Forandringens vind blåser i by mot land

Denne artikkelen er arkivert. Enkelte opplysninger kan være utdaterte.

Vi trenger deg ikke! – sier byborgeren til distriktsborgeren, og får samme svar tilbake. Med skylapper på skylder de på at «den andre» står i veien for, og ødelegger for videre utvikling. Vil det nye Utviklingsprogram for byregioner finne nye måter by og omland kan skape vekst sammen på?

Historisk ble de fleste byene født – og vokste – på grunnlag av retten til å drive handel. En stor del av denne handelen var varer som ble høstet eller produsert i distriktene. Byen var den gangen avhengig av landsbygda og fiskeri. På samme måte var velstandsøkningen i distriktene avhengig av byen som marked. Dette bildet er blitt endret, først av industrialiseringen, senere av globaliseringen.

Store endringer

Næringslivet både i byer og distriktene har opplevd store endringer. Byene er fremdeles handelsmotorer, men har samtidig opplevd stor vekst av kompetanseintensive arbeidsplasser. Mange større arbeidsgivere ble utviklet med utgangspunkt i naturressurser i distriktene og har senere videreutviklet seg til å bli internasjonale aktører.

I distriktene er bildet også svært nyansert, med alt fra næringsliv som er basert på lokal produksjon og handel, til utelukkende internasjonalt marked med liten eller ingen avhengighet av byen. Felles for mange av disse er større eller mindre avhengighet av mobil arbeidskraft fra andre land. Det gjelder på alle nivå – fra gutta på golvet til doktorander.

Foto: Patagonia Killy Ridols flickr.com // CC BY SA 2.0

Foto: Patagonia Killy Ridols flickr.com // CC BY SA 2.0
Foto: killYRidols

Bor og jobber fra ulike plasser

Med økt velstand og bedre infrastruktur, bor og jobber folk fra ulike plasser. Det potensielle pendlingsomlandet fra by til distrikt og vise versa, har økt. Det skjer delvis fordi byboliger er blitt dyrere, fordi valg av bosted i økende grad er knytt til valg av livsstil og fordi karrierer og jobbskifte fører til lengre pendling.

I tillegg har hyttene blitt til bolig nummer to, og fungerer også som «hjemmekontor» for mange.Det kan være byleiligheter for distriktsborgere eller hytter på fjellet eller ved kysten for byborgere. Mønsteret følger den internasjonalt økende trenden «Workcation».

Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig for arbeidsgivere å tilby fleksibilitet for arbeidstakere som tar med seg og løser jobboppgaver til sine kortere eller lengre feriereiser og rekreasjonssteder. Felles for disse stedene er at destinasjonen har kvaliteter arbeidstakerne ønsker å oppsøke.

Mobiliteten utfordrer

Den økende mobiliteten til arbeidende og ferierende utfordrer de tradisjonelle måtene vi organiserer og finansierer offentlige tjenester på. I stedet for å være enten en byborger eller en borger av distriktet, er en økende andel av oss begge deler.

Mange har gjennom dette lengre og kortere boforhold til to og flere steder.  Som borger av flere kommuner ønsker mange å være en ressurs, mer enn bare en konsument og forbruker av tjenester. Vår påstand er at mange vertskommuner og vertsteder bedre kan untnytte potensialet dette gir for næringsutvikling, innovasjon, rekruttering og bosetting.

Bedre tilpassing av næringshager og større fleksibilitet for bemanning av legevakt er områder som kan videreutvikles. Utfordringen for mange kommuner er at det kommunale inntektssystemet som skal finansiere dette i liten grad er tilpasset den nye virkeligheten.

For private tjenesteleverandører er skiftende etterspørsel, bemanning og mulighet for å tilpasse åpningstider en utfordring. Her er det et potensiale for berørte parter å sette seg sammen. Mål kan være tjenesteinnovasjon som setter borgeren i fokus uten at det går på bekostning av fellesskapet.

Utviklingsprogram for byregioner

Samfunnet vil alltid være i endring. Hovedregelen i dag er at mindre steder er avhengig av nærhet til større steder for selv å ha vekst. Byene har i lengre tid hatt den sterkest folketallsveksten, målet med programmet er å skape ringer i vann, slik at veksten spres til omlandet med sine kvaliteter. Det forutsetter utvikling bygd på lokale ressurser.

I det nye programmet Utviklingsprogram for byregioner – som Distriktssenteret har i oppdrag å følge opp – blir det anledning til å utforske samspillet mellom by og omland. Det blir spennende å se hva regionene kommer fram til, og hvor stor vekt de vil legger på den tradisjonelle bolig og arbeidsmarkedsregion. Vil noen også utvide perspektivet til å gjelde fritids- og rekreasjonsomlandet?

Sammen med forandring ligger det også muligheter for vekst og utvikling. Vi får håpe funnene i programmet kan peke på ulike typer muligheter og hindringer, såvel fysiske som byråkratiske hindringer i det private og offentlige. Kanskje noen ser potensialet til å kaste den første flyndresteinen som skaper ikke bare én vekstsirkel – men flere?