1. Sikre bred deltakelse

Bred deltakelse bidrar til at medvirkningen representerer mangfoldet av meninger som finnes blant barn og unge. Ung medvirkning kan også forme positive holdninger til oppvekststedet, og bidra positivt til barns selvfølelse og læring. Kommunen bør derfor ha stor interesse av at et bredt spekter av unge får delta.

Barn og unge er en sammensatt gruppe, og interesser og behov varierer mye både mellom barn i ulik alder og innad i samme aldersgruppe. Ungdomsrådene er en viktig arena for ung deltakelse, men er ikke representative for all ungdom i en kommune. Dette er ofte «bevisste ungdommer med initiativ og ønske om å bidra». I tillegg kan ikke ungdom nødvendigvis uttale seg på vegne av yngre barn, og i en del tilfeller har også barn og ungdom veldig ulike interesser.

Ungdommens distriktspanel mener at å gi ungdom større innflytelse lokalt kan styrke unges motivasjon til å bli boende eller flytte tilbake til en distriktskommune.

Skolene i Sogndal erfarte at et medvirkningsprosjekt der de tok i bruk Minecraft fikk positive effekter for læringsmiljøet på skolen. Som ungdomsforsker i Senja kommune, fikk ungdommene tilgang til og kunnskap om virksomheter i nærmiljøet som de ellers ikke hadde kjennskap til. Det gjaldt arbeidet med miljøspørsmål, men også om bedrifters betydning for arbeids- og samfunnsliv. Slik kjennskap til lokalt arbeidsmarked kan bidra positivt til rekruttering på sikt.

2. Når bør ungdom involveres?

Nesten all planlegging har innvirkning på barns nærområder og oppvekstsvilkår, på kort eller lang sikt. Når det jobbes med planer for utvikling av fysiske arealer i nærmiljøet og utvikling av kommunens tilbud for barn og unge, bør unge medvirke.

Barn og unge har rett til å si sin mening i prosesser som angår dem, og i planarbeid skal kommunen legge særlig til rette for at barn og unge kan delta. Barn og unge sitter på stor kompetanse i kraft av sin alder: de har førstehands erfaring med å være barn og ungdom, og denne kompetansen er en viktig ressurs i alt utviklingsarbeid som direkte handler om målgruppa.

I tillegg har barn og unge både evner og engasjement knyttet til mange andre samfunnsområder, også tilsynelatende kompliserte tema. I Drivkraftprosjektet erfarer de at unge har relevante innspill til klima-, miljø-, og energiplanlegginga. Der de unge har et stort engasjement, vil de oppleve det som viktig å ha mulighet til å medvirke. I tillegg kan de unge løfte frem andre synspunkt enn hva voksne gjør, og dermed gi viktige bidrag til arbeidet.

«Vi må stille spørsmål om når er det interessant for et barn eller en ungdom å være med. Når det gjelder klima og miljø er de bekymret. De mener mye. Hvor det bygges vindmøller for eksempel? Det betyr noe. Det kan bety noe for en 10 åring også. De må få være med, og oppleves som viktige bidragsytere»

– Ragnvald Storvoll, Nordavind utvikling

3. Tilpass metode til målgruppa

Medvirkning med barn og unge må ta utgangspunkt i deltakernes alder og ferdigheter. Prosessen kan gjerne bidra til læring, slik at deltakerne utvikler kunnskapen sin underveis. og settes i stand til å uttrykke sine meninger på en måte som er relevant for planarbeidet.

Metodevalget er avgjørende for om unge føler at de har noe de kan bidra med. Metoden må tilpasses målgruppens alder og ferdigheter, og bidra til at de får uttrykt sine meninger. Man bør både tenke på måten man stiller spørsmål på og hvordan man legger til rette for å få frem innspill fra de unge.

I ungdomsforskerordninga, gjennomførte ungdommer i Senja et feltarbeid der de lærte om hvordan lokale bedrifter jobber med klima og miljø. Basert på lærdommen fra feltarbeidet utformet ungdommene innspill til det pågående klima-, miljø og energiplanarbeidet i Senja kommune. En erfaring fra Senja er at det kan være utfordrende å sette ungdommene i stand til å kritisk vurdere informasjonen de får i feltarbeidet, og man bør være obs på at ungdommene kan bli «talerør» for bedriftene inn i planprosessene.

Det finnes mange eksempel på kommuner som har utviklet metoder for å involvere unge, her er noen eksempel:

Ungdomsforskar: Ein metode for ung medverknad

Minecraft engasjerer

Idéverksted på alle skolene

Barn og unge blir hørt, tatt på alvor og er stolt av å bidra

4. Samarbeid med skolene

Som medvirkningsarena kan skolene bidra til et bredere spekter av deltakere. Skolene er formelle arenaer som omfatter alle barn og unge, til forskjell fra barne- og ungdomsråd som kun omfatter et fåtall i aldergruppen. På videregående skole bør man være obs på at det kan være store ulikheter mellom hvilke ungdommer man møter på ulike studieretninger.

For å senke terskelen for ungdoms deltakelse i medvirkningsprosesser bør kommunen forsøke å møte ungdom der de er. Skolene er en naturlig arena. Ungdommene som deltok på Klima-, Miljø- og Energi- (KME)verksted mente det var bra at Senja kommune oppsøkte dem på deres «hjemmearena», og at medvirkning foregikk på skolen.

Medvirkning/medborgerskap og klima/miljø er sentrale læringsområder for skolene. Det gjør at prosjekter kan knyttes til noe som allerede foregår, og at det er rom for forberedelser i skoletida. For skolene er det sentralt at man kan knytte medvirkningsarbeidet opp til mål i læreplanen, så det å finne gode koplinger mellom planlegging og læreplaner blir viktig.

En erfaring fra Drivkraft, og andre sammenhenger, er at skolene kan definere seg som partnere, dvs. at de er reelle deltakere. En annen sentral betingelse er at prosjektet knyttes opp mot de som underviser. Ledelsen kan være døråpner, men det er lærerne som kan bidra i den konkrete delen av prosjektet og som kan knytte deltakelse i et KME-verksted til ulike fag i skolen.

5. God prosessledelse er nøkkel for å lykkes

Dersom planlegger ikke har prosesslederkompetanse kan det være andre i kommuneorganisasjonen som har erfaringer og kunnskap man kan bruke.

Ved KME-verkstedet i Senja var prosessleder fra Nordavind utvikling en nøkkelperson for å appellere til og aktivisere ungdommene. Flere prosessleder-grep bidrog til dette: I forkant av verkstedet møtte prosessleder elever og lærere for å informere og planlegge arrangementet sammen med ungdommene. Slik utviklet også prosessleder en god relasjon til ungdommene i forkant av verkstedet. Underveis i verkstedet var det prosessleder som introduserte og ledet gruppearbeidene. Her hadde prosessleder en ekstra oppmerksomhet på ungdommene, ved å svare på spørsmål for å sikre at ungdommene forsto oppgavene for gruppearbeidet og gjennom å bruke eksempler og kommentarer som appellerte til ungdommene.

Eksempelet viser at god kompetanse på prosessledelse er en viktig ressurs når man skal lykkes med medvirknings-arenaer for barn og unge. I tillegg erfarte Senja kommune at det er mulig å knytte til seg denne kompetansen utenfra.

6. Bruk kompetansen som kommunen har på barn og unge

Alle kommuner har kompetanse på barn og unge, enten administrasjonen eller i alle fall på de kommunale skolene og barnehagene. Her ligger gode muligheter for å samarbeide på nye måter internt i kommunen om å styrke kompetansen på barn og unge i planarbeidet.

Man kan ikke forvente at planleggerne i kommunen har kompetanse og kunnskap om hvordan barn og unge kan involveres på en god måte i planarbeid. Erfaringen fra drivkraftprosjektet er at når man trekker inn aktører med slik kompetanse, så lykkes kommunen i større grad i medvirkningsprosessene.

I drivkraftprosjektet samarbeidet kommunen med både videregående skoler og Ungt Entreprenørskap. De bidro med kompetanse på ungdom og på koblingen mellom ungdom og næringsliv.

“Vi må bruke de gode hjelperne. For oss har det vært Ungt entreprenørskap. Spørsmålet nå er hvordan vi skal sette dette inn i et system»

– Wenche Pedersen, Senja kommune

7. Vis at ungdomsinnspill betyr noe

Kommunene bør synliggjøre resultat av ungdomsmedvirkning. Det er særlig viktig for å motivere til ung deltakelse og som del av en demokratisk læring. Mange kommuner ikke gode nok på å gi tilbakemeldinger til de unge som har gitt innspill. 

Mangel på synlige resultat kan bidra til pessimisme og være direkte skadelig for den demokratiske læringen. Å gi barn og unge en reell innflytelse innebærer at kommunen må anerkjenne innspillene til de unge.

Kommunen må ha en plan for hvordan medvirkningen skal nyttiggjøres, og må stille spørsmål som er relevante og reelle til den prosessen det arbeides med. Det bør også være rom for en viss fleksibilitet, der ungdom kan bidra til å påvirke agendaen og arbeidsmåter.

Erfaringene fra bruk av ulike medvirkningsmetoder i Drivkraftprosjektet, viser at metodene kan bidra til demokratisk læring og at unge får delta i planprosesser. Men når det gjelder ungdommenes mulighet for å oppnå innflytelse, er det fortsatt uklart hvilken effekt medvirkningen har hatt.

En undersøkelse blant ungdommene som deltok på KME-verkstedet viste at de fleste hadde liten eller ingen tro på at de som ungdom hadde mulighet til å påvirke politikken i Senja kommune. Begrunnelsen som gikk igjen var at deres innspill mest sannsynlig ville bli «nedgradert» i forhold til de voksnes meninger.

Planprosesser i kommunene tar ofte lang tid, noe som gjøre det vanskelig å synliggjøre resultatene til ungdommen som deltok i planprosessen.

Barn og unge er i rask utvikling. I løpet av få år utvikler de seg fra barn til ungdom eller fra ungdom til unge voksne som flytter fra hjemstedet. Når kommunene skal involvere unge bør de på forhånd ha en plan for hvordan de skal fullføre prosessen sammen med de unge.