Ved å snu utdanningsløpet og rekruttere motiverte elever til helsefagutdanningen, har Gloppen kommune lykkes med følgende ting:

• å få elever til skolen
• å få helsefagarbeidere til ledige stillinger og vikariater
• å gi flyktninger gode basiskunnskaper i norsk samtidig som de har får en formell utdanning som det er bruk for
• å gi flyktninger et nettverk som kan hjelpe dem med å få jobb

Ledige skoleplasser

Gloppen kommune har en avdeling av Firda Videregående skole som har ledige skoleplasser. Kommunen har bosatt flyktninger i mange år, og lette etter bedre modell for inkludering. Kommunen opplevde ofte at flyktningene flyttet videre etter endt introduksjonskurs fordi de ikke fikk arbeid i Gloppen. Blant de som ble igjen var arbeidsledigheten økende. Det fikk Gloppen til å tenke nytt.

Snur utdanningsløpet – mer praksis enn teori i starten

Kommunen ønsket å rekruttere motiverte flyktninger til å ta en helsefagutdannelse ved Firda Videregående skole. Tradisjonell helsefagutdanning i Norge består av to år med teorifag før en går ut i en to-årig praksis og blir helsefagarbeider. Denne modellen legger lista høyt med tanke på både ferdigheter i norsk språk, og å ha gode studievaner.

I Gloppen kommune så de annerledes på det og valgte en helt annerledes modell. Her fikk innvandrerne som ble tatt opp på studiet to dager med teori og tre dager med praksis fra første uka i skolen. Det ble stort sett undervist i helsefag og norsk på teoridagene, og koblet med praksis fikk elevene en raskere innføring i både språk og fag. Senere i studiet kom de tyngre teorifagene inn på timeplan, men da hadde elevene allerede bedre språkforståelse og studievaner, noe som gjør skolehverdagen enklere.

I tillegg fikk elevene ofte vikariater og helgestillinger på institusjon de hadde praksis, og de timene de jobbet ble regnet inn som praksis i skolen også. Dermed blir den reelle praksisperioden kortere for mange av elevene enn det som er vanlig for elever i samme utdanning.

Nav er med

NAV-leder i Gloppen Øyvind Hervik forteller at følgende prinsipper er nedfelt i samarbeidet mellom partene:

• At alle parter bidrar i finansieringen i utdanningsopplegget.
• At utdanningsløpet tilpasses målgruppen blant annet ved å kombinere teori og praksis fra dag én, og gjennom tett individuell oppfølging av den enkelte.
• At fagbrev sikres på kortest mulig tid gjennom en fleksibel utregning av praksis.
• At Statens Lånekasse godkjenner utdanningsløpet og gir elevene rett til stipend i tillegg til overgangsstønad og intro-midler.

Hervik forteller videre at han mener at det må en mer fleksibel tiltaksforskrift i NAV til for å sikre videre drift.

Kontinuitet

Samarbeidspartnerne mener at tiltaket har vært så vellykket at de ønsker årlige opptak på denne utdanning. Det fordrer imidlertid en mer forutsigbar finansiering og også et samarbeid med andre kommuner. Bare da kan en få et tilstrekkelig elevomfang og praksisplasser til å drive denne utdanningen over tid. Det krever vilje fra alle parter og også faste poster på de kommunale og fylkeskommunale budsjettene.