En fritidsbolig er og vil alltid være et overskuddsfenomen, og hvorvidt det å bygge en hytte kan sies å være bærekraftig er diskuterbart. Hyttebygging bidrar til nedbygging av natur og utslipp av klimagasser. På den andre siden bidrar hytteutvikling til lokale arbeidsplasser, bedre tjenestetilbud og tilrettelegging av stier og friluftsliv.

Det er krevende å definere bærekraftig hyttepolitikk og håndtere dilemma og interesser i skjæringspunktet mellom sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Noen ønsker stopp i utbygging, andre mener det må være rom for utvikling. Denne artikkelen tar utgangspunkt i at det er behov for, og mulig, å utvikle løsninger som er bedre enn dagens praksis.  Her presenteres en metodikk som legger til rette for utviklingsprosesser der ulike interesser møtes og samarbeider for å finne mer bærekraftige løsninger. Videre peker artikkelen på at kommunene og næringslivet ikke alene kan være ansvarlige for å sette ny kurs. Ulike kompetansemiljø, næringsliv, forvaltning og lokalsamfunn må snakke sammen.

Artikkelen er et samarbeid mellom Distriktssenteret og Nasjonalparken Næringshage.

Mer dialog om hva bærekraft betyr

Rapporten Bærekraft i distriktskommuner viser at det er ulike forståelser av begrepet bærekraft. Men folk ønsker å gjøre en innsats for bærekraftig samfunnsutvikling, dersom de ser at det betyr noe i en større sammenheng. Mange sier de får lyst til å gjøre en innsats dersom de blir involvert og hørt i sitt lokalsamfunn. Folk ønsker å lære, få mer kunnskap og samles rundt samme bord for å øke felles forståelse. På bakgrunn av dette bør kommune og lokalsamfunn bidra til å skape dialog om verdier, valg og prioriteringer som skal ligge til grunn for en bærekraftig samfunnsutvikling. Mange er opptatt av bærekraft og synes det er viktig, men leter etter hvordan de skal gripe an arbeidet.

Metodikken – hva er det et verktøy for?

Bærekraftsbegrepet rommer både sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og miljømessig bærekraft. En bærekraftig utvikling er derfor nødt til å se hvert individuelle prosjekt i lys av en rekke tematiske og tverrfaglige problemstillinger. For å iverksette dette i praksis i tilknytning til en mer bærekraftig fritidsboligutvikling, har Nasjonalparken Næringshage utviklet en metodikk i samarbeid med Pir II arkitekter. Metodikken er hittil brukt i utvikling av tre ulike områder regulert til fritidsboligbygging, for å sette i gang en lokalt forankret og tverrfaglig tidlig-fase prosess. Metodikken ble presentert for deltakerne på parallellsesjonen «Kræsjkurs i samskaping» på årets Bylivskonferanse. Under presenterer Nasjonalparken Næringshage hovedprinsipper og steg i metodikken.

Beskrivelse av metodikken

Metodikken tar utgangspunkt i det spekteret av temaer og tiltak som er nødvendig for en mer bærekraftig områdeutvikling for fritidsboliger. Med utgangspunkt i tiltaksområdene i BREEAM Communities, ser metodikken relevante temaområder i sammenheng med landskap og omgivelser tilknyttet fritidsboliger. Tiltaksområdene er vist i sirkelen nedenfor: Bygg og arkitektur, fellesskap og organisering, energi/ressursbruk, infrastruktur/vei/vann/strøm, mobilitet/transport, arealbruk/økologi.

Metodikken benyttes for å sette i gang en lokalt forankret og tverrfaglig tidlig-fase prosess. Prosessen er formet som en rekke faglige arbeidsmøter, der en fast arbeidsgruppe deltar. Målet med en slik prosess er å gjennom samskaping komme frem til en helhetlig og mer bærekraftig stedstilpasset mulighetsstudie for det aktuelle området eller prosjektet.

Arbeidsgruppen vil typisk kunne bestå av kommunens planleggere, utbygger/grunneier, arkitekter og andre relevante aktører. En aktør må også være ansvarlig for å fasilitere og tilrettelegge for prosessen, samt sammenstille informasjonen som springer frem fra arbeidet. Det kan typisk være innovasjonsmiljø som næringshager eller designmiljø, men fortrinnsvis et miljø som er lokalt forankret og har kjennskap til aktørene som skal involveres.

Ekstern fagkompetanse kobles på gjennom prosessen for at prosjektet skal gjøre vurderinger basert på dagsaktuell forskning og utvikling. Dette vil igjen løfte gruppas kompetanse, for bedre faglige diskusjoner og en felles forståelse som forsikrer at kunnskap omgjøres til praksis i møte med reelle lokale utfordringer.

Tidslinjen nedenfor viser hvordan en utviklingsprosess kan se ut, med utvalgte temaområder som arbeidsgruppen skal jobbe igjennom. Vi har god erfaring med å starte i landskapet, med en befaring i det aktuelle utviklingsområdet sammen med ekstern fagkompetanse som landskapsarkitekter og økologer. De individuelle deltakerne i arbeidsgruppen får da gjennom sansene oppleve området og de naturgitte elementene, ut fra egen kompetanse og erfaring. Harespor, store furutrær, utsiktspunkt og topografi.

Inntrykk fra områdebefaringen tar de med seg videre inn i neste arbeidsmøte om stedlige kvaliteter, der ekstern fagkompetanse kan dele informasjon om det spesifikke området sett fra sitt fagfelt. Med egne erfaringer og fagkunnskap om landskapet og naturen, beveger arbeidsgruppa seg videre til de påfølgende samlingene som typisk kan ta for seg fremtidens fritidsboligkunde, delingsøkonomi og stedsutvikling.

Fra samling til samling bygger arbeidsgruppen kunnskap lag på lag. Sammen legger dette rammene for den ønskede utviklingen, noe som har resultert i at arbeidsmøtet som omhandler det bygde miljøet, ofte kommer helt til slutt. Arbeidet samles videre i en mulighetsstudie utarbeidet av arkitekter som har fulgt prosessen, som kan tas videre for testing i markedet og i samtaler med kommunen for videre planarbeid innenfor det aktuelle området.

Fordeler

Våre erfaringer tilsier at både kommune og næringsliv er nysgjerrige og ønsker ny kunnskap om alternative løsninger. Samtidig innebærer innovasjon og alternative løsninger en større risiko for den enkelte bedrift. Metodikken bidrar til å redusere risiko, ved å innføre tverrfaglig samarbeid i praksis mellom forskning, næring og lokale myndigheter. Samarbeidet tydeliggjør rammer og framtidsutsikter for alle parter som tar del i prosessen, og kan være et første steg på veien for å nå mål og forventninger som ligger i det grønne skiftet.

Prosessen operasjonaliserer hva bærekraft innebærer i det konkrete prosjektet, for den enkelte aktør, innenfor en rekke temaområder valgt ut som relevante. Utviklingsprosessen handler i stor grad om å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag og forståelse, for å kunne ta del i tverrfaglige diskusjoner. Da må interessekonflikter legges til side for å finne gode løsninger ut fra stedegne forhold og felles satte ambisjoner. Ofte kan de som trer inn i prosessen med skepsis og sterke meninger, være blant de som kommer ut som aller mest fremoverlent på andre siden.

Fallgruver

For å etablere et best mulig diskusjonsgrunnlag og arbeid i arbeidsmøtene, er det viktig med en felles forventningsavklaring tilknyttet hva prosessen skal føre til, og hva som forventes av involverte parter. Det er for eksempel viktig at det er de samme personene som deltar i arbeidsgruppen fra møte til møte, og alle må dermed være innforstått med å prioritere tid til å delta på alle samlingene. Kontinuitet i arbeidsgruppa er spesielt viktig for sluttresultatet og for den felles virkelighetsforståelsen.

Videre vil det være en fordel om flere fra samme organisasjon er påkoblet prosessen, med forankring både i ledelse og operative stillinger. Det forsterker eierskapet til prosessen som helhet, samt gir en arena for videre diskusjon ut over de satte arbeidsgruppemøtene. Ekstern fagkompetanse som bidrar i en eller flere arbeidsmøter bør evne å kommunisere og formidle sin kunnskap på en forenklet og forkortet måte, som er tilpasset prosjektet og utgangspunktet for prosessen. Møtet mellom arbeidsgruppe og eksterne kunnskapsmiljø fungerer ofte best når fagpersonene evner å møte arbeidsgruppen og de individuelle aktørene der de er: I deres daglige problemstillinger og utfordringer.

Når egner det seg å bruke metodikken?

Metodikken er hittil benyttet for tre konkrete fritidsboligområder, hvorav det første allerede er realisert. Vi har erfart at metodikken egner seg godt for tidlig planlegging av områder regulert til fritidsboligbebyggelse, som et supplement for dialog og kunnskapsutveksling mellom de involverte parter før kommunens planprosesser trer i gang.

Metodikken vil ellers kunne benyttes også for andre komplekse problemstillinger, som eksempelvis utvikling i allerede bebygde områder, for å etablere et bedre beslutningsgrunnlag for videre arbeid.

Kræsjkurs i samskapende prosesser

På årets Bylivkonferanse, i sesjonen Kræsjkurs i samskaping, ble deltakerne introdusert for metodikken. Sesjonen tok utgangspunkt i reelle utviklingsprosesser som Nasjonalparken Næringshage og Troll arkitektur samarbeider om. Deltakerne ble delt i grupper og fikk selv «krasjteste» hvordan metodikken kan legge til rette for en mer samskapende, helhetlig og bærekraftig planlegging av hytteområder.

Gruppearbeidet tok utgangspunkt i følgende case:

Sammen om kunnskapsgrunnlag

I gruppene deltok representanter for ulike interessegrupper: Utbyggere, arkitekter, private konsulenter i arealplanlegging og planleggere i kommuner og fylkeskommuner. Hver gruppe fikk utdelt kartskisser av et definert område med informasjon om vedtatte føringer for arealet inkludert maks-antall hytter, eksisterende natur- og kulturkvaliteter, bygningsmiljø og infrastruktur i området.

Deltakerne hadde også tilgang til en fysisk modell av området, og fikk slik informasjon om landskapsformer og topografi. Gruppene skulle deretter planlegge omfang, plassering og konsepter av hytter, veisystem og annen infrastruktur, på grunnlag av identifiserte og prioriterte landskaps- og naturkvaliteter, område og stedskvaliteter.

Fasilitere og smøre dialog

I forkant av gruppearbeidet, og også underveis, fikk deltakerne faglige råd og innspill fra arkitektene og rådgiverne som ledet workshopen. Underveis måtte gruppene også ta stilling til ulike dilemmaer og premisser som ble presentert i caset. På denne måten fikk deltakerne et reelt innblikk i relevante problemstillinger og mulige interessekonflikter, og hvordan tidlig dialog og deltakende prosesser kan skape grunnlag for mer helhetlige og bærekraftige løsninger.

Stedlige kvaliteter

Deltakerne jobbet ut fra tre forberedte oppgaver, der den første oppgaven handlet om stedlige kvaliteter. Gruppene skulle her identifisere og velge ut stedlige kvaliteter med spesielle natur- og opplevelsesverdier. Dersom det i en utbyggingsprosess er et mål å ivareta stedlige kvaliteter og et steds særegenhet, må kunnskapen om området og kvalitetene løftes frem, før det planlegges hva som skal gjøres.

– For å sikre at natur- og landskapsfokus, opplevelsesverdi og naturmangfold reelt blir en rød tråd i utbyggingen, må dette perspektivet inn tidlig i prosessen, sier landskapsarkitekt Johanne Askim Adde i Troll Arkitektur.

Stedsutvikling

I neste steg jobbet deltakerne med stedsutvikling, der oppgaven var å identifisere kvaliteter og strukturer som kan styrke bærekraft og attraktivitet, både for hyttefolk og lokalsamfunn. I tillegg til kartskisser av eksisterende sentrums- og bebyggelsesstruktur, tjenestetilbud, sti- og løypesystemer fikk deltakerne presentert en modell som illustrerer mulige nye kvaliteter som kan tenkes utviklet, internt i hyttefeltet og som integrert del av lokalsamfunnet rundt hytteområdet.

– Hvordan vi utformer stedene våre og ser kvalitetene på stedet, i landskapet og naturen i sammenheng har mye å si for trivsel, lokal verdiskaping og forvaltning av kultur- og naturverdier. Hytteutvikling bør derfor ikke planlegges isolert fra stedet og omgivelsene. Planleggingen kan bidra til koplinger mellom stedet og hyttene, mellom hyttefolk og lokalsamfunn, sier Margrete Vognild Blokhus i Nasjonalparken Næringshage.

Arkitektur

Den siste oppgaven handlet om bebyggelsesstruktur og arkitektur, der deltakerne skulle plassere bebyggelse og veisystem inn i området, og samtidig best mulig ivareta identifiserte kvaliteter og verdier i landskap, natur og sted. Deltakerne jobbet her med plassering av vei, parkering og infrastruktur, og med å definere en typologi for selve hyttene, tilpasset stedet.

– Det mangler en variasjon av typologier tilpasset stedet som også imøtekommer utbyggers forventninger om arealbruk. I et helhetlig tankesett må vi tenke typologi og bebyggelsesstruktur i sammenheng med landskapets topografi og stedegenhet når vi utvikler fritidsboligområder, sier arkitekt Sindre Berg Bodvar i Troll Arkitektur.

En metodikk – flere løsninger

Hva ble så resultatet av kræsjtesten? Workshopen hadde ikke mål om å finne konkrete løsningsforslag. Tidsramma ga heller ikke rom for å gå i dybden i oppgavene. Variasjonen i løsningsforslagene illustrerer likevel et viktig poeng: Det finnes neppe ett enkelt svar på bærekraftig og helthetlig hytteutvikling. Hvert enkelt utbyggingsområde har sine kvaliteter, hver enkelt utviklingsprosess må ta utgangspunkt i ulike aktører og interesser.

Samtidig kan en stedsuavhengig metodikk nettopp være et verktøy for mer stedstilpasset og bærekraftige løsninger. Deltakere i sesjonen ga positive tilbakemeldinger og vurderer at slike verktøy vil ha nytte i eget utviklingsarbeid, eksempelvis i innsikts- og tidligfase av reguleringsplanarbeid.

Hva nå? Spredning og samarbeid om kunnskaps- og verktøyutvikling

Det finnes etter hvert mange piloter og prosjekter i bærekraftig fritidsbolig- og hytteutvikling, og det er et stort behov for deling av kunnskap, erfaringer og verktøy. Nasjonalparken Næringshage er en av flere aktører som jobber aktivt med dette. Nylig har næringshagen startet arbeid med utvikling av besøksstrategi for Oppdal, i samspill med Oppdal kommune, Oppdal Næringsforening og Trøndelag fylkeskommune. Her brukes metodikken som utgangspunkt og tilpasses format, ambisjoner og målsetting i prosjektet.

Arbeidet mot en mer bærekraftig fritid er også tenkt å tas videre i Interreg-prosjektet SOURCE, som gjennom piloter og bruk av metodikken skal se på hvordan fritidsboliger kan benyttes som virkemiddel for en mer naturpositiv utvikling. Det innebærer løsninger som ikke bare skal minimere naturinngrep og klimagassutslipp, men bidra til å bygge opp både natur og lokalsamfunn.

– Bærekraft er et sentralt satsningsområde for Nasjonalparken Næringshage og ligger til grunn for alle våre prosjekt. Det er likevel tydelig at vi er nødt til å se lengre enn tiltak som begrenser skade for å kunne ivareta vårt næringsgrunnlag på sikt. Da er vi nødt til å tenke naturen først og bygge opp under aktivitet som spiller på lag med naturen og dens tålegrenser, sier Christina Ekeheien i Nasjonalparken Næringshage.

Også andre næringshager jobber med og samarbeider om temaet. I regi av Buskerud Næringshage pågår det 2-årige prosjektet «Norges mest bærekraftige hyttefelt». Prosjektet samler hytteutviklere, håndverkere, leverandører, grunneiere og arkitekter til et bedriftsnettverk for bærekraftig hytteutvikling i Sigdal. Aktørene i nettverket deltar sammen med Sigdal kommune i en serie på 6 workshops, med mål om å utvikle en veileder. Prosessen bygger nettopp på erfaringer og metodikk fra prosjektet Grønn Fjellhageby i Oppdal og Rennebu.

Buskerud Næringshage jobber også med å etablere et kommunenettverk. Nettverket er åpent og er tenkt å fungere som kunnskapsarena og møteplass for erfaringsdeling for interesserte kommuner som jobber med, og er opptatt av framtidas hytte- og fritidsboligutvikling.

Innledningsvis stilte vi spørsmålene: «hvordan arbeide med bærekraft i hytteutvikling?» og «hvilke verktøy er det behov for?». Vi har her presentert eksempel på initiativ som svarer på dette. Distriktssenteret vil også fremover bidra i kunnskapsutvikling og -deling på feltet. Strategier og verktøy for fremtidens hytte- og fritidsboligkommuner er sentrale temaer for et bærekraftig Distrikts-Norge.