I mange distriktskommuner bygges Forsvarets avdelinger opp i høyt tempo som følge av Forsvarsløftet. Nye bygg reiser seg, aktiviteten øker og flere arbeidsplasser etableres. Samtidig opplever lokalsamfunn i disse kommunene nedleggelser av tjenester og tilbud, fraflytting og demografiske utfordringer.

I masteroppgaven Forsvarsbygda (Bakken, 2026) utforskes hvordan et sted påvirkes av Forsvarets dominerende tilstedeværelse, med Øverbygd i Målselv kommune som case.

Last ned oppgaven Forsvarsbygda (Bakken, 2026)

Denne artikkelen tar for seg funn, erfaringer og anbefalinger fra oppgavens analyse, som er basert på intervjuer med lokalbefolkning, forsvarsansatte og medflyttere i Øverbygd.

Studien undersøker innbyggernes opplevelse av Forsvarets tilstedeværelse, og perspektiver og ønsker for hva et godt lokalsamfunn kan være. Funnene har overføringsverdi for andre forsvarssteder eller lokalsamfunn med store hjørnesteinsbedrifter og institusjoner.

(Se råd til kommmuner og Forsvaret sist i artikkelen).

Forsvaret som bærebjelke – og premissleverandør

I Øverbygd er Forsvaret en bærebjelke i lokalsamfunnet. Forsvaret skaper arbeidsplasser, aktivitet og etterspørsel etter tjenester. Flere av tilbudene i bygda er direkte eller indirekte avhengige av den militære tilstedeværelsen.

Samtidig betyr dette at Forsvaret ikke bare er en aktør i lokalsamfunnet – det er også en premissleverandør. Når én aktør har så stor betydning, skapes det en form for avhengighet og at utviklingen i lokalsamfunnet i stor grad skjer på Forsvarets premisser. I Øverbygd er majoriteten av arealet i sentrum forbeholdt Forsvaret, og det er flere innbyggere med militær tilhørighet enn uten.

⇣ Fakta om Øverbygd og Målselv

Øverbygd

• Bygd/delområde i Målselv kommune i Troms
• Om lag 800 innbyggere i området/skolekretsen
• Tidligere egen kommune (1925–1964)

Målselv kommune

• Areal: ca. 3 324 km²
• Innbyggere: ca. 6 800 (2026)
• Administrasjonssenter: Moen
• Største tettsted: Bardufoss
  
  
  

  Øverbygd sentrum. De fleste boliger huser militært personell
  Foto: Simonsen Bakken

Parallelle samfunn – lite hverdagslig samspill

En av de tydeligste erfaringene fra Øverbygd, er at militære og sivile i stor grad lever side om side, men ikke nødvendigvis sammen. Militært ansatte har egne boligområder, egne fasiliteter og egne sosiale arenaer. I tillegg kan store deler av hverdagslivet for mange foregå innenfor «gjerdet».

Resultatet er det mange beskriver som en slags «forsvarsboble». Det oppstår parallelle sosiale liv, med begrensede kontaktflater i hverdagen mellom lokalsamfunn og forsvarsansatte. For lokalbefolkningen kan dette gi en opplevelse av avstand og utenforskap. For forsvarsansatte kan lokalsamfunnet fremstå som mindre relevant i hverdagen.

En av de viktigste driverne bak denne utviklingen er pendling. Forsvarets personellordninger innebærer hyppig rotasjon, og mange ansatte pendler fremfor å flytte permanent.

I Øverbygd er det en høy andel pendlere, og få bosetter seg varig. Pendlingen resulterer i at relasjoner blir kortvarige og midlertidige. Færre familier bosetter seg, lag, foreninger og frivillighet får dårligere vilkår og nabolag mister stabilitet.

Kommunen under press

Selv om Forsvaret bidrar positivt på mange måter, krever det store ressurser fra kommuner, som allerede er svært presset.

På den ene siden forventes det at lokalsamfunnene skal være attraktive for å rekruttere og beholde personell. På den andre siden har kommunen begrenset innflytelse over de beslutningene som tas nasjonalt, som faktisk former utviklingen.

For eksempel kan kommunen måtte tilby tjenester til en befolkning som ikke nødvendigvis bidrar med skatteinntekter i tilstrekkelig grad. Dette kan skape frustrasjon og opplevelse av manglende handlingsrom. Kommunen blir både vertskap og tilrettelegger, men har manglende kontroll over premissene.

Hvis målet er et sterkt forsvar i Nord, må lokalsamfunnene tas på alvor. Et levende lokalsamfunn er ikke bare en bonus ved forsvarets tilstedeværelse – det er en forutsetning for både rekruttering, beredskap og langsiktig bærekraft.

Erfaringene fra Øverbygd viser at økt aktivitet og tilflytting gjennom militær tilstedeværelse ikke automatisk skaper gode lokalsamfunn, tvert imot kan det oppstå spenninger, avstand og sårbarhet dersom samspillet ikke fungerer. Konsekvensene av pendling må tas på alvor, møteplasser er avgjørende, og kommune og forsvar må spille hverandre gode.