ved å jobbe aktivt sammen med næringsliv og frivillighet. Det viktigste er å sørge for at arbeidsinnvandrere og andre tilflyttere trives og blir boende.

Foto av mennesker som sitter rundt et bord og drikker kaffe

Språk-kafé på frivilligsentralen på Herøy.
Foto: Margit Langseth / Distriktssenteret

Strategisk forankring i kommuneplanen

God forankring i planverket og at arbeidet er fordelt på flere personer gjør etter Distriktssenterets sin vurdering inkluderingsarbeidet mindre sårbart om noen slutter i stillinger i kommunen. Herøy i Nordland har forankret arbeidet i kommuneplanen og holdt fast på strategien siden 2012. Da utarbeidet kommunen kommunedelplan for økt bosetting, med fem ulike delmål med hver sin handlingsplan. Disse var i tillegg til å etablere frivilligsentralen og boligselskapet Herbo, å satse på omdømmebygging og gründere gjennom å tilby kurs og et gründerfond.

Det er en fordel for samfunnsutviklingen i kommunene at de klarer å holde fast på langsiktige mål og planlegging. I studien Fra kommunal plan til gjennomføring, hvor Herøy er et eksempel, anbefales det at:

  • Kommunene bør ha en oppdatert og revidert kommuneplan, samfunnsdel og arealdel, som samler ulike satsinger og delplaner og som bidrar til at de holder fokuset over tid. En forankret kommuneplan gir et grunnlag for å vurdere ulike prosjekter og initiativer og hvordan de kan bidra til å nå langsiktige mål.
  • Enkeltprosjekter, tiltak og delplaner bør vurderes i forhold til om og hvordan de kan bidra til den langsiktige utviklingen av kommunene.

Gjennom prosjektet Integrering og inkludering av tilflyttere i Herøy (2011-2014) bidro kommunen til integrering gjennom å skape nye møteplasser og å tilby språkopplæringen. Egen prosjektleder og brei forankring i kommunens organisasjon var viktig. Prosjektet ble fulgt av forskere, som både dokumenterte og utfordret resultatene.

Tre personer i et verksted. En kvinne holder en drill.

Anastasia Haidai (t.v) og Stig Neraas i Herbo har besøk av ordfører Elbjørg Larsen.
Foto: Margit Langseth / Distriktssenteret

Ordfører som er opptatt av å ta vare på alle

Næringslivet i kommunen er i stor grad knyttet til havbruk, servicebedrifter og offentlige arbeidsplasser. Aktivitet i forbindelse med fritidsbebyggelse og reiseliv vokser i området fordi Herøy er et attraktivt område for friluftsliv. Kommunen bosetter også flyktninger,

-Vi må ta vare på alle, også de som bor her fra før, sier ordfører Elbjørg Larsen.

De fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra Litauen og Polen. Kommunen opplevde fra 2009 at mange av arbeidsinnvandrerne reiste hjem mellom sesongene på bedriften Mowi. Kommunen har lyktes med mange tiltak og i dag er andelen innvandrere på 17,4 % av en befolkning på 1839 personer.

Hjørnesteinsbedriften Mowi er avhengig av arbeidsinnvandrere

Fra sesongarbeid til helårsdrift

Oppdrettsbedriften Mowi er den desidert største private bedriften i Herøy og planlegger økt aktivitet fremover. Arbeidsmiljøet er flerkulturelt, og arbeidsinnvandrere utgjør en stor del av arbeidsstokken. Rundt 20 prosent av befolkningen på Herøy er innvandrere, og de fleste arbeidsinnvandrere er kommet for å arbeide på Mowis lakseslakteri. Kommunens strategiske arbeid for å tiltrekke seg ny arbeidskraft er derfor avgjørende for bedriftens utvikling.

Lakseslakteriet på Herøy har et internasjonalt arbeidsmiljø. Bedriften har 200 ansatte (2023) og rekrutterer ofte ansatte gjennom et bemanningsbyrå. Mange starter med kortere kontrakter som mange av de fast ansatte har gjort.

Tidligere var aktiviteten på Herøy sesongbetont, og et byrå kunne da bistå med å dekke behov for flere bedrifter i landet med kortere kontrakter.

-Det er også en god måte å teste ut ansatte på, sier HR-leder i Mowi Nord Martin Fagermo.

Han forteller at rekruttering er en utfordring, men at det går ganske greit på Herøy. Fabrikken planlegger økt aktivitet, noe som vil kreve mer arbeidskraft fremover.

Fra korttidskontrakt til permanent bosetting

Bilde av Paul Alexandru Carare i arbeidsantrekk

Paul Alexandru Carare har bodd to år på Herøy. Han er opprinnelig fra Romania, men har bodd tyve år i Spania. Carare fikk seg jobb gjennom hjemmesiden til Din Bemanningspartner, som jobber internasjonalt med rekruttering innen havbruk og akvakultur. Etter et år på kontrakt fikk han fast jobb i kjølelageret på Mowi. Da kom også kona og datteren flyttende til Herøy fra Spania.

-Jeg kjenner mine kolleger godt, og de kommer fra flere land. Vi leier en bra leilighet hvor jeg kan sitte i sofaen og nyte utsikten. Jeg føler meg velkommen her. Jeg slipper trafikken og bråket i byen og det er ingen kriminalitet her. Min datter trives godt her og har norske venner og lever et fritt liv med fotball og fisking rett utenfor huset vårt. Skolen er veldig bra med mindre lekser og stress enn i den spanske skolen. Jeg har fått hjelp av frivilligsentralen til å låne et lokale hvor jeg skal starte opp med trening i Jiujitsu for barn og ungdom. Jeg har ikke så mye tid å være sosial etter jobb fordi jeg trener mye og prioriterer familien min, sier Paul Alexandru Carare.

Flerkulturelt arbeidsmiljø byr på språkutfordringer

Bedriften har ikke kartlagt hvor mange av de ansatte som er arbeidsinnvandrere.

-Vi har et internasjonalt miljø, men samtidig stiller vi av sikkerhetsmessige årsaker krav til et minimum av språkkunnskaper enten i norsk eller engelsk, forklarer Martin Fagermo.

Fabrikksjef Gunnar Hamarsland forteller at de bruker mye tid på opplæring av ansatte, både innen kunnskapsforståelse, matsikkerhet og HMS.

-På denne måten blir arbeidsinnvandrere inkludert i vår arbeidskultur.

For å sikre felles forståelse, gjennomføres medarbeiderundersøkelser på flere språk og anonymt.

Bedriften har ingen særskilte tiltak for inkludering av arbeidsinnvandrere, men arrangerer familiedager og andre trivselstiltak for alle. Bedriften dekker utgifter til treningsstudio for ansatte og dekker også utgifter til språkkurs for de som ønsker det.

-Vi har rullerende matpauser og spiser sammen, men noen klikker kan det være, som på andre arbeidsplasser. De yngre sitter ofte sammen og de eldre sitter ofte sammen, men alle hilser, prater og spøker med hverandre, sier fabrikksjef Gunnar Hamarsland, som mener at det er et godt arbeidsmiljø i bedriften.

Ønsker at kommunen jobber for flere boliger og bedre pendlermuligheter

Bedriften tipser nye ansatte om ledige leiligheter, men har ellers ingen boligtiltak for sine ansatte. Mowi har god dialog med kommunen, og håper at en boligutbygger skal realisere nye boliger på Herøy. Rekrutteringsfirmaet Din Bemanningspartner har midlertidige boliger for kortidsinnleide arbeidere.

Bedriftsledelsen er også opptatt av gode fergeforbindelse til fastlandet og arbeid med fastlandsforbindelse viktig.

-Det vil gjøre det lettere for folk å bosette seg på Herøy, og ikke minst for andre å pendle inn til Herøy, sier fabrikksjefen.

Frivilligsentralen bidrar til integrering av arbeidsinnvandrere i lokalsamfunnet

Bilde av daglig leder Erika Puziene.

Daglig leder, Erika Puziene organiserer ukentlige aktiviteter for tilflyttere.
Foto: Margit Langseth / Distriktssenteret

Frivilligsentralen bidrar til integrering av arbeidsinnvandrere i lokalsamfunnet

Herøy kommune har frivilligsentral en viktig rolle i arbeidet for å gjøre kommunen mer attraktiv for tilflyttere.

-Frivilligsentralen åpner dører mellom folk og samfunnet, sier daglig leder Erika Puziene, som organiserer ukentlige arrangement spesielt rettet mot arbeidsinnvandrere og tilflyttere.

Kommunal arena for å knytte kontakt, lære norsk og bli kjent

Lokale møteplasser og arenaer bidrar til knytte kontakt og etablere nettverk mellom tilflyttere og fastboende, slik at flere arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere velger å bli boende i distriktskommunene i Norge.

Frivilligsentralen organiserer ukentlige aktiviteter som språkkafé, språkturer og bruktkafé, slik at innvandrere kan lære bedre norsk og bli kjent med hverandre og lokalsamfunnet. De arrangerer også ulike aktiviteter som norskkurs, matkurs, temakvelder, damekvelder, organiserer innsamlingsaksjoner som Krafttak mot kreft og 8. mars-arrangement. Puziene har mange ideer og ønsker også å ta opp igjen tradisjonen fra før pandemien med å ta direkte kontakt med arbeidsinnvandrere som kommer til kommunen.

Puziene sier at frivilligsentralen skal være en dør mellom folk og samfunnet. -Det beste med frivilligsentralen er at det hjelper arbeidsinnvandrere å bli inkludert og få kontakt med andre, sier hun.

Språkkafé i samarbeid med andre tjenesteområder, frivillige og næringsliv

Frivilligsentralen arrangerer tre dager i måneden språkkafé på fellesstua på omsorgssenteret i Herøy, som kommunen låner ut gratis. Språkkafeen er godt besøkt og det kommer både arbeidsinnvandrere, flyktninger og andre som bor i kommunen. Kafeen er et samarbeid med flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Av og til er også biblioteket eller andre kommunale tjenester og kirken med som arrangør. Det er et godt samarbeid med skole, barnehage og sykehjem, og frivillige bidrar med kakebaking og servering og deltar på kaffestunden.

Lokale bedrifter sponser ofte frivilligsentralen med matvarer eller gaver til ulike markeringer.

foto av en kvinne står utenfor en bygning

Da Tiina Tammeorg kom til Herøy deltok hun på aktiviteter på frivilligsentralen, nå bidrar hun når hun kan.
Foto: Margit Langseth / Distriktssenteret

Frivilligsentralen tar kontakt med nye arbeidsinnvandrere

Frivilligsentralen ønsker å ta kontakt med nye tilflyttere for å fortelle om sine tilbud. Tiina Tammeorg ble også kontaktet av tidligere leder Jelena Budeša ved frivilligssentralen og ble tilbudt norskkurs og ble invitert til språktur og kafé. Nå hjelper Tiina Tammeorg til på frivilligsentralen med å bake kaker til kafeen og organisere bruktbutikk.

-Det beste med frivilligsentralen er å hjelpe andre folk, sier hun. -Det viktigste med frivilligsentralen er at du lærer språk og at det er sosialt her. Det er viktig for oss å få venner, fordi vi ikke har familien vår her, sier Tammeorg.

Fra bruker til daglig leder

Erika Puziene er selv arbeidsinnvandrer fra Litauen og kom til Herøy kommune for elleve år siden for å arbeide på Mowi. Kort tid etter ankomst ble hun kontaktet av den forrige daglig leder av frivilligsentralen, Jelena Budeša, og fikk tilbud om å delta på norskkurs. Dermed ble hun en aktiv deltaker på frivillighetssentralen. Erika Puziene har nå jobb som daglig leder i frivilligsentralen.

Hun ser for seg en fremtid på Herøy sammen med familien.

-Vi har ikke bare et hus, vi har et hjem her, sier hun

Ordføreren deltar aktivt i inkluderingsarbeidet

Ordfører Eldbjørg Larsen er med på flere av aktivitetene hos frivilligsentralen når hun kan, blant annet som guide på språkturer. Hun mener det er viktig at alle innbyggerne i kommunen bidrar aktivt for å bli kjent med tilflyttere.

Ordføreren forteller om et enkelt tiltak, som hun mener har god effekt: Utdeling av gavekort, hvor den som vinner må invitere med seg noen de ikke kjenner fra før på kafé.

-Dette er inkludering i praksis og skaper også av og til varig vennskap, forteller ordføreren, som fremhever at inkludering handler om å bli kjent med hverandre og få et sosialt nettverk.

Herøy frivilligsentral er et godt eksempel

Distriktssenteret mener at frivilligsentralen i Herøy kommune, gir en positiv effekt for både innbyggere og tilflyttere til kommunen.

Frivilligsentralen koordinerer aktiviteter og fungerer et bindeledd mellom frivilligheten, innbyggerne og kommunen. I Herøy kommune er frivilligsentralen godt forankret i kommunens strategiplaner, og er blitt en integrert del av kommunens drift. Daglig leder er underlagt sektorleder for kultur og oppvekst.

Herøy Frivilligsentral fungerer som et bindeledd mellom kommunen, frivilligheten og innbyggerne i kommunen. Sentralen koordinerer kommunal innsats med integrering av arbeidsinnvandrere, flyktninger og tilflyttere i samarbeid med flyktningkontoret og voksenopplæring.

Hva er en frivilligsentral?

En frivilligsentral skal være et bindeledd som samordner og koordinerer frivillighet og kommunal aktivitet. Frivilligsentralene skal også bidra til å skape møteplasser for innbyggerne i kommunen.

Frivilligsentraler i Norge

Frivilligsentral som konsept ble først etablert i som et treårig prosjekt med statstilskudd i 1991. Pr 2023 er det 485 frivillighetssentraler fordelt på 321 kommuner i Norge. Norges Frivilligsentraler er en ressurs- og interesseorganisasjon for frivilligsentraler som deler gode tips til etablering og drift.

Hva er frivilligsentralens målsetning?

Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler har følgende formålsparagraf: «Tilskuddsordningen skal bidra til å skape gode og forutsigbare rammevilkår for frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor».

Hvem finansierer frivilligsentralen?

Kommuner som ønsker å søke kultur- og likestillingsdepartementet om tilskudd til frivilligsentral må sørge for lokal finansering tilsvarende minst 40% av frivilligsentralens totale driftsinntekter. En frivilligsentral skal være et supplement til og ikke en erstatning for kommunale tjenester. Frivilligsentraler må ha minst ett årsverk, som hovedregel en person i 100 prosent stilling, og ha tilgang på fysiske lokaler. Dette er forutsetninger for å få tilskudd fra staten.

Langsiktig arbeid for et variert boligtilbud

To personer står i en velutstyrt garasje

Garasjen hos Herbo er mye i bruk til alt fra småsnekring til mekking.
Foto: Margit Langseth / Distriktssenteret

Langsiktig arbeid for et variert boligtilbud

Det kommunale eiendomsselskapet Herbo har skaffet en rekke nye boliger, bidratt til bedre boligdekning og større variasjon i boligmarkedet.

Et enstemmig kommunestyre vedtok i 2009 å opprette Herbo som et kommunalt eiendomsselskap, opprinnelig med seks kommunalt eide boliger til utleie. Kommunen hadde et stort behov for flere boliger, næringslivet var ikke villig til å bygge boliger for utleie og kommunen hadde ikke ressurser til å forvalte egne boliger.

I dag eier selskapet 66 boliger. Stig Neraas ble ansatt som daglig leder og er fortsatt den eneste ansatte i selskapet. Herbo har nå fjorten personer på venteliste for utleieboliger. Dette er personer som bor midlertidig i boliger eid av bemanningsselskapet Din Bemanningspartner AS.

-For at flere arbeidsinnvandrere skal bli boende på Herøy er det viktig å få til et bedre botilbud, sier Neraas. Herbo har derfor planlagt å bygge seksten nye to- og treroms leiligheter.

En mann foran bolighus

Leder i Herbo, Stig Neraas foran noen av utleieleilighetene.
Foto: Margit Langseth / Distriktssenteret

Herbo tar inkludering på alvor

Selskapet gjennom flere år hatt praksisplasser for flyktninger og arbeidsinnvandrere, for å bidra til å få folk inn i arbeidslivet og styrke arbeidskapasiteten i selskapet. Dette er også en del av selskapet sine mål og strategier for at flere innvandrere skal bli boende på Herøy.

De som har hatt praksisplass har i dag enten fått seg annen fast jobb eller har flyttet fra Herøy. Anastasia Haidai som kom som flyktning fra Ukraina i juni i 2022 har nå praksisplass på Herbo. Hun har bakgrunn fra web-markedsføring fra hjemlandet og dette gir selskapet viktig kunnskapspåfyll når de skal utvikle ny hjemmeside og Facebookside.

Herbo er i dialog med kommunen om å etablere «Herøy tjenestetorg» for å tilby tjenester for eldre og funksjonshemmede. Tjenestetorget vil kunne tilby småjobber som vedlikehold, plenklipping, snømåking, ryddig, vasking o.l. Kommunen opplever stor etterspørsel etter denne type tjenester, som de ikke har kapasitet til å etterkomme. Et slikt tjenestetorg vil gi viktig arbeidspraksis til personer med innvandringsbakgrunn som trenger å kvalifisere seg for arbeidslivet.

Startlån fra Husbanken

De siste ti årene har 25 arbeidsinnvandrere kjøpt sine egne boliger på Herøy, men få startlån har vært innvilget til denne gruppa. Årsaken til at ikke flere arbeidsinnvandrere kjøper sin egen bolig kan være knyttet til en ustabil arbeidssituasjon. Noen er også usikre om de vil etablere seg mer permanent på Herøy.

I tillegg er det er et begrenset antall boliger i markedet som har en pris de kan finansiere. Bruken av startlån er lite kjent, og både ordfører og leder av Herbo mener at kommunen må bli flinkere til å informere om mulighetene startlån gir. Ordføreren sier at kommunen vil gjennomgå de kommunale retningslinjene for tildeling, og hun innrømmer at kommunen kan bli bedre til å ta ordningen mer i bruk for denne gruppen.

Samfunnseffekter av boligpolitikk på Herøy

Boligmarkedet kan være en «vekstbrems» i mindre distriktskommuner. Flere kommuner jobber aktivt og helhetlig for å legge til rette for mer velfungerende boligmarkeder. Boligpolitikk er et virkemiddel både for å trekke til seg flere innbyggere og gi bedre livskvalitet for ulike befolkningsgrupper.

Herøys sin boligsatsing viser at man kan oppnå resultater gjennom brede attraktivitetssatsinger med boligpolitikk. Herøy har lykkes med å bosette og skape rom for arbeidsinnvandrere på boligmarkedet. Det har blitt oppført flere boliger på markedet etter mange år med svært begrenset nybygging.

Den positive utviklingen på boligmarkedet på Herøy skjer fordi kommunen jobber parallelt med inkludering, omdømmebygging, samferdsel og bolig.

Boligbyggerskole har bidratt til bygging av flere eneboliger

I 2013 gjennomførte kommunen «boligbyggerskolen» som var en del av prosjektet med økt bosetting. Målsettingen med Boligbyggerskolen var å hjelpe nye boligbyggere fra idé til ferdig hus. Å bygge en bolig oppleves ofte som en utfordrende prosess for privatpersoner, og hensikten var å bidra til å ufarliggjøre denne prosessen.

Boligbyggerskolen har bidratt til bygging av ti nye private boliger i kommunen og dermed skapt en sirkulasjon i boligmarkedet. I tillegg har Boligbyggerskolen bidratt til å avdramatisere boligbygging som krevende og gitt direkte kunnskap om boligbyggerprosessen og kommunal saksbehandling for uerfarne boligbyggere. Flere av deltakerne var arbeidsinnvandrere som har satt opp sine egne boliger. Distriktssenteret synes tilbudet om opplæring i å bygge sin egen bolig er et godt tilbud for å få økt boligbygging og anbefaler andre kommuner å gjøre som Herøy.

Garasjen som sosialt møtested

Daglig leder i Herbo har fått bygd et garasjeanlegg som kan brukes av alle som ønsker det. Garasjen er mye brukt av arbeidsinnvandrere som bruker den til å reparere biler og småsnekring. Garasjen låses opp via en app på mobilen og er oppvarmet hele året. Mange arbeidsinnvandrere som jobber skift, ønsker tilgang sent kveld og natt. Garasjen har ulike verktøy som Herbo har bekostet. Boligselskapet trenger disse til vedlikehold av boliger. Dette er et populært tiltak som mange benytter seg av.

Spar Herøy har både internasjonalt vareutvalg og ansatte fra flere land. Sandra Mazeikiene (t.v.) og Dovile Pikutyte er begge fra Litauen.
Foto: Karoline Olsen

Innvandringen bidrar til å endre Herøy

Vi har blitt et flerkulturelt samfunn, folk endrer og tilpasser seg dette. Vi «ber alle opp til dans» og de fleste Herøyfjerdingene verdsetter dette, sier ordfører Elbjørg Larsen.

Nærbutikk med internasjonalt utvalg

Butikken på Herøy har de siste årene utvidet matutvalget sitt til å tilby mat og ingredienser fra Baltikum, Polen og Ukraina. Dette setter både innvandrerbefolkningen og lokalbefolkningen stor pris på. Når vi snakker med arbeidsinnvandrere som har bodd i kortere eller lengere tid på Herøy nevner de at utvalget av mat fra hjemlandet er viktig for at de skal trives.

-Jeg savner estisk mat, spesielt sylteagurker. Nå handler jeg på SPAR og er veldig glad for at de har fått inn mat fra Baltikum forteller Tiina Tammeorg fra Estland.

Stedsidentiteten endrer seg

Stedsidentitet er ikke et konstant fenomen, men noe som er i kontinuerlig endring. Småsamfunn er mer transparente, og innvandrere møter de som bor på stedet på flere arenaer. Innvandring gir en del utfordringer for kommuner, både materielt, sosialt og kulturelt. De som bor i kommunen fra før blir også utfordret, og dette har ikke fått samme oppmerksomhet. Kulturelle møter påvirker verdier, livsstiler og samhandlingsformer. Egne holdninger både privat og på arbeidsplassen blir utfordret.

Ifølge våre informanter i Herøy kan det tyde på at kulturpåvirkning skjer gradvis over flere år med stor innvandring. Informantene våre forteller om barn og ungdom som får norske venner, deltar i idrettsaktivitet sammen med norske barn og voksne som deltar på ulike arrangementer sammen med herøyfjerdinger gjennom frivilligsentralen.